Presentasjon av statsbudsjettet og status for Regjeringens satsning på nordområdene

Nedenfor er noen hovedpunkter fra talen

Se nettTV-opptak (lenke nederst) for hele talen

 

 

• Regjeringen fortsetter å satse nordover og øker midlene med 15 % til 1,2 milliarder.

• Det er en svak innstramming i det statsbudsjettet regjeringen legger fram i dag. Vi har brukt mer penger de siste to årene pga finanskrisen, dette må vi justere ned.

• Selv om Norge har klart seg veldig godt gjennom finanskrisen, så er det mange land i Europa som har stor problemer.

• Vi har kontroll på økonomi, arbeidsledighet og verdiskapning. Dette står i stor kontrast til landene rundt oss, og det gjenspeiler seg også i nordområdesatsningen, sier Gahr Støre.

• Globale endringer. Påvirkningen fra nye aktører i øst og i sør, hvor også land som Kina, India, Brasil og Sør Afrika spiller en viktigere politisk rolle i nordområdene: Flere og flere ser mot nord. Det er ikke bare et norsk anliggende, men vi skal være førende.

• Nordområdesatsningen står seg i tiden. Miljøtiltak og klimapolitikk er viktig. NTP går som planlagt og det blir Broa prosjekt i Narvik. Helseforetakene får økt bevilgningene, noe som medfører 91 millioner mer til helse i Nordland. Det skal bygges nye omsorgsboliger for enslige mindreårige asylsøkere og samhandlingsreformen følges opp med en halv milliard kroner.

• Nordområdene er en satsning for hele Norge. Det betyr at vi må mobilisere hele landet. Mer penger til forskning, tilstedeværelse på viktige arenaer og ha best kunnskap.

• Åpningen av Nordøstpassasjen bil påvirke havnebyene i Nord-Norge betraktelig.

*****

• Nordland går foran med et godt eksempel. Jeg er imponert over fylkets nordområdestrategi, som dere vedtok i fylkestinget i april i år – den er et veldig godt grunnlag for videre samarbeid og utvikling.

• En av utfordringene nå er å jobbe mer på tvers. Vi må lete etter de gode partnerskapene, mellom offentlig og privat, over landegrensene, over fylkesgrensene, over sektorgrensene. Ikke alle de grepene vi gjør for å effektivisere innsatsen trenger å koste penger; noen samordningsgrep kan til å med være besparende og frigjøre midler.

• 2010 vil alltid bli stående som et spesielt år for utviklingen i nord: Delelinjeavtalen. Klarhet og forutsigbarhet og dermed enda bedre muligheter for å utvikle samarbeidet med Russland. Dette er naturligvis viktig ikke bare for Øst-Finnmark, men for hele landsdelen og hele landet.

• Når vi utvikler samarbeidet med Russland, er det ikke bare geografisk nærhet, men kunnskap og kompetanse som er våre fortrinn. Vi trenger avansert teknologi, men også språk, landkunnskap, administrasjon og økonomi. Når det gjelder å utvikle samarbeidet med Russland på disse feltene, har Høgskolen i Bodø og Nordområdesenteret gjort et imponerende pionerarbeid. Bodø er i dag det miljøet i Norge som har flest studenter fra Russland, og som også sender flest studenter til Russland.

• I Revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble Bodø tilgodesett med 80 nye studieplasser, hvorav 10 særskilt knyttet til nordområdesatsingen, og Bodø fikk tildelt 25 av 100 plasser for desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning i nord. Dette vil videreføres i 2011. I tillegg foreslår vi bevilgninger til 65 nye studieplasser ved Høgskolen i Bodø fra 2011 – 20 innenfor lærerutdanning (logopedi) og 45 frie studieplasser.

• Dette er en liten del av nordområdebudsjettet som vi nå har lagt fram. Om vi lykkes med nordområdesatsingen, så kan ikke det måles bare i kroner og øre. Likevel et poeng: bevilgningene til særskilte tiltak for å følge opp nordområdestrategien øker fra 1,03 milliarder til 1,2 milliarder kroner.

• Noen av det som kanskje er særlig interessant for Nordland:

• Nordland deltar i fire av de fem prosjektene under Forskningsløft Nord som gjelder arktisk teknologi og reiseliv (verdiskaping for turister, reiselivsnæringen og destinasjoner, Jordobservasjon, Avfallshåndtering, Kaldt klimateknologi, Sensorteknologi). Vi setter av 35 millioner til disse prosjektene i 2011, slik at det blir 175 millioner over fem år.

• Innen geologisk kartlegging er det mye ugjort. I tråd med prioriteringene i ”Nye byggesteiner i nord” setter vi av 25 millioner til dette, til et program som vil ha en total kostnadsramme for 2011-15 på 105 millioner.

• Grunnleggende data om naturmiljøet er nødvendig for forvaltningens vurdering av arealbruk og tilrettelegging for ulike næringsaktiviteter i havområdene. For 2011 legges det opp til totalt 52,4 millioner til kartlegging over MAREANO-programmet.

• Utenriksdepartementets samlede bevilgninger til nordområdetiltak (Barents 2020, atomsikkerhet, arktisk samarbeid) og prosjektsamarbeid med Russland vil øke til 249 millioner. Dette gir oss mulighet til å imøtekomme flere søknader og gi fødselshjelp til flere prosjekter og tiltak med såkornsmidler. Nå trengs det flere gode ideer og vi ser frem til en nær dialog om dette.

• Kommunikasjoner og infrastruktur er noe som opptar alle. Tiltakene i Nasjonal transportplan blir gjennomført. Og i forbindelse med revideringen av NTP vil det neste år bli fremlagt en studie spesielt om behovene i nord.

• Kommunikasjoner: ikke bare nord-sør, men også øst-vest. Når det gjelder næringsutvikling og verdiskaping har vi i nordområdearbeidet i den senere tid fått et fornyet fokus ikke bare på Russland, men også Sverige og Finland: Blant annet industriutviklingen, særlig innen bergverk, i Nord-Sverige og Nord-Finland, skaper nye samarbeidsmuligheter. Det er tankevekkende at mens andre jernbanealternativer har vært utredet i årevis, dukker det nå opp nye forslag basert på fremtidig behov for uttransportering av malm. Nordland har spesielle forutsetninger for samarbeid med våre nordiske naboer. Perspektivene når det gjelder kobling av gass og malm er også et av de spennende områdene som engasjerer våre nordiske naboer.

• ”Nye byggesteiner” er fortsatt regjeringens ”arbeidsplattform” for nordområdesatsingen de nærmeste årene, men vi må ha en vurdering av retningen. Denne lille trykksaken ”Nordområdesatsingen. Status oktober 2010” viser hvor vi står når det gjelder å følge opp de sju strategiske satsingsområdene i ”Nye byggesteiner”. Eksempler: Senter for klima og miljø, nytt polarforskningsprogram, BarentsWatch, isgående forskningsfartøy, styrket sjøsikkerhet, marin bioprospektering og romrelatert infrastruktur.

• Vi tar sikte på å fremlegge en melding til Stortinget om nordområdepolitikken før sommeren 2011. Der vil vi fokusere særlig på de utenrikspolitiske aspekter, og skissere sammenhenger mellom de store endringene vi ser omkring oss i den videre arktiske regionen og den måten vi arbeider på nasjonalt. Vi må huske: Det er det grunnlaget vi skaper i vår egen nordlige landsdel som gir oss troverdighet og gjennomslag for våre synspunkter på den internasjonale arena.

*****

Opptak av hele talen (Fylkestingets nett-TV)

Nordland fylkeskommune