Innlegg i interpellasjonsdebatt om Burma

Stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmarks (H) interpellasjon om Burma,  
”Juntaen i Burma har nylig avholdt et "valg". Juntaen ble umiddelbart gratulert av sine viktigste handelspartnere. Generalene står nå sterkere enn på lenge. De har internasjonal anerkjennelse fra bl.a. Kina, og de har sikret seg full kontroll over nasjonalforsamlingen. Det nye regimet i Burma vil være basert på en grunnlov som sikrer militæret vetorett. Det er trolig dette som gjorde at regimet tillot at Aung San Suu Kyi ble sluppet fri. Flere våpenhvileavtaler er brutt sammen som følge av at større etniske grupper verken ville delta i valget eller overgi seg eller underlegge seg regjeringshæren i form av å bli grensestyrker. Det er ventet at juntaen vil begynne en militær offensiv mot minoritetene som ikke støtter regimet. Det vil bety store menneskelige lidelser. Hva har vært Norges rolle i tilknytning til valget i Burma, og hvilken rolle mener utenriksministeren at Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma?” 

Sjekkes mot fremføringen.
En endelig versjon vil bli publisert senere

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

President, 

Interpellanten spør om Norges rolle i tilknytning til høstens valg i Burma, og hva Norge kan gjøre for å fremme demokrati og respekt for menneskerettigheter i landet. – To store og gode spørsmål, om et viktig internasjonalt saksfelt.

Som interpellanten har gjort rede for, ble det første valget i Burma på 20 år avholdt i november 2010.

I direkte samtaler og i internasjonale fora oppfordret Norge gjentatte ganger myndighetene i Burma om å sikre et fritt og rettferdig valg. Men prosessen fram mot valget og selve valgavviklingen forløp annerledes. Vi skal ikke fullstendig avskrive betydningen av et valg, men dette valget hadde store mangler og var verken fritt eller rettferdig. Under valgdagen manipulerte regimet med stemmer for å vinne i mange valgdistrikter.

Dessverre overså regimet også det internasjonale samfunnets gjentatte oppfordringer om å la fredsprisvinner Aung San Suu Kyi delta ved å løslate henne fra husarresten. Hennes parti, National League for Democracy (NLD), valgte å ikke delta i valget, og dette førte til at partiet – i tråd med burmesisk regelverk - ble offisielt oppløst. 

Ifølge det offisielle valgresultatet, fikk regimets parti sammen med de militære representantene rundt 80 prosent av setene i nasjonalforsamlingen.

President,

Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser valget vil få. Ifølge konstitusjonen behøver ikke nasjonalforsamlingen møtes mer enn én gang hvert år. Det gjenstår å se hvor stort rom opposisjonen som deltok i valget vil få og i hvilken grad synspunkter kan uttrykkes fritt og åpent. 

Det skal også opprettes regionale parlamenter i hver av Burmas syv etniske stater og syv regioner. I et flertall av de syv etniske parlamentene har etniske partier vunnet mer enn en fjerdedel av setene. Dette er ikke uten betydning.

Dersom disse partiene står samlet, kan det gi dem et visst handlingsrom. Det kan føre til at de etniske parlamentene kan spille en rolle ved å holde en politisk dialog om de etniske konfliktene.

Makteliten i Burma blir nå formelt delt inn i en sivil og en militær del. Den politiske makten vil være sivil, selv om flere politikere er tidligere offiserer. Dette vil til en viss grad endre maktens ansikt i Burma.

På sikt kan en formell deling mellom en sivil og en militær del av regimet skape rom for interesse- og meningsforskjeller. Kanskje er en utvikling – som vi har sett det i flere andre sørøst-asiatiske land – mulig også for Burma. Men vi må være realistiske: De endringer som vil skje, finner høyst sannsynlig sted innen rammen av hva de militære kan tolerere. Slik er situasjonen i dag.

For en liten del av opposisjonen har valget gitt mulighet til legitim deltakelse. Men: Opposisjonen er liten, delt og har lite organisatorisk erfaring. De vil ha behov for internasjonal oppmerksomhet og støtte. Dette kan bidra til å styrke dem før neste valg.

Samtidig finnes store deler av opposisjonen utenfor det politiske systemet.  Aung San Suu Kyi og hennes bevegelse fortsetter sitt arbeid for demokrati utenfor formelle politiske organer. Det lille demokratiske rommet som har åpnet seg har også ført til framvekst av et sivilt samfunn. Det sivile samfunnet uttrykker seg gjennom engasjement og virkemidler som ikke først og fremst har karakter av å være politisk kamp.

Fra norsk side er vi positive til en slik oppblomstring av demokratisk engasjement, samtidig som vi gir vår støtte til den etablerte demokratibevegelsen.

President,

Mindre enn en uke etter valget ble Aung San Suu Kyi løslatt fra husarresten. – Et sterkt og følelsesladet øyeblikk, både løslatelsen og reaksjonene. Det store oppmøtet rundt løslatelsen viste at hennes posisjon blant folket er sterk fortsatt, selv om hun i dag står utenfor den formelle politiske prosessen.

Jeg er glad for at løslatelsen er uten begrensninger. Aung San Suu Kyi er fri til å møte hvem hun vil og bevege seg hvor hun vil.

