Velferd til alle

En viktig bunnplanke i vår velferdsmodell har vært at vi tilbys universelle tilbud til høy kvalitet. Tilbud til alle – finansiert av alle – er en viktig del av limet i det norske samfunnet. Høyres talsmenn sier at velferdsstaten først skal hjelpe de som trenger det mest, deretter de som kan klare seg selv. Veien er da kort til å konkludere med økt innslag av behovsprøving, eller som Nicolai Astrup sier, at «folk skal klare seg av egen kraft». Egen kraft blir lett til egne penger. Da er overgangen kort fra den universelle velferdsstaten til den selektive sosialstaten.

Videre må tjenestene ha høy kvalitet. Det forventer befolkningen i Norge. Svikter kvaliteten, vil stadig flere se seg om etter andre løsninger. Målt etter de aller fleste standarder mottar vi tjenester av høy kvalitet i Norge. Meningsmålinger viser at vi er gjennomgående tilfredse med tjenestene. Høyres mantra er at offentlige tjenester henger etter. Og kuren mot ondet, enten det er innen helse, utdanning eller eldreomsorg, er å slippe til private og mer marked. Det vil også bli en naturlig konsekvens av partiets løfte om nye store skattekutt.

Velferdsstaten er et prosjekt med dype verdipolitiske røtter. Samtidig har velferdsstaten vist en pragmatisk holdning til hvordan vi løser oppgavene. Jeg har ikke noen ideologisk motstand mot privat deltakelse i løsning av velferdsoppgaver. De private innslagene er da også mange – og de kan bli flere, ikke minst ved å engasjere frivillig og ideell sektor langt sterkere i løsning av oppgaver der de har spesielle fortrinn.

Når jeg er skeptisk til Høyre og Frps privatiseringsiver, er det fordi jeg mener det samlet sett vil gi dårligere tilbud, det vil øke forskjellene og lett bli mer ressurskrevende når det stikkes kommersielle sugerør i felleskassa. Siv Jensen har lovet at med Frp i regjering skal det bli markedstenkning på alle nivåer. Det er ærlig tale. Men løsning av de tyngste velferds- og omsorgsoppgavene egner seg dårlig til markedstenkning. Et åpent marked for løsning av lovregulerte tjenester vil kreve et betydelig byråkrati for kontroll og innsyn. I store deler av landet vil det ikke være tilbydere nok til å sikre reell konkurranse om anbud. Kommersielle aktører vil alltid se etter marginer for å ta ut fortjeneste. Det er ikke kritikkverdig. Men det er dårlig egnet i løsningen av tunge velferdsoppgaver.

Den mørkeblå visjonen vil rokke ved bunnplanken i velferdsstaten, nemlig å sikre universelle tjenester av høy kvalitet. En storstilt privatisering vil føre til en todeling av velferdsstaten, et større innslag av betalingskrav og dermed større forskjeller. Med større egenbetaling svekker vi viljen til fellesfinansiering – for hvorfor skal jeg betale skatt hvis jeg skal betale mer av egen lomme for de tjenestene jeg trenger?

Høyre mener Ap har allergi mot private løsninger. Det er feil. Men vi er skeptiske når slike løsninger ikke styrker velferden, men gir rom for økte forskjeller og dermed lavere samfunnstillit. Derimot bør vi kunne utlyse mer kreativitet i å engasjere frivillig sektor, som har spilt og kan spille en viktig rolle i å sikre et godt og mangfoldig tilbud.

Her har både Høyre og Frp noe å svare for. H/Frp-byrådet i Oslo snakker om «private», men fjerner samtidig ideelle organisasjoner til fordel for kommersielle. Byrådet snakker om «mangfold». Men mangfoldet er blitt svekket fordi de frivillige og ideelle er blitt skviset ut. I dag har Oslo færre private aktører og et mindre variert tilbud til de eldre enn noen gang. De frivillige opplever det som vanskelig å drive videre når fokus så ensidig settes på pris og lønnsomhet, og mindre på kvalitet og individer. Det hører med at disse sykehjemmene år etter år har skåret høyest på brukerundersøkelser.

Vi må ha et løpende fokus på muligheter til forbedringer, også i måten vi organiserer og utfører de tyngste oppgavene. Vi kan heller ikke vente at fellesskapet kan påta seg alle mulige oppgaver i fremtiden. Derfor må vi ha evne og vilje til å prioritere. Ap og den rødgrønne regjeringen har prioritert velferd fremfor skattekutt. Vi har prioritert full barnehagedekning, å reformere helsevesenet gjennom samhandlingsreformen og en storstilt satsing på utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Bygget på visjonen om tilbud til alle av høy kvalitet – for alle og betalt av alle.