Verden, Norge og Buskerud

Støre baserte sin tale på disse punktene.
Må sjekkes mot fremføringen.

1.

• Introduksjon: Vi lever i forandringenes tid.
• Japan – jordskjelv, tsunami, katastrofen som har rammet landet. Minner oss om naturens kraft.
• Omveltningene i den arabiske verden – der autoritære regimer, som så sterke ut for noen uker siden, nå enten vakler eller ligger i krig med sine egne borgere. Det slår rett inn i verdensøkonomien, oljeprisene, råvareprisene, den regionale stabiliteten i Midtøsten – og FN og utfordrer hele det internasjonale samarbeidsklima.
• Håndteringen av finanskrisen – dens ettervikninger. Vi er i den politiske delen av ”krisehjulet” – finans, økonomi, sosial, politisk – med viktige politiske valg om kurs, retning og innhold. Og det er dette som også er bakgrunnen for vår egen politiske situasjon – nå noen måneder før kommunevalget, to år før stortingsvalget – der vi både skal håndtere krisen – og forsvare og stake ut vår egen politiske kurs.
• I denne komplekse verden – med så mange forandringer – ute og hjemme – utfordres politikken, handlekraften, visjonen for hvordan vi vil styre og styres.
• Realiteten i dag er at ikke noe land har klart seg bedre gjennom krisen enn Norge. Vi har flere i arbeid, færre ledige, høyere verdiskaping, flere bedrifter etablert, sterkere kommuneøkonomi, flere pasienter behandles – enn i 2005 – og vi kommer bedre ut enn alle andre land i Europa.
• Vi har lov til å være stolte av det. Men vi er ikke fornøyde – det er mer å gjøre. Midt i denne tiden har vi i Arbeiderpartiet regjeringsansvar i Norge – med våre rødgrønne partnere – og nå skal vi mobilisere for å forsvare det vi har oppnådd og kjempe om tilliten for fortsatt regjeringsansvar.  Det er tid for å rette ryggen og ta den kampen – med god tro på egne verdier og visjoner – og all grunn til å møte den blå-blå fløyen som nå avtegner seg.

2.

• La meg starte med en verden i endring:
• Verden i endring – vi lever i forandringenes tid. Makt flyttes. Mennesker på vandring. Klima i endring. Finanskrisens ettervirkning. Krise for noen – muligheter for andre – og hva med oss?
• Egypt, Tunisia og nå i Libya: Ikke revolusjon – men opprør – ung befolkning, vil ha innflytelse, protest mot enevelde, lav vekst, ikke jobb.
• Ikke likt som 1989, veldig mye i spill, men fascinerende: arabiske verden definerer sitt demokrati.
• Dette kan ikke være ”Vestens prosjekt” – det er snakk om universelle verdier – tilpasset en kultur. Konsekvensene av Irak – det er USAs dilemma. Europa og Afrika – nære og bundet sammen.
• Er dette Iran eller Indonesia? Egypts forrige utenriksminister sa: Vi er ikke Afghanistan og vi vil ikke bli Iran. Gi støtte på deres premisser.
• Libya: Borgerkrig: Sanksjoner, klart signal om at Gaddafis tid er omme, isolert regime. Det gjøres planlegging for flyforbud, men grunn til skepsis. Må ha FN-mandat. Betydning av regional og forankring med naboer. Tenke gjennom konsekvenser av vestlig intervensjon.
• Geopolitisk: De nye maktene, Kina, BRIC-landene. Var på fremmarsj uansett – men tendensen forsterkes nå av finanskrisen: de voksende økonomiene har klart seg bedre, de etablerte sliter tyngre i en ”revesaks” av store underskudd og høy gjeld. USA, EU.
• De vil veksle om økonomisk makt til politisk makt.
• Verdens makt ble organisert etter 1945 – verden har ikke klart å reformere siden – nå kommer dette av seg selv – via økonomi, handel, osv.
• G20: representativ men ikke nødvendigvis legitim – den kom ikke i front i etterkant av krig, men i etterkant av finanskrise.
• Sårbarheten: Finanskrise, klimakrise, virus og migrasjon har vist oss at verden har kommet nærmere – eller snarere en veldig stor ”samtidighet”.
• Med forandringene: usikkerheten: En verden preget av håp, frykt og ydmykelse. (Følelser og utenrikspolitikk, boka av Moïsi)).
• En debatt om modellene, ikke én enkel modell: Og en debatt om modellene; erfaringene med den norske – jeg var med Gro Harlem Brundtland til Davos 1991 – og med Jens Stoltenberg i 2011 – 20 år etter. 1991, kritikk fra andre: Norden: For høye skatter, for stor stat, for sterke fagforeninger, for få enere... Hva er det de ser nå? En moderne modell. Som fokuserer på mulighetene: Godt utdannet befolkning, samfunnsdialog, arbeidslivets parter, sterk og ansvarlig fagbevegelse, evne til å ta i bruk ny teknologi, evne til omstilling.

