Avgrensningsavtalen Norge - Russland. Utveksling av ratifikasjonsdokumenter

Støre brukte disse momentene som et grunnlag for talen,
som også ble tolket til russisk

Kjære kollega, kjære russiske og norske venner,

• Dette er en merkedag for Norge og for Russland!
• At dagen allerede er en merkedag (og det flagges!) – er en interessant tilfeldighet: Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen med Sverige. Norge ble på nytt et fullt ut selvstendig land. Og: 7. juni 1945 steg kong Haakon og hans familie i land i Norge, her nede ved Akershuskaia, etter fem år i eksil.
• Så ville tilfeldighetene det altså slik at det er nettopp i dag vi utveksler ratifikasjonsdokumentene for avgrensningsavtalen i Barentshavet og Polhavet mellom Norge og Russland:
• En avtale som etter 40 års forhandlinger fastsetter Norges siste uavklarte grense mot et annet land. ”En grense under vann”. Avtalen vil tre i kraft om 30 dager: 7. juli 2011.
• Den norsk-russiske enigheten har fått fortjent, stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Med denne avtalen setter vi et internasjonalt eksempel for hvordan tvister om grenser kan løses, på fredelig måte: I samsvar med folkeretten og innenfor rammen av moderne internasjonal rettspraksis.
• Jeg har spurt meg selv – og andre har også spurt meg: Hvorfor – eller hvordan – fikk vi til denne enigheten, denne avtalen, nå? Viktige faktorer er særlig:
• Godt forhold over tid mellom myndigheter, forhandlere, utenriksministere. Kjenner hverandre. God kjemi.
• Politisk stabilitet.
• Utviklingen i folkeretten, havretten.
• Økende erkjennelse av store felles interesser i å få til en avtale. Alternativet, en ikke-avtale, ble dårligere og dårligere. Mulighetene for ressursutnyttelse.
• Norge og Russland viser også med denne avtalen at det ikke er snakk om ”kappløp” og ”kamp” om ressurser i Arktis, men at vi som ansvarlige arktiske kyststater forholder oss til folkeretten og til internasjonal havrett.
• Avgrensningsavtalen fastsetter en grense, men er samtidig en ”grenseløs” avtale om muligheter, om samarbeid.
• Det gode norsk-russiske samarbeidet om fiskeriene i Barentshavet videreføres. Torskestammen har vel nesten aldri vært så sterk som nå. Fiskerne på begge sider vil kunne fiske som før. Dette er viktig for både Norge og Russland.
• Videre fastsetter avgrensningsavtalen regler for hvordan Norge og Russland skal samarbeide om utvinning av eventuelle funn av grenseoverskridende petroleumsforekomster.
• Det har siden 1980-tallet vært enighet mellom Norge og Russland om at det ikke skal letes etter eller utvinnes petroleum i omstridt område. Dette moratoriet vil bortfalle 7. juli når avgrensningsavtalen trer i kraft.
• Avtalen vil kunne ha umiddelbare, direkte konsekvenser for petroleumsvirksomhet i nye deler av Barentshavet, og dermed gi nye samarbeidsmuligheter.
• Petroleumsvirksomhet vil også åpne nye muligheter for næringsutvikling i nord og åpner derved et nytt kapittel i vårt samarbeid med Russland.
• Men vel så viktig: Fremtidig ressursutvikling i Barentshavet må foregå på en miljømessig forsvarlig måte.
• Kollega Lavrov og jeg har i dag drøftet det norsk-russiske samarbeidet om miljø i Barentshavet. Inngåelsen av avgrensningsavtalen betyr at vi har etablert ryddige og forutsigbare rammer for våre miljømyndigheters samarbeid om integrerte forvaltningsplaner for havområdene i hele Barentshavet. Vi samarbeider også med Russland om å harmonisere standarder for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomhet og skipsfart.
• Internasjonale medier av alle kategorier viser nå interesse for nordområdene og Arktis, f.eks.: Det britiske tidsskriftet ”Monocle” utpekte nylig Barentsregionen som et av verdens fem mest lovende områder for næringsvirksomhet. Økt skipstrafikk, potensialet for nye petroleumsressurser og ikke minst avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland trekkes frem som de viktigste driverne. Nordområdene er i dag også preget av et godt samarbeidsklima, lavspenning og bred enighet om det rettslige grunnlaget.
• Utviklingen av det norsk-russiske samarbeidet har kommet langt. Men det stopper ikke her: Avgrensningsavtalen handler ikke om en linje som skiller, men om en linje som forener – som en bro, som skaper grunnlag for et enda tettere samarbeid i Barentshavet og Polhavet. Ikrafttredelsen av avtalen er ikke avslutningen på våre bestrebelser; det er begynnelsen på et nytt kapittel i forholdet mellom våre to land.