Vår ambassadør til Burma var – på mine vegne – raskt ute med å møte henne og overbringe gratulasjoner på vegne av regjeringen og det norske folk. Fredsprisvinneren virket ved godt mot og i god helsetilstand. Hun mottok et klart norsk budskap om støtte til sitt videre arbeid, og hun takket ja til å besøke Norge på et tidspunkt som måtte passe.

Aung San Suu Kyi retter en oppfordring til regimet om dialog og forsoning. Det er talende eksempel på at vilje til dialog ikke handler om svakhet.

Dialog og forsoning vil også være et av Norges hovedbudskap til den nye regjeringen. Jeg vil også rette en sterk oppfordring til den nye regjeringen om å bedre den alvorlige økonomiske og sosiale situasjonen for folk.

President,

Burma er et land med etniske konflikter og spenninger. I noen områder pågår kamphandlinger mellom militæret og væpnede etniske grupper. Mange er fordrevet og mange lever i frykt. Felles for de aller fleste er imidlertid at de lever i ekstrem fattigdom.

Interpellanten viser til at Burmas naboland har reagert på en annen måte enn vestlige land etter valget. Det er riktig. Vi må erkjenne at det er store forskjeller mellom vest og øst i tilnærmingen. Dette var også et tema under forrige interpellasjonsdebatt om Burma, hvor jeg fremholdt at dette var en av årsakene til at de vestlige sanksjonene ikke har hatt den ønskede effekt.

På tross av ulike tilnærminger må vi være klar over at regionen også har spilt en positiv rolle overfor Burma. Jeg vil spesielt fremheve Aseans viktige rolle i å engasjere myndighetene i gjenoppbyggingsarbeidet i samarbeid med FN etter syklonen Nargis i 2008.

Burma er i økende grad strategisk viktig for sine naboland.  Økt økonomisk engasjement fra Kina, Thailand, Sør-Korea og India handler i hovedsak om Burmas naturressurser som sikrer deres økende energi- og ressursbehov. Dette har betydning: For det første må vi innse at det blir stadig vanskeligere å etablere en felles internasjonal holdning. For det andre bidrar disse investeringene til å sikre regimet økonomisk.

Nabolandenes økonomiske engasjement betyr ikke at de er uinteressert i den politiske og sosiale utviklingen i landet. Asia er tjent med et stabilt Burma som lar landets rikdom komme folket til gode. Jeg tror flere asiatiske land ser dette. Men vi må også innse at retningen i dagens utvikling svekker sjansene for at vestlige sanksjoner vil lykkes i å presse regimet.  Norge har i dag en politikk overfor Burma som består av sanksjoner, dialog med alle politiske krefter – også regimet – og humanitær bistand til det burmesiske folk.

Vår politikk for Burma - som for resten av verden - er at det er bedre med dialog og kontakt enn isolasjon. Dette er ikke en linje vi utøver alene. Vi gjør det i nært samarbeid med blant annet EU og USA. Jeg ønsker også at Norge skal styrke dialogen overfor Burmas naboland. Vår politikk må ta opp i seg trendene i den regionale utviklingen.

Vi vil fortsette å støtte Aung San Suu Kyi og andre tilhengere og forkjempere for demokrati og menneskerettigheter. Vi vil også vurdere om det finnes måter å engasjere og påvirke makthaverne på.

Jeg har nevnt støtten til demokratiske krefter og dialog med nabolandene i regionen. Aung San Suu Kyi har også stilt spørsmål om vestlige sanksjoner er riktig innrettet. Dette er en viktig diskusjon som vi også vil forfølge med demokratiske krefter i Burma.

Samtidig må vi vurdere om det er noe mer vi kan gjøre for å hjelpe det burmesiske folk ut av fattigdommen. 

Tiden etter syklonen Nargis har vist at det er mulig å drive humanitært arbeid som når direkte frem til trengende mennesker. Både FN og andre internasjonale og nasjonale organisasjoner er til stede og gir bistand i visshet om at deres innsats går til dem som har behov for hjelp – ikke gjennom og til regimet. Norske organisasjoner som er engasjert i Burma framhever mulighetene for å gjøre mer. Vi vil spille på lag med dem for å bidra til å utvide det humanitære rommet i landet.

President,

For å konkludere: Vi står overfor en situasjon i Burma hvor det er visse forandringer, men hvor grunntrekkene følger et kjent mønster: De militære er landets maktsentrum, den demokratiske opposisjonen er skjør og uten erfaring, et stort antall politisk fanger holdes fortsatt fengslet, den humanitære situasjonen for store grupper er vanskelig, og i flere av de etniske områdene er situasjonen svært spent.

Visse utviklingstrekk er nye og de skal ikke undervurderes: Energi- og ressurssektoren og asiatiske investeringer gjør at Burma har fått ny geopolitisk betydning, og er i ferd med å få betydelige inntekter, selv om dette i liten grad kommer befolkningen til gode. Denne utviklingen har bidratt til heller å splitte enn å samle det internasjonale samfunnet i arbeidet for demokrati og utvikling i Burma. 

Valget og endringene på regimesiden har ikke brakt demokrati til Burma, men det har likevel ført til et nytt politisk landskap. Vi vil i de kommende måneder følge utviklingen og etableringen av de nye institusjonene nøye. Vi vil i lys av dette vurdere norsk politikk og virkemidler i forhold til de muligheter som finnes for å bidra til en positiv utvikling for det burmesiske folk. Jeg ser frem til en god diskusjon i dag om hvordan vi best kan innrette norske politikk som kan bidra til dette.

******