3.

• I dette verdensbildet: Norge fremstår som mulighetenes samfunn; fortsatt optimisme – et europeisk unntak – men avhengig av Europa – det forplikter.
• USA/Europa – mer frykt for fremtiden, pessimisme, flertallet ser ikke lyst på fremtiden.
  Kina, India: Flertallet ser lyst på fremtiden. Folk under okkupasjon eller autoritære styresett: ydmykelse, desperasjon.
• Vi er altså fortsatt midt i finanskrisen – veien vi har bak oss og veien fremover: Tid for å brette opp og ta kampen med de blå-blå.
• Se rundt dere i Europa: fanget i ”revesaksa” av store underskudd og stor gjeld – det må kuttes – kuttisme – mye skjer som tvang – men mye skjer også som et villet politisk prosjekt.
• Vi er i en annen situasjon. Men mer enn det – vi ser at vår politikk mot krisen virker – vi kan vise til at politikk sprunget ut av sosialdemokratiet har gitt resultater. La oss se på noen av sammenhengene:
• Det som har ligget til grunn, har vært aktiv anvendelse av den norske modellen – med fokus på at vi skal skape og dele – at de to henger sammen.
• Og at nøkkelen for velferd og et godt samfunn – for fellesskapet og den enkelte – det er arbeid! Som Jens Stoltenberg pleier å si – ikke andres arbeid – men hverandres arbeid. Det er det viktigste for gode velferdsordninger. Det er det viktigste for å bekjempe fattigdom. Det er det viktigste for rettferdig fordeling. Det er det viktigste for inkludering. Derfor var arbeid i fokus da vi fikk regjeringsansvar i 2005 – og derfor var sterk satsing på å bekjempe ledighet selve hovedstrategien da krisen rammet.
• Valget var bevisst, vi satt inn kraftig lut – og nå ser vi resultatet: Arbeidsløsheten har ikke fått bite seg fast i Norge – i USA er den nå på 10 prosent, i EU er 23 millioner mennesker arbeidsløse – i Sverige er fortsatt 400.000 uten arbeid, 8 prosent. I Spania er annenhver ungdom uten arbeid. I Norge har vi 3,4 prosent arbeidsløshet.
• Jens Stoltenberg sa i valgkampen at hans viktigste løfte var å love at Norge skulle komme ut av denne krisa med Europas laveste arbeidsløshet. Han og vi har holdt løftet – vi har klart målet. Norge har lavest arbeidsløshet i Europa. Det er en stor bedrift som mange skal være stolte av, men vi har ikke lov til å sette oss tilbake, og vi skal være tydelige i argumentasjonen mot en blå-blå side som gjør alt de kan for å snakke ned det som er oppnådd. Erna Solberg skriver for eksempel i sin blogg at ”vi har fått mange nye jobber i offentlig sektor, men mistet mange i privat sektor”.
• Dette er feil: Eller, bare halvveis rett – for ja, vi har fått mange nye jobber i offentlig sektor. Men også den private sysselsettingen har økt – ja mye sterkere enn den offentlige: Jobber i offentlig forvaltning fra 2005 til 2009: kvart million nye sysselsatte, omlag 2 av 3 i privat sektor. Hva var situasjonen under Erna Solberg? Jo, det var nullvekst i sysselsettingen i offentlig sektor. Det skal hun ha, men kjære venner, det var nær nullvekst også i privat sysselsetting. Det var så å si ingen økning.
• 200.000 flere i privat sektor, og det etter tidenes finanskrise! Vi har sett vekst i sysselsettingen i industrien, vekst i offentlig sektor – med mer velferd. Og poenget er at med flere i arbeid, øker skatteinntektene, mer til fellesskapet – bra for alle.
• La oss ta et annet kapittel i historien – det om skatt. Vi lovet å sette velferd foran skattekutt. Vi har levert. Skattenivået er det samme som i 2004. Men vi har reformert det. Gjerdet er ikke høyere. Men hullene er tettet. Og det øker inntektene. Og nå betaler også de rikeste skatt – i 2005 falt kurvene rett mot null for de aller rikeste.
• Det har gitt 40.000 flere årsverk i kommunene. Full barnehagedekning – satsingen på barnehager har økt med 140 %, tidenes løft. Vi har nådd 1 % målet i bistand – det er en økning på 50 %. Forskningen har økt kraftig, med over 50 %.
• Tidenes satsing på veg og jernbane – over 60 % opp – tidenes nasjonale transportplan. Vi er den første regjering som har holdt løftene fra transportplanen. De neste 10 årene: bruke 322 milliarder kroner på samferdsel, 100 milliarder mer enn i den foregående planen.
• Helseforetakene – 45 % økning. Gjennomfører kulturløftet. Fått på plass frivillighetsmilliarden.
• For å nevne noe – som vi bør nevne oftere.

