En annerledes stormakt

President Barack Obama, Virgin-gründer Richard Branson, ekspresident Bill Clinton og Arnold Schwarzenegger besøkte alle Brasil siste måned. På slutten av måneden (mars 2011) meldte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og jeg også vår ankomst, tett etterfulgt av Danmarks utenriksminister. Sikkert var det flere, men dette lille utvalget av gjester – bare i mars – fra politikk, næring og kultur, forteller oss om interessen og oppmerksomheten som Latin-Amerikas største land for tiden opplever.

Samme måned lanserte også den norske regjeringen en Brasil-strategi. Strategiprosessen gikk over nesten ett år og avdekket sterk og bred interesse i Norge for Brasil. Regjeringen vil gi økt prioritet til Brasil og bruke mer ressurser på vårt samarbeid. I møte med Brasils utenriksminister Antonio Patriota ble et styrket bilateralt forhold ønsket velkommen og vi undertegnet en avtale om årlige politiske konsultasjoner om bilaterale og multilaterale tema.  For å underbygge denne satsingen øker vi vår tilstedeværelse gjennom å styrke ambassaden i Brasilia og generalkonsulatet i Rio de Janeiro. 

Hvorfor skal Norge satse på Brasil? Kortversjonen er at økt tilstedeværelse i dette nye maktsenteret er i vår egen interesse og i vår felles interesse. Brasil-strategien er ikke bare regjeringens strategi, den er blitt til i tett samspill med alle interesserte i Norge – fra næringsliv til kultur, fra akademia til frivillige organisasjoner og urfolks organisasjoner. Dermed er dette Norges strategi for norske aktører og interesser med nedslagfelt i Brasil. Vår ambisjon er å bli en foretrukket og naturlig samarbeidspartner for Brasil. En helhetlig og overordnet strategi for vårt forhold til Brasil – som omfatter samarbeid innen klima og miljø, kultur, forskning og næring – er et steg på denne vei.

Flere positive utviklingstrekk

I dette nummeret av Internasjonal Politikk minner flere bidragsytere oss om omtalen av Brasil som det ”evige fremtidens land”. Ja, det stemmer og mitt inntrykk fra mitt besøk var virkelig at fremtiden er nå! Brasils kvantesprang de siste tiårene gjør det lett å glemme at landet så sent som i 1985 fortsatt var et militærdiktatur. Overgangen til et fungerende demokrati i løpet av én generasjon, kombinert med evnen til å inkludere sosiale grupper, er forbilledlig for land og regioner som i dag søker å frigjøre seg fra ”sterke menn” og finne en ny kurs. Brasil er i dag et aktivt medlem av FN – med ambisjoner om fast plass i Sikkerhetsrådet, samt sentral aktør i G20 og FNs utviklingslandsgruppe G77, i tillegg til å lede FNs fredsoperasjoner i Haiti. En ny BBC-undersøkelse bekreftet at Brasil betraktes som en positiv kraft i verdenssamfunnet. 

Det er også bare ti år siden Jim O’Neill og Goldman Sachs satte merkelappen BRIC[*] på de land som i fremste rekke representerer forflytning av makt – både politisk og økonomisk – østover og sørover fra atlanterhavsbassenget. Verden har i løpet av drøye to tiår gått fra å være bipolar, via unipolar på 90-tallet, til nå å bli stadig mer multipolar. Denne geopolitiske maktforskyvningen har ytterligere styrket Brasils betydning og tyngde i verden. 

Kort tid før Brasilstrategien ble lansert gratulerte vi Brasil som verdens 7. største økonomi, med en vekstrate som er høyere enn de fleste som er rangert foran. Trolig blir landet den 5. største økonomien i løpet av de kommende årene. 

Veksten og stabiliteten har flere årsaker. Brasil har klart å oppnå makroøkonomisk balanse og sterk økonomisk vekst, samtidig med en sosial inkludering det står respekt av.  Ekspresident Lulas sosiale programmer har høstet anerkjennelse og blir kopiert flere steder i verden. Forholdene ble lagt til rette for at 30 millioner mennesker har kunnet jobbe seg ut av fattigdom bare siden 2003. Brasil har like fullt store utfordringer knyttet til kriminalitet, infrastruktur, helse, utdanning og fattigdom. Til tross for dette mener jeg at Brasil har det beste utgangspunktet for å lykkes de kommende år, ikke minst fordi jeg opplever at brasilianerne selv erkjenner behovet på nevnte områder.

