Innlegg i debatten om eksportkontroll av forsvarsmateriell

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2010, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 62 S (2011-2012), jf. Meld. St. 25 (2010-2011))
 
Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:
Jeg vil også her få si at det er av stor betydning at det er en samlet komité – på dette området som har stor betydning langs mange forskjellige akser – som stiller seg bak hovedkommentarene.

La meg først ta noen innledende kommentarer. Det første jeg vil peke på, er at dette er en viktig industri for Norge. Det mener jeg blir slått fast på en nøktern måte i innstillingen og i innleggene som er her. Norge har et strengt regelverk når det gjelder hvem som kan motta forsvarsmateriell.

Samtidig er det en industri som nok kommer til å få det krevende i tiden som kommer, fordi reduksjoner i forsvarsbudsjettene i land vi normalt handler med, nok vil gjøre konkurransen hardere og tøffere. Det er jo en utfordring som næringslivet møter på mange felter, men vi ser det også her. Regjeringen er opptatt av at forsvarsindustrien gir betydelig verdiskaping, arbeidsplasser, lokale samfunn og utviklingen av sivil teknologi. Derfor er det viktig å sikre denne industrien forutsigbare rammevilkår, også i forhold til utenlandske konkurrenter.

Jeg mener det er en flott historie for Norge at vi har kunnet ha verdens strengeste regelverk, og samtidig en dyktig industri på dette feltet. Så for å opprettholde en slik forsvarsindustri og gi den mulighet til å holde tritt med teknologisk utvikling, må den altså få rammevilkår som gjør at de kan delta i internasjonale prosjekter om utvikling og produksjon av materiell. Langsiktighet og forutsigbarhet blir da viktige stikkord her, og det at industrien selv har kommet til orde overfor komiteen i arbeidet med innstillingen, er sånn sett positivt.

Så til det som har opptatt mye tid her, nemlig den arabiske våren. Jeg vil også minne om at prosentandelen av hvor norsk eksport går, kan ytterligere spisses ved å si at, så vidt jeg kan se, 98 pst. av A-materiellet går til Europa – da har vi altså Nato-allierte, Sverige og Finland og noen som ikke er i den kategorien, men likevel i Europa – og 96 pst. av B-materiellet. Så den totalt dominerende delen går til dette området.

Så sa representanten Skei Grande – på den ene siden en nyttig presisering – at noe av det man her selger ikke nødvendigvis er våpen. B-materiell er jo ikke det, men det er elementer som kan inngå slik. Samtidig kom hun senere i innlegget inn med en merknad om at man måtte ikke komme dit at norske våpen ble brukt mot norske soldater – underforstått i Libya. Den situasjonen kunne ikke oppstå, for det er ikke solgt norske våpen til Libya. Men jeg behøver ikke forlenge den diskusjonen mer enn ved å si at det står veldig klart i innstillingen, og regjeringen har tatt til full etterretning at man ønsker en gjennomgang, eller en anmodning, med vurdering om hvorvidt en risikovurdering er robust nok, om praksis er streng nok når det gjelder eksport til autoritære regimer. Dette tar vi på alvor. Vi skal gjøre et grundig arbeid med det, og komme tilbake til Stortinget neste år.

Man kunne gjøre seg en del refleksjoner om det allerede nå. Jeg skal være tilbakeholden med det, for vi skal gjøre dette arbeidet grundig. Jeg tror nok en del andre land har en langt grundigere diskusjon – som faktisk har vært – om eksport av våpen i stor skala til disse landene. Der har altså ikke vi vært, men vi skal gå grundig inn i det. For øvrig tror jeg nok at hvordan forsvarsmakten i et land vi eksporterer til, fordeler det de importerer rundt om på ulike forsvarsgrener, vil være en veldig vanskelig øvelse for norske kontrollmyndigheter å vurdere. Men, som sagt, vi skal komme grundig inn på det.

