Situasjonen i Sudan noen uker før folkeavstemningen i sør

Jeg takker for en helt fersk rapport om situasjonen i Sør-Sudan noen uker før en historisk folkeavstemning. Jeg vil lese den med stor interesse.

Flyktninghjelpen har gjennom året vist til flere viktige problemstillinger knyttet til situasjonen i Sør-Sudan, og kommer også med viktige innspill rett før folkeavstemningen 9. januar neste år. Jeg vil også takke Flyktninghjelpen for den jobben de gjør i Sudan, bl.a. gjennom rammeavtalen med UD og gjennom Norcap-systemet.  

Det er mange mulige scenarioer over hva som kan skje i Sudan etter 9. januar neste år, alt fra en forsiktig optimisme og fødselen av en ny stat i Afrika til et ”worst case scenario” og utbrudd av ny krig. Hva som blir realiteten er fortsatt usikkert.- Folkeavstemningen ser ut til å gå som planlagt og velgerregistreringen har tross alt gått ganske bra. Det vi alle kan være enig om er viktigheten av å forebygge konflikt og unngå ytterligere forverring av den humanitære situasjonen.  

Dette en svært kompleks agenda, De humanitære behovene er nå store. Det samme er utfordringene vi som givere står overfor, sammen med våre partnere innen FN og NGO-miljøet. Vi må bidra med kortsiktig støtte i en kritisk situasjon, samtidig som vi må sørge for langsiktig utvikling. Men vi må også være fleksible og i stand til å handle raskt hvis forholdene endrer seg til det verre i de få ukene frem mot folkeavstemningen. 

Sudan er et viktig land for norsk engasjementspolitikk. Utviklingsminister Solheim har besøkt Sudan to ganger i 2010, utenriksminister Støre var der i juni og statssekretær Barth Eide er i Sudan i disse dager.

Vi har lenge vært aktive bidragsytere til fredsprosessen og gjennomføring av fredsavtalen. Vi har et betydelig humanitært engasjement og bidrar med omfattende bistandsmidler. I 2008 forpliktet Norge seg til å gi NOK 2,5 milliarder over en fireårsperiode til Sudan – og dette er en lovnad vi har intensjoner om å holde.

Årlig utbetaler vi NOK 650 millioner med følgende fordeling: 1/3 til humanitær innsats og 2/3 til overgangsbistand/langsiktig bistand. Hovedandelen av disse midlene går til Sør-Sudan. Sør- Sudan er også indirekte mottaker av norske midler, deriblant via FNs nødhjelpsfond (CERF) som Norge er en av de største bidragsyterne til.

Fredsprosessen
Vi er enig i at situasjonen i Sudan er svært vanskelig, og det er fortsatt mange uløste spørsmål knyttet til fredsprosessen, det være seg statsborgerskap, grenser, olje, valuta, økonomisk samarbeid, gjeld, sikkerhet osv. Denne prosessen ledes nå av tidligere president i Sør-Afrika, Mbeki, som har fått et mandat av Den afrikanske union (AU) til å forestå forhandlinger mellom partene. 

Fredsprosessen i Sudan er inne i en meget krevende sluttfase. Flere vanskelige spørsmål gjenstår – som partene må bli enige om før folkeavstemningen, og som vil sette krav til godt lederskap både i Nord og Sør. Vi er ikke naive når det gjelder de utfordringene som forligger. Det er en mulighet for at prosessen vil kunne komme til å bryte sammen og at en ny konflikt kan bryte ut, men jeg vil likevel advare mot å overdrive faren for et slikt sammenbrudd, fordi partene faktisk sitter sammen og diskuterer meget krevende spørsmål. I går og i dag har det f.eks. vært møter i Juba mellom forhandlingslederne på hver side, og selv om det ikke er oppnådd enighet om utestående spørsmål er partene i en aktiv forhandlingssituasjon. 

Norge arbeider meget aktivt, også i nært samarbeid med troikalandene (USA og Storbritannia), for å holde fredsprosessen på skinner. Vi holder nær kontakt med partene både i Nord og Sør, og støtter og samarbeider tett med AU/Mbeki i rollen som pådriver for prosessen. Fra norsk side arbeider vi for å bidra til at fredsavtalen blir gjennomført innen de tidsfrister som ligger i avtalen. Dette er også noe av det viktigste vi kan gjøre for - på lengre sikt - å forebygge ytterligere forverring av den humanitære situasjonen i Sør. 

Den humanitære situasjonen 
Folkeavstemmingen til neste år kan føre til et flertall for løsrivelse av Sør-Sudan og etablering av en ny stat i Afrika.  Migrasjon vil forekomme, uten at det er mulig å tallfeste hvor mange som vil forflytte seg mellom nord og sør. FN (OCHA) overvåker situasjonen og rapporterer i dag om at mer enn 53.000 personer har forlatt Nord-Sudan og krysset grensen til Sør siden 1. november.