Komplementær partner

I mitt møte med dette storslåtte landet – som i areal og folketall utgjør halve Sør-Amerika, Latin-Amerikas eneste eksmonarki og ikke-spansktalende land, utviklings- og BRIC-landet Brasil, slår det meg at Brasil er en ny, annerledes stormakt. 

Jeg synes Andrés Malamud beskriver den nye stormakten treffende i sitt bidrag til denne utgaven: Brasil er BRIC-landet som ikke skremmer noen, men er heller en ”erketypisk myk makt”. Jeg tror kombinasjonen kan bli avgjørende for Brasils suksess som barrierebryter i det globale nord-sør-forholdet. Det er mange og gode grunner til at Brasil er blitt en svært ettertraktet partner, et land mange ønsker å posisjonere seg i forhold til. 

Brasils betydning i verden er kraftig styrket det siste tiåret, og jeg erkjenner at Brasil nok er viktigere for Norge enn omvendt. Møtene jeg hadde i Brasil bekreftet at det ligger spennende muligheter her. – Jeg forbinder Norge med to ord, sa utenriksminister Patriota: Wealth and wisdom. Det første får vi erkjenne, det andre får vi takke for. Jeg opplevde en genuin interesse fra det brasilianske vertskapet, fra norske erfaringer med utviklingen av vårt eget velferdssamfunn til erfaringer med det regionale samarbeidet i Norden og til norske lærdommer fra tiårene som stor energinasjon. Alt forplikter og alt gir muligheter. Norge i nord kan være en god samarbeidspartner for stormakten Brasil i sør, vi er komplementære og kan tilføre hverandre mye, også på det utenrikspolitiske området. Vi vektlegger begge FNs rolle høyt og prioriterer det multilaterale arbeidet. I dette arbeidet ønsker vi å løse opp i fastlåste mønstre som i dag ikke lenger alltid bidrar til konstruktive løsninger.

Jeg tror vi er enige om at en verden i endring fordrer nye måter å samarbeide på. Vi ønsker begge å være brobyggere og fostre økt samarbeid mellom land i nord og sør og vi tror begge på dialog som det viktigste instrumentet i utenrikspolitikken. Norge har et stort nettverk av samtalepartnere internasjonalt og spiller på enkelte områder en rolle som er viktigere enn det vår størrelse kanskje skulle tilsi. 

Dette er blant de faktorer som gjør Norge interessant for Brasil og som gjør at vi kan være relevante samarbeidspartnere for hverandre. Jeg ser derfor frem til å videreutvikle samarbeidet om globale spørsmål, innenfor blant annet klima- og miljø, menneskerettigheter, global styring og fred og forsoning.

Attraktivt marked

Blant de nye maktsentra er det kanskje Brasil som i størst grad deler vårt verdigrunnlag. I tillegg til at landet språklig og kulturelt er relativt tilgjengelig for oss, kan Norge bygge på et tradisjonsrikt og godt forhold til Brasil. Handelen startet allerede i første halvdel av 1800-tallet, da vi begynte å bytte vår klippfisk mot brasiliansk kaffe. Drøyt 50 år senere var Brasil blant de første til å anerkjenne Norge som selvstendig stat i 1905.

De siste årene er de bilaterale handelsbåndene blitt både tettere og flere. Norsk eksport til Brasil økte med 80% det siste året, og siden 2000 er vår eksport til Brasil nesten tredoblet.  Brasil er i dag det største BRIC-markedet for norsk tjenesteeksport.

For at norske bedrifter skal lykkes i vekstmarkeder som det brasilianske, er det avgjørende å knytte kontakter og etablere seg tidlig, noe jeg vil berømme norske bedrifter for å ha gjort.  Regjeringen vil på sin side tilrettelegge for norske bedrifter i Brasil. Konkret vil vi anmode brasilianske myndigheter om at det innledes forhandlinger om en bilateral skipsfartsavtale, vi vil ta initiativ til å opprette en bilateral økonomisk kommisjon, samt vurdere muligheten for å innlede forhandlinger om en handelsavtale.

I tillegg til å tiltrekke seg handel av varer og tjenester, har Brasil seilet opp som ett av verdens mest attraktive markeder for utenlandsk kapital. Bare fra 2009 til 2010 nesten doblet utenlandsinvesteringer i landet seg. Enda mer imponerende er det da at Norge i 2010 var den 7. største utenlandsinvestoren i Brasil. Dette er en tillitserklæring fra finansmarkeder og bedriftseiere til brasiliansk økonomi og institusjoner. 

