Møte med forsknings- og utdanningsmiljøer om samarbeidet med Russland

Støre baserte sitt innlegg på disse momentene
(må sjekkes mot fremføringen). 

• Velkommen. Tora Aasland og jeg snakket om hvor viktig samarbeidet om forskning og utdanning med Russland er blitt for begge våre departementer, og at det ville være nyttig med et fellesmøte med institusjonene, for å utveksle erfaringer og tanker om veien videre. Det store fremmøtet her kan tyde på at det var en god idé.
• Norges forhold til Russland bygges videre skritt for skritt. Under president Medvedevs besøk til Norge i forrige måned tok vi flere nye viktige skritt samtidig, og besøket styrket samarbeidet med vår største nabo i nord i vesentlig grad. Jeg tror det er riktig å si at det er blitt lagt til rette for helt nye perspektiver for samarbeid og utvikling: om ressurser, næringsutvikling, arbeidsplasser, kunnskap og velferd.
• Dette er ikke minst synlig gjennom den historiske enigheten som ble oppnådd under statsbesøket om avgrensningen i Barentshavet og Polhavet. Delelinjen var det viktigste utestående spørsmålet i det bilaterale forholdet i 40 år, så dette er en avgjørende milepæl. Men jeg minner om at avtalen må ratifiseres av parlamentene i begge land for å tre i kraft.
• Det ble også inngått en rekke andre avtaler og flere kommer om kort tid. Ett eksempel er enigheten om å inngå en avtale om grenseboerbevis, som vil knytte naboer i grenseområdet tettere sammen. Dette er ledd i et langsiktig arbeid for fri ferdsel, integrasjon og mobilitet i arbeidsmarkedet – kort sagt for at grensen med Russland en gang skal kunne fungere som grensene med Finland og Sverige.
• Viktig også at det ble undertegnet en avtale om samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner, studentutveksling og utveksling av vitenskapelig ansatte, som Kunnskapsdepartementet har ansvaret for på norsk side. Fremtidens verdiskaping er kunnskapsbasert.
• Og kunnskap er navet i regjeringens nordområdesatsing. Vi skal ha som ambisjon å være den ledende kunnskapsnasjonen i nord: Kunnskap om natur, miljø, ressurser, nye og eksisterende næringer, kunnskap om geopolitikk – kunnskap som kan legge grunnlaget for nye næringer og løfte verdiskapingen i etablerte næringer. Og Russlands-kompetanse er selvfølgelig en viktig del av dette. Nordområdesatsingen har økt behovet for kompetanse.
• Nå er oppgaven å gripe de mulighetene som er skapt. Helt siden 1970-tallet har vi f.eks. hatt en meget vellykket, felles fiskeriforvaltning med Russland, og vår dagsorden utvides nå med nye samarbeidsområder – olje og gass er bare ett eksempel – og berøringsflatene blir større.
• Dialog og gjensidig forståelse er den eneste måten å bygge videre på i forholdet vårt til Russland. Et bredt og voksende samarbeid gjør at Norge til enhver tid må ha enda flere dyktige medarbeidere med gode kunnskaper i russisk språk og generell Russlands-kompetanse. Behovet viser seg både i næringslivet og i det offentlige. Om lag 130 norske bedrifter har i dag virksomhet i Russland og det er en positiv utvikling. Lite tyder på at behovet vil bli mindre i fremtiden. Når vi styrker kunnskapen, styrker vi også et stabilt og godt naboskap med Russland.