Innledning ved lansering av Human Development Report 2010 fra UNDP

Støre baserte seg på et utvalg av disse momentene i sin presentasjon 

• Menneskelig utvikling handler om langt mer enn penger. Det handler om politisk vilje i de enkelte landene og om langsiktig engasjement fra verdenssamfunnet side. Denne rapporten gir ny næring til debatten om utviklingsmodeller og den bidrar kanskje ikke nødvendigvis til å skape større etterspørsel etter en vestlig modell.
• UNDP har i 20 år rapportert om menneskelig utvikling og årets rapport ser på de langsiktige endringene i hvert enkelt land: Hvordan innbyggerne lever og hvilke muligheter de har. Rapporten retter samtidig søkelys på skjev fordeling av inntekter og tilbud innen helse og utdanning. Med utgangspunkt i finanskrisen stilles det også spørsmål om dagens utvikling er bærekraftig.
• Nøkkelen til menneskelig utvikling ligger i en mer rettferdig fordeling. Dette gjelder både for hvert enkelt land og i forholdet mellom nord og sør. Vi ser at de landene som ligger lavt på utdanning og helse også er landene med størst skjev fordeling av godene. En skjev fordeling mellom menn og kvinner er til hinder for menneskelig utvikling. Her kreves det politisk vilje til en rettferdig fordeling av fellesgoder som helse og skole.
• Samtidig: grunn til å glede seg over de langsiktige, positive endringene i de aller fleste menneskers levekår og valgmuligheter siden UNDP begynte rapporteringen (for 20 år siden). De siste 20 årene har mennesker verden over blitt friskere, bedre utdannet og rikere.
• Norge ligger fortsatt på topp av UNDPs indeks for menneskelig utvikling, med en forventet levealder over 80 år, et godt utdanningstilbud til alle og høy inntekt per innbygger. Resultatet av en langsiktig fordelingspolitikk med sterk satsning på skole og helse. Samtidig er Norges rangering del av et positiv global utvikling. Det er selvfølgelig hyggelig at Norge rangeres som nr. 1, men vi må ikke miste av syne de store forskjellene i levekår og valgmuligheter blant verdens land som statistikken synliggjør. Vi må rette fokuset mot dem som ligger nederst på listen og hva vi kan gjøre for heve dem. En av de viktigste globale oppgavene vi står overfor, er å arbeide for bærekraftig vekst og en mer rettferdig fordeling.
• Av de 135 landene som er med i utvalget for 1970–2010, er det bare tre – Den demokratiske republikken Kongo, Zambia og Zimbabwe – som har gått tilbake i menneskelig utvikling siden 1970. Aids-epidemien i Afrika sør for Sahara har også hemmet menneskelig utvikling.
• Landene som har forbedret verdien eller rangeringen sin mest, omfatter fremvoksende økonomier som Kina, Indonesia og Sør-Korea. Men også Nepal, Oman og Tunisia har gjort store fremskritt i menneskelig utvikling, uten tilsvarende økonomisk vekst.
• Rapporten sår tvil om allmenn inntektsvekst er nok til å fremme helse og utdanning i land med lave og middels indeksverdier. Flere land har forbedret situasjonen innenfor helse og utdanning med svært lave kostnader, takket være politisk vilje og teknologiske nyskapninger.
• Land med lav verdi for menneskelig utvikling har generelt sett mer skjev fordeling på flere områder og dermed større nedgang i den menneskelige utviklingen. Innbyggerne i Namibia mistet 44 prosent, i Den sentralafrikanske republikk 42 prosent og i Haiti 41 prosent på grunn av skjev fordeling. Dette forsterkes av en skjevhet mellom kjønnene.
• Erfaringene med tusenårsmålene har vist at politisk vilje og nasjonal ressursmobilisering er avgjørende for å øke innbyggernes levekår og valgmuligheter.
• Landene med størst utvikling ser ikke nødvendigvis til Vesten når de henter inspirasjon, noe som også viser at dette heller ikke er nødvendig for å gjøre det bra. Mye bistand kan kanskje også ha bidratt til å holde noen land tilbake – og dermed ikke fremmet utvikling. Men her vil jeg hevde at det er en type bistand som ikke Norge i noen særlig grad har vært involvert i. Det er en stor svakhet ved Indeksen for menneskelig utvikling (HDI) at den ikke tar hensyn til politiske faktorer, som for eksempel undertrykking og manglende fordeling av goder.