Brasil er det landet med største norske utenlandsinvesteringer etter USA og EU. Over 100 norske selskaper er allerede etablert, en dobling siden 2005. De store norske investeringene er innen olje, shipping og aluminium, men også her ser vi økende norsk bredde med innslag fra blant annet møbel- og telebransjen. 

I globaliseringens tidsalder kan ingen bedrifter – uansett hvor de opererer – unndra seg omverdenens og medienes allestedsnærværende og kritiske blikk. Regjeringen forventer at norsk næringsliv skal være forbundet med kvalitet og kompetanse, miljøbevissthet og samfunnsansvar. Vi forventer at norske bedrifter tar med seg gode tradisjoner for samarbeid mellom eiere, ledelse og ansatte. Norske bedrifter nyter i dag fordeler av det omdømmet de gjennom mange år har opparbeidet seg i Brasil. Merkevaren ”Noruega” er vår viktigste valuta.

Under mitt korte besøk til Rio de Janeiro var det påfallende å se hvor god ”match” det er mellom hva Brasil vil behøve i årene framover for å fortsette sin rivende utvikling og hva norske bedrifter har å tilby. Nok en gang ble jeg slått av komplementariteten mellom våre to land – hvor godt vi utfyller hverandre. Og det er synlig; under innflyvningen til Rio skuer vi handelsflåten og supplyskipene. Hvert fjerde av dem er norskeide!

Energistormakt

Brasil blir trolig verdens tredje største oljeprodusent – den største utenfor OPEC – i løpet av en generasjon. Statoil starter produksjonen på Peregrino-feltet nå i mai. Utviklingen av det enorme pre-salt-feltet utenfor Sao Paulo og Rio er allerede i gang, og norske bedrifter står klar til å bidra med nødvendig kompetanse og kapital. Dagens offshore-bilde i Brasil har mange fellestrekk med Norges erfaringer tidlig på 1970-tallet. Brasil har vist interesse for våre erfaringer, herunder for forvaltningen av oljeinntektene. På dette området er Norge utvilsomt en interessant partner for Brasil.

Brasil er i likhet med Norge interessert i å kombinere økonomisk utvikling med en bærekraftig klima- og miljøpolitikk. Brasil er ikke bare en stor produsent av fossil energi, men også en av verdens største produsenter av ren vannkraft som står for omtrent 80% av den nasjonale elektrisitetsproduksjonen. Brasil satser videre på økt utbygging av solenergi, vind- og vannkraft, og er ledende innen utvikling av andre former for fornybar energi: Landet er verdens største eksportør, og nest største produsent, av bioetanol. Rundt 80%  av alle solgte biler i 2010 var såkalte flexifuel, det vil si biler som både går på bensin og etanol. Dette er et fremtidsrettet og formidabelt bidrag til reduksjon av CO2, som både Norge og resten av verden kan lære av.

Norge samarbeider nært med Brasil om reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, og fra norsk side skal det fram mot 2015 gis støtte med inntil USD 1 milliard til redusert avskoging via Brasils Amazonasfond. Dette er en viktig del av regjeringens klima- og skogprosjekt og det gode samarbeidet med Brasil på et så sentralt område legger et godt grunnlag for videreutvikling av vårt samarbeid innen klima og miljø.

Å kjenne vår besøkelsestid

Med knapt noe annet land har vi opplevd en så omfattende utvikling i de bilaterale forbindelsene som med Brasil. Samarbeidet har historiske røtter, men har til de grader skutt fart de siste årene. Jeg synes Internasjonal Politikk har gjort et særdeles godt og tidsriktig temavalg med dette nummeret som er viet til å øke vår forståelse og kunnskap om stormakten Brasil. 

Regjeringen vil nå ytterligere trappe opp arbeidet med å støtte og fremme norske interesser i Brasil, men det er først og fremst i det sivile samfunn og i de kommersielle relasjonene at jobben må gjøres: Det er her tillit og kontrakter vinnes, arbeidstaker- og urfolksrettigheter etterleves, og miljøstandarder opprettholdes. Jeg skal sørge for at samarbeidet også blir styrket på det politiske plan, noe jeg under mitt nylige Brasil-besøk også fikk bekreftet at brasilianerne ønsker. Når to komplementære land møtes, oppstår det et mulighetsrom som vi skal vite å benytte.