Samtale om Kavli-prisene og om vitenskap og utenrikspolitikk

Momenter/hovedpunkter fra utenriksminister Jonas Gahr Støres ord

 

·         Forskning er ikke bare vitenskap, men også politikk. Vitenskapen kan også være som ”en nyttig tjener for Norges sak”. Eksempel: Da Norge forsvarte hvalfangsten med vitenskapen som argument/med vitenskapelig tilnærming. Den vitenskapelige forankring.

 

·         Vitenskapelige argumenter også viktig f.eks. i nordområdesatsingen. Eksempel: utraderingen av tjuvfisket av torsk. Forskerne har levert kunnskaper om bestand og kvoter og utvikling som gjør at politikerne kan handle. At den kunnskapen er forankret upolitisk mellom forskernettverk på norsk og russisk side, gjør det mulig.

 

·         De fleste vitenskapspersoner har ikke noen politisk agenda, annet enn at vitenskapelige resultater skal brukes på en forsvarlig og korrekt måte. Men: forskere har ofte et stort internasjonalt nettverk, noe som gjør at veien til sentrale beslutningstakere kan være kort. Eksempel: Forskernettverk og vitenskapelige rådgivere til myndighetene i USA, UK eller Kina.

 

·         På den måten: Vitenskapspersoner kan åpne noen dører, særlig i de tilfeller der dører kan være lukket av politiske grunner. Mange vitenskapspersoner har også en ”misjon” om å få til en internasjonal forståelse på tvers av politiske barrierer og nasjonale grenser.

 

·         Om klimadebatten/klimasaken: Drevet frem av ny viten. Jeg er bekymret for hvordan klimaskeptikerne bruker enhver tvil om forskningsresultater. En parallell her: Hvordan tobakksgigantene forsøkte å så tvil om tobakkens kreftfremkallende egenskaper. Krysspress. Boken ”Merchants of Doubt”.

 

·         Når folk hører hva forskerne sier om f.eks. havstigning og sier at ”det er vel å ta litt hardt i”, så er det heller min erfaring at forskerne som oftest er svært varsomme – og at de ikke tar nok i.

 

·         Det er også viktig at vitenskapsfolk forstår det politiske klimaet. Politikere må ha mot til å ta upopulære beslutninger. Forskere har en etisk forpliktelse til noen ganger å si kraftig ifra. Må ikke unnlate å fortelle verden hva de vitenskapelige konklusjoner er.

 

·         Men: En sammenblanding mellom vitenskap og politikk gir dårlig vitenskap – og dårlig politikk.

 

·         Kavli-prisene skaper publisitet om grunnleggende langsiktig forskning og kan gjøre det lettere for det politiske system å argumentere for forskning. Fra et norsk perspektiv er dette veldig bra for Norges omdømme.