Barnekonvensjonen og Bjørnøy

Barns rettigheter: Helen Bjørnøy anklager i Dagbladet 2. februar meg og regjeringen for at vi ”svikter barna” fordi vi har uttrykt betenkeligheter ved en individuell klageordning i tilknytning til Barnekonvensjonen.

Dette er harde påstander, og ville vært alvorlig hvis de var riktige. Menneskerettighetene utgjør en hjørnestein i Regjeringens verdigrunnlag og vi nedlegger hvert år et betydelig arbeid i å fremme barns rettigheter, både i Norge og internasjonalt. Under den rødegrønne regjeringen er Norge den nest største giveren i verden til FNs barnefond (UNICEF), med et bidrag på 1,3 milliarder kr i 2010. UNICEF bygger all sin virksomhet på å gjennomføre rettighetene som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Vi følger opp dette i vår løpende utenriks- og utviklingspolitikk.

Norge er blant de få land i verden som har inkorporert Barnekonvensjonen i nasjonal lovgivning med forrang foran annen lovgivning. Ikke mange land har gitt barns rettigheter en så sentral stilling og et så sterkt vern.

Regjeringens holdning til en individklageordning må derfor ikke ses som manglende støtte til barns rettigheter. Det handler om at vi tar utformingen av nye internasjonale ordninger på alvor. En tilslutning til en slik klageordning innebærer at et internasjonalt organ vil kunne overprøve vedtak, inkludert lovvedtak, fattet av norske folkevalgte. Dette er ikke uproblematisk. Under forhandlingene har flere nærstående land, inkludert Sverige og Storbritannia, stilt liknende spørsmål.

Ikke alle land har en like god beskyttelse av barns rettigheter i sitt nasjonale lovverk som vi har i Norge. Jeg har full respekt for at andre stater ønsker å etablere en klagemekanisme til Barnekonvensjonen. Vi ønsker flere avklaringer før vi tar endelig stilling. Det handler om ivaretakelse av viktige norske interesser og behørig respekt for våre nasjonale beslutningsprosesser.