For Norge er det viktig at tilbakevending av flyktninger og internt fordrevne skjer frivillig. Regjeringen i nord og sør har et ansvar å tilrettelegge for frivillige løsninger og beskytte sivilbefolkningen. Norge bidrar til at det etableres en humanitær beredskap ”på bakken” som kan gi den nødvendige assistanse og beskyttelse til befolkningen i Sudan. FN har nylig bedt giverne om å støtte beredskapslagring av mat og øvrig nødhjelpsutstyr. Kostnadene er USD 63.3 millioner og Norge har bidratt med NOK 30 millioner. Appellen er nå nærmest fullfinansiert. Dette er viktig. 

Det som er klart er at en ytterligere økning av tilbakevendte flyktninger fra nord og naboland til sør vil gi store utfordringer. På kort sikt er det viktig med et beredskapsapparat som kan håndtere frivillig retur og tilrettelegge for første fase av reintegrering. 

En god nyhet er at matproduksjonen i Sør-Sudan i 2010 viser en klar økning fra 2009. Totalantallet personer som i løpet av året vil være avhengige av matutdeling vil ventelig synke fra 4,3 til 1,5 millioner. Situasjonen er imidlertid usikker og vil bl.a. avhenge av hvor mange internt fordrevne som vil returnere fra Nord-Sudan.

Den største utfordringen er likevel å etablere bærekraftige løsninger for permanent gjenbosetting. Her blir det nødvendig med en helhetlig tenking som inkluderer sikkerhet, fred/forsoningstiltak og integrering av tilbakevendte i den langsiktige bistanden. Norge ser for seg et langsiktig engasjement i sør. 

Sikkerhetssituasjonen
Sikkerhetssituasjonen, ikke minst i Sør, er bekymringsfull, og Norge sammen med øvrige partnere, følger nøye med i utviklingen. Det er imidlertid verdt å merke seg at mens mange spådde – og fryktet – at sikkerhetssituasjonen ville forverres i forbindelse med velgerregistreringen før jul har ikke dette skjedd i nevneverdig grad. Tvert om har det den siste tiden vært en roligere periode, noe som også FN-tall bekrefter. Returstrømmen av flyktninger sørover er imidlertid økende dag for dag og dette setter også press på sikkerhetssituasjonen. Situasjonen er meget labil og det er viktig at myndighetene i Sør setter inn tiltak og tar ansvar.

Fra norsk side tar vi sikkerhetssituasjon opp jevnlig med myndighetene i Sør og i Nord – senest under utviklingsminister Solheims besøk i oktober og i forbindelse med med at statssekretær Barth Eide i disse dager er i Sudan, inkludert et feltbesøk for å se nettopp på retursituasjonen og sikkerhetssituasjonen i Sør. 

Norge støtter aktivt opp om FN-styrken Unmis. I forbindelse med fornyelse av Unmis’ mandat i Sikkerhetsrådet i april i år, var det fra norsk side viktig å styrke Unmis’ mandat for å beskytte sivile. Fra norsk side er støtte, både økonomisk og faglig, til politiopplæring i Sør et hovedbidrag inn i denne problemstillingen. Et hovedtema under Barth Eides besøk er å se på Unmis’ rolle etter en eventuell løsrivelse for Sør-Sudan. 

Langsiktig bistandsinnsats
Norge har et omfattende langsiktig bistandsprogram rettet mot Sudan. Fra norsk side vil vi fortsette å engasjere oss både i nord og i sør, også etter avslutningen på CPA-prosessen. Hovedformålet med denne bistanden er å bygge opp om fredsprosessen i Sudan og å sikre kapasitetsbygging i Sør. Etter folkeavstemningen i Sør står vi muligens over for to land i Sudan, og jeg imøteser en debatt om hvordan internasjonal bistand til et Sør-Sudan og et Nord-Sudan kan gjøres mer effektiv og i større grad stimulere til egeninnsats både på kort og lang sikt, ikke minst med tanke på at disse to landene skal leve i fred med hverandre i overskuelig fremtid og samtidig er helt og fullt økonomisk avhengig av hverandre.

Avklaring av de viktigste spørsmål mellom partene i Sudan knyttet til post-2011spørsmål vil være avgjørende for framtidig fred og utvikling i Sudan. Norge er opptatt av å forebygge. Ett av de vanskeligste spørsmål som partene må bli enige om, er den videre samarbeid innen oljesektoren og fordeling av oljeinntekter mellom Nord og Sør. Norge er allerede involvert i dette arbeidet. Begge parter har vist interesse for å ta i mot norsk teknisk ekspertise i forbindelse med forhandlingene rundt dette. Norge har allerede bidratt til å legge et solid grunnlag for konstruktive forhandlinger gjennom kapasitetsbygging og ved å gjennomføre seminarer for partene i både Nord og Sør om aktuelle problemstillinger.