Høyres gamle samfunnsmodell. Debatten om den norske velferdsmodellen

Høyres Bent Høie er befriende klar i sin replikk til meg 15.09.10 på at Høyre ikke ser poenget med de universelle velferdsordningene. Han «tror ikke» at det er viktig for å sikre oppslutning om velferdsstaten at alle opplever å få igjen for skatten de betaler, i stedet mener han at det som «kan svekke vår vilje til å bidra til fellesskapet er at vi ser at staten ikke klarer å hjelpe de som trenger det mest».

Jeg er enig i at fellesskapet skal ha fokus på å hjelpe de som trenger det mest. For å lykkes med dette mener jeg vi må slå ring rundt bærebjelken i vår velferdsstat, nemlig at en kjerne av tilbud går til alle – og er betalt av alle. Høie mener tydeligvis at en gruppe blant oss ikke behøver å få noe igjen for skatten de betaler, og at de gjerne vil fortsette å betale bare det kommer hjelp til de aller fattigste.

I USA har vi sett hvordan den amerikanske middelklassen, den som i hovedsak avgjør valg, betaler skatt uten å oppleve at de får så mye igjen. De må betale dyre helseforsikringer, skolepenger for barna og spare til egen pensjon for å få det velferdstilbudet de ønsker. Det er ikke tilstrekkelig at skattepenger går til de aller fattigste. Skattenivået er riktignok ikke så høyt. Men fattigdomsproblemene blir deretter, langt dypere og mer omfattende enn dem vi må håndtere her hjemme.

Et yndlingstema for Høyre er at vi i Ap mener samfunnskaken er bakt en gang for alle. Det er en underlig påstand fra et opplyst parti som ikke kan unnlate å se at vår felles kake har vokst betydelig fra år til år, også gjennom år med finanskrise. At vi har et felles eierskap til at velferdstilbud er der for alle og betalt av alle, er en sterk forsikring for nye utfordringer.

Min visjon er å sikre sterke og nyskapende fellesskapsløsninger, en bærekraftig felleskapsfinansiering og et kontinuerlig fokus på hvordan vi kan løse oppgaver bedre. Jeg tror ikke det er engasjementet for å redusere ventetider på sykehus, styrke barnevernet, rusomsorgen og skolen som skiller Høies og mitt syn på et godt samfunn. Hovedforskjellen er hvordan vi mener hovedretningen for samfunnsmodellen skal se ut. Den norske modellen kom som et svar på en høyremodell som ikke løste samfunnets sosiale problemer. Det er en ærlig sak å ønske seg tilbake til en tid med mindre fellesskapsløsninger og tilbake til en mer behovsprøvet sosialstat. Men moderne er det ikke.