Hvorfor sulter de igjen?

Sist fredag besøkte jeg Somalias hovedstad, Mogadishu. I slutten av august var jeg i flyktningleire i Kenya og Etiopia. Synet av avmagrede treåringer som veier like lite som nyfødte babyer i Norge, er hjerteskjærende. 

Bildet av den lille jenta som knapt har kjøtt på kroppen, brenner seg fast på netthinna mi.

Mødre forteller umenneskelige historier om barn som legges igjen på veien til leirene for å dø. De forteller om familiemedlemmer som er drept av under flukten. Noen er voldtatt på veien. Andre har solgt sine siste kuer for å få penger til å redde ungene ut. 

Flere enn 12 millioner mennesker har lite mat som følge av tørken på Afrikas horn. Hele regionen er rammet. Det inkluderer deler av land som Etiopia, Kenya, Eritrea, Uganda og Somalia. Men nok en gang er det befolkningen i Somalia som påføres de største lidelsene. I fem distrikter i Sør-Somalia har FN erklært hungersnød og flere områder står nå fare for å følge etter. Bare i Sør-Somalia frykter FN at 640.000 barn er akutt underernærte. Det er flere mennesker enn det bor i hele Oslo. 

I de to siste regntidene kom det for lite regn. Dette har igjen ført til tørke. Avlingene reduseres, husdyrene får for lite vann og mat koster tre ganger så mye. 

Befolkningen på Afrikas horn er vant med tørre perioder. Mange er nomader og flytter på seg eller slakter dyr når tørken kommer. At det også denne gangen er Somalia som rammes hardest, er ikke tilfeldig. 

Konflikten i Somalia har pågått siden 1989. Den har gjort lokalsamfunnene sårbare, selv for klimavariasjoner. Somalia har i realiteten ikke hatt en fungerende stat på over 20 år. Dette har ført til at det er vanskelig å nå ut til de som lider. Det er også vanskelig å forebygge krisen gjennom å styrke den lokale motstandskraft mot tørken.

Situasjonen er verst i de deler av Sør-Somalia hvor opprørsbevegelsen Al Shabaab har kontrollen. Al Shabaab har gjennom flere år nektet FN og andre humanitære organisasjoner å hjelpe folk som trenger det. De har ikke fått lov til å dele ut mat, bygge skoler, sykehus eller hjelpe til med landbruk.

Det viktigste vi kan gjøre nå er å prøve å nå ut til dem som igjen er hardest rammet. Målet er å hjelpe folk inne i Somalia. Ellers skaper vi et langvarig flyktningproblem. Har folk reist, er det heller ingen som kan så korn og dermed skaffe mat når regnet kommer.

Noen få som Røde Kors, FNs barneorganisasjon (Unicef) og Flyktninghjelpen, har tilgang til noen av områdene som Al Shabaab kontrollerer. Hjelpearbeiderne i Somalia fortalte oss at det nå kommer færre utmagrede flyktninger til Mogadishu. Til leirene i Kenya og Etiopia kommer det nå også færre kvinner, barn og menn. Vi vet ennå ikke sikkert grunnen. Men det er håp om at det skyldes at hjelp heldigvis når fram inne i Somalia. 

Verden er bedre rustet til å håndtere slike kriser nå enn da kjente artister samlet inn penger gjennom Band Aid i 1984. Det ble varslet om en mulig katastrofe allerede i oktober i fjor. Norge planla allerede før jul å avsette ekstra penger til landene som er rammet øst i Afrika. I februar i år hadde vi allerede utbetalt 210 millioner kroner. Nylig ga vi mer penger, og har til sammen gitt over 600 millioner kroner til nødhjelp. 

Varmere klima vil bety oftere og mer intens tørke. Men tørke trenger ikke bety sult. I Etiopia fikk vi orientering om mye av det som gjøres for å mobilisere folk. Landet er mye mindre rammet enn Somalia. Det bores brønner. Bønder går sammen og bygger vanningsanlegg. Veier og kornlagre gjør det lettere å få fram mat i en krise. Kornsorter som tåler tørke blir introdusert. Støtte til å tilpasse seg klimaendringene blir stadig viktigere i norsk bistand. 

Befolkningen i Somalia trenger mer nødhjelp, men framfor alt fred og en fungerende stat som kan ivareta befolkningens grunnleggende behov. De trenger sikkerhet, ernæring, helse og utdanning og noen som kan sette i gang nødvendige tiltak for å forebygge og håndtere framtidige tørkeperioder. Slik sett er Somalias overordnede utfordringer politiske. 

Det vil ta tid å finne en varig løsning. Inntil det skjer, må verdenssamfunnet dempe lidelsene for det somaliske folk. 

Vi i Norge har mottatt en strøm av støtte, sympati og varme fra hele verden etter de grusomme terrorangrepene 22. juli. Det er fint at vi kan yte noe tilbake til verden ved å hjelpe de som sulter i Somalia. Flere av dem som overlevde på Utøya har bedt oss om akkurat det.