Når det gjelder sluttbrukererklæringproblematikken, er vi opptatt av den, og jeg vil understreke det som også representanten Skei Grande sa, at det er viktig for oss at vi har et mål om å få like standarder som våre allierte, særlig fordi det er de som mottar hoveddelen av vår eksport.

Så ble det fra representanten Høybråten stilt spørsmål om hvordan arbeidet med å få til en norm i Nato. Formuleringen i Soria Moria II har jo understreket at vi har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land og å arbeide for at dette blir norm i Nato.

Vi skal holde Stortinget orientert om det arbeidet. Innhenting om informasjon fra Nato-landene ble gjennomført i 2010, som det også fremgår i innstillingen. Gjennomgangen viser at Nato-landene i hovedsak følger samme praksis som Norge. Hvorvidt det da er mulig å gå til det skritt å innføre en norm, er et arbeid som fortsatt pågår, og vi vurderer ulike skritt i den retning. Derfor vil ikke jeg forskuttere hva vi gjør om vi ikke lykkes med det. Men jeg mener at vi skal tenke oss veldig grundig om, om vi setter norsk forsvarsindustri – som eksporterer i hovedsak til Nato-land – i en vanskeligere situasjon for å eksportere til de landene som er våre allierte, enn andre allierte som eksporterer til allierte. Men den debatten får vi ta, og regjeringen skal være opptatt av det.

Så arbeider vi videre for at merkings- og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon bedres. Utgangspunktet er godt, og vi vil også arbeide, som det er orientert om, andre steder for tilsvarende systemer internasjonalt. Så vil jeg også si at det er regjeringens mål å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell, innen rammen av lovpålagt taushetsplikt. Det er en balansegang som vi har gått gjennom flere år, og skal fortsette å gå, og fortsatt se på muligheter for større innsyn i spørsmål knyttet til eksport.

Så stilte representanten Ivar Kristiansen spørsmålet om EU-direktiv, og undertittelen på spørsmålet var: Vil det direktivet, og implementeringen av det, stille norsk industri i en vanskeligere situasjon? Vel, ideen med EØS-avtalen er jo like rammevilkår, slik at direktiv på dette området som bl.a. omhandler kontroll med bedrifter som har generelle lisenser, vil være at vi sammen med de 29 andre landene i EØS får like regler. Så det skulle jo i utgangspunktet ikke sette vår industri i en vanskeligere situasjon.

Regjeringen har besluttet å gjennomføre et Regjeringen har besluttet å gjennomføre et direktiv rettet mot et mer forenklet og forutsigbart lisensieringsregime innenfor EU- og EØS-området. Direktivet vil gjennomføres ved en forskriftsendring etter vedtak i EØS-komiteen og innebærer at det fra 1. juli neste år kan utstedes generelle lisenser til norske bedrifter med lang varighet for eksport til sertifiserte bedrifter innenfor EU/EØS-området. Samtidig vil norske sertifiserte bedrifter kunne motta deler og komponenter på samme måte fra bedrifter i andre land. En skulle tro at det faktisk kunne øke muligheten for handel.

Det er nasjonal myndighet i avsenderlandene som utsteder en slik lisens innen de rammer og eksportrestriksjoner som følger av gjeldende nasjonal politikk. På mange måter er den politikken sammenfallende.

Bruk av generell lisens med lang varighet innebærer at vekt flyttes fra forhåndskontroll til etterkontroll hos avsenderbedriftene. Det stiller krav til detaljerte registre i disse bedriftene og forutsetter at nasjonal myndighet følger opp bedriftene jevnlig og foretar stedlig kontroll. Det må vi da forberede oss på.

Som ledd i å sikre kontrollen med eksportaktiviteter knyttet til generelle lisenser, vil Utenriksdepartementet gjennomføre regelmessig dialog og periodisk gjennomgang av bedriftenes eksportaktiviteter. Vi har også etablert samarbeid med Tollvesenet om gjennomføringen av kontrollen med eksport av strategiske varer, herunder ved bruk av tollrevisorer, for å kontrollere bedriftenes eksportaktiviteter, gjennomføring av fysisk varekontroll eller kontroll av relevante dokumenter knyttet til bedriftenes eksport.

