Forord til WHO-strategi for norsk styremedlemskap 2010-2013

En sterk Verdens Helseorganisasjon (WHO) som har et klart mandat og den nødvendige autoritet og legitimitet til å utføre sine roller, er i alle medlemslandenes interesse.  

Vi må gjøre WHO i stand til å møte det tjueførste århundrets utfordringer:  

Utvikling av gode nasjonale helsesystemer, styrket kapasitet til forebygging og krafttak mot fattigdommens ledende sykdommer. Tilgang til helsepersonell utfordrer helsesystemene våre. Nær sagt alle land vil oppleve knapphet. Den globale sykdomsbyrden er i endring. Utjevning av sosiale helseforskjeller krever bredt samarbeid. Sårbarhet og sikkerhet på helseområdet er vevd sammen med tradisjonelle sikkerhetsutfordringer og dermed en del av utenrikspolitikken. 

Norsk innsats i WHO skal baseres på viktige prinsipper som respekt for menneskerettigheter, demokratiutvikling, likestilling og bekjempelse av fattigdom. 

WHO-strategien fastsetter Norges overordnede mål og prioriteringer i arbeidet i styreperioden 2010-2013. Styremedlemskapet gir oss muligheter til å øve innflytelse på og ta et medansvar for at WHO lykkes og styrkes. Vi ønsker å bruke medlemskapet til å bidra til at WHOs rolle som ledende normativ organisasjon for global helse styrkes. Målsettingen videre er tilgang til nødvendige helsetjenester og bedre helse for alle. 

Gjennom styrevervet vil vi bidra til utbygging av universell tilgang til helsetjenester basert på den grunnleggende retten til helsetjenester for alle gjennom helsefremmende livsbetingelser og styrking av helsesystemer.

Også for å ivareta norsk folkehelse er et godt utbygd og åpent internasjonalt helsesamarbeid er viktig. Dette gjelder både overfor våre nærområder så vel som globalt. Vi vet at dårlig helse like mye er en årsak til fattigdom som en konsekvens av fattigdom, og vi kjenner sammenhengen mellom helsetjenester, god helse og velstand. 

Dette understreker nødvendigheten av å satse på utvikling av helsesystemer, herunder primærhelsetjenesten, for å oppnå likhet og god helse for alle. Vi har lært disse sammenhengene i Norge – og nå må vi bidra til at andre kan dra nytte av lærdommen.