Til sist vil jeg på dette området vise til at brudd på krav og begrensninger knyttet til generelle lisenser vil omfattes av straffebestemmelsene i eksportkontrolloven.

Vi vil mene at dette direktivet holder oss på en harmoniseringsvei med våre nærmeste handelspartnere.

Trine Skei Grande (V):
Ja, det er morsomt med fri debatt, sjøl om det er interessant å se hvor nære 5 minutter vi er alle sammen, når vi får den muligheten. Jeg vil først bemerke at det er en grunn til at det heter B-materiell. Selv om det ikke direkte er våpen, er det jo en grunn til at det havner i den kategorien.  Men statsråden var veldig opptatt av like standarder. Nå har vi sett at det har skjedd en innskjerping i Sverige, og det har skjedd en innskjerping i Storbritannia – som er to store våpeneksportørland. Så mitt spørsmål er: Nå skal statsråden få lov til å vurdere dette, men er det ikke på tide at man allerede nå innrømmer at her må man ta noen grep? Man har lært noen ting, man må foreta noen endringer – når vi kom i den situasjonen vi kom i etter Libya. Vi har vel litt, ikke etterpåklokskap, men erfaringslære som gjør at vi nå må korrigere kursen, slik man har gjort det i land vi liker å sammenligne oss med – som Sverige og Storbritannia.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg er helt enig med representanten i at dette med erfaringslæring er viktig, og dette har gitt alle land som eksporterer, en erfaring. For øvrig kan man jo si at det er mye som verken er A-materiell eller B-materiell, men som kan brukes i våpen og i undertrykkende virksomhet, slik som økonomien er skrudd sammen.

Det var slik at regjeringen tok initiativ til å gjennomgå eksporten av forsvarsmateriell fra Norge til landene i Midtøsten og Nord-Afrika straks – det er beskrevet i stortingsmeldingen – og på bakgrunn av hendelsene har vi også orientert Stortingets organer om dette, senest ganske nylig. Vi mener at eksporten til disse landene viser at praksisen har vært restriktiv. Vi har også, til forskjell fra flere andre eksportland, funnet at det ikke har vært nødvendig å trekke tilbake lisenser. Men vi skal nå gjennomføre en slik gjennomgang når det gjelder de autoritære regimene, selvfølgelig med det utgangspunkt å lære, og det vil være relevant å se til andre land som er ganske like våre, på de erfaringene de har gjort.

Dagfinn Høybråten (KrF):
Det var utenriksministerens redegjørelse for forholdet til EU-regelverket som fikk meg til å be om ordet til replikk. Utenriksministeren har på en ryddig måte kvittert for komiteens anmodning om å få en vurdering av om vårt regelverk er robust nok og strengt nok, og av praksis i så måte. Det jeg ønsker å få utenriksministerens forsikring om, er om den EU-tilpasning som regjeringen nå har til hensikt å gjøre, på noen måte kan sies å svekke norsk regelverk eller praksis, for da har ikke utenriksministeren Stortinget i ryggen. Han har Stortinget i ryggen for å vurdere om det er strengt nok, men ikke for å liberalisere det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg kan forsikre representanten Høybråten om at vi vil gå inn i den vurderingen, den forskriftsendringen, med den selvfølgelige forutsetning at vi opprettholder det som er vårt eksportkontrollregime. Jeg har i arbeidet med dette ikke fått meg forelagt at det skulle komme i noen strid med det, men jeg vil ta representantens påminnelse med meg og ta en ekstra grundig sjekk på det.

Jeg tror vi står oss på å ha det strenge regelverket. Det er faktisk slik – i all beskjedenhet – at mange land studerer nøye hva Norge gjør, når de vurderer sine egne regler. Jeg tror vi kan gjennomføre dette EU-direktivet uten at det går på bekostning av det, men vi skal ta en ekstra grundig sjekk på det.

*****

For alle de øvrige innlegg, se Stortingets nettsider.