4.

• Det er ikke rart at de blå-blå vil ha debatt om eierskapet til den norske modellen – for den leverer jo.
• Erna Solberg skriver blogg om at det er bra med små forskjeller, og at Høyre egentlig alltid har stått for den norske modellen. Tonen er en ganske annen enn da hun i valgkampen 2005 sa til Bergens Tidende at vi mener det kan være mindre utjevning enn i dag. Og når Siv Jensen sier at det er Frp som er det nye Arbeiderpartiet, så skal vi huske på at hun i 2009 sa at med Frp ved makten skal det bli markedstenkning på alle nivåer, og varsel om endringer som skulle gi et helt annet samfunn.
• Vi skal ta i mot den debatten med åpne armer. Temaet for debatten er ikke om det er bra med sosialdemokratiet og den norske modellen, spørsmålet er hvem som har æren for den, om hvem som er mest sosialdemokrater.
• Men vi kan jo minne om noen erfaringer, vi som bygger på sosialdemokratiet – vi vet hva som er sosialdemokrati etter den norske modellen og hva som ikke er det.
• Det er ikke sosialdemokrati å fjerne sykelønna til de som tjener aller minst for å gi skattelette til de som har mest. Det er ikke sosialdemokrati å kutte kraftig i arbeidsmarkedstiltakene når ledigheten er høy. Det er ikke sosialdemokrati å foreslå kraftig økning i egenandelene i helsesektoren mens du holder igjen på bevilgningene. Det er ikke sosialdemokrati å fjerne gratis skolebøker i videregående. Det er ikke sosialdemokrati å fjerne gratis medisin på blå resept for hundretusener av alderspensjonister og uføre, mens du gir hundretusener i lette for de som tjener mest. Det er ikke sosialdemokrati å kutte i skattene til de aller rikeste.
• Vi kan oppsummere leksjon nummer 1: Det er ikke sosialdemokratisk politikk å ta fra de rike for å gi til de fattige. Og for å fortsette:        
• Det er ikke sosialdemokrati å svekke arbeidsmiljøloven og foreslå 13 timers arbeidsdager uten rett til overtid. Det er ikke sosialdemokrati å kutte i dagpengene. Det er ikke sosialdemokrati å foreslå mer midlertidige ansettelser. Det er ikke sosialdemokrati å erstatte kollektive forhandlinger med individuelle avtaler, slik Frp vil i sitt program.
• Leksjon nummer 2: Det er ikke sosialdemokratisk politikk å svekke de ansattes rettigheter.
• Leksjon 3: Vi vil ha velferdsordninger som omfatter alle, som ikke gjør forskjell på folk.

5.

• Kanskje på ingen andre områder ser vi det tydeligere enn i skolepolitikken. Er det ett byggverk i velferdsstaten vi kanskje kan være enda stoltere over enn de andre, så er det fellesskolen.
• Vår skole skal gi alle en mulighet. Vår skole skal gi alle en sjanse. Uansett bakgrunn. Uansett etnisk tilhørighet, sosial bakgrunn, evner eller handicap.
• Under Bondevik-regjeringen så vi at den skolen for første gang var alvorlig truet av privatisering og kommersialisering. Derfor er det ekstra spesielt når det er Kristin Clemet som argumenterer for at de har eierskap til den norske modellen.
• Sommeren og høsten 2005 ga Clemet massive tillatelser til å starte opp private videregående skoler. Vi fikk reversert dette i tide.
• Pisa – våre tall i klar bedring siden 2008 – Sverige i klar fortsatt nedgang – forskerne peker på fragmentert skole.
• Vi må slå tilbake: De blå-blå sier: At vi er for ensretting. Men for meg er det motsatt: Det er når alle får gå sammen i skolen, at vi får mangfold. Ikke når vi sorterer barna i ulike skoler etter religion, evner, eller i verste fall betalingsdyktighet.
• Vi må slå ring om den skolen som inkluderer alle. Vi må slå ring om fellesskolen. Der ulike religioner møtes. Der vi treffes på tvers av sosiale skiller. Dette er en kjerneverdi i den norske modellen, og her står Høyre og Frp til stryk.

6.

• Leksjon 4: I den sosialdemokratiske norske modellen er det ikke Adecco som har tatt over ansvaret for eldreomsorgen. Vi trenger sikkert vikarbyråer. Men her er det snakk om å overlate hele driften til kommersielle aktører. Sammenligner med annen næringsvirksomhet og konkurransens velsignelser. Men dette handler om omsorg. Alle bedrifter har det ved seg at de kan gå konkurs, det er selve grunnlaget for en markedsøkonomi. Går helt greit i en vanlig butikk, men verre når det er omsorgstrengende eldre. De trenger omsorg hver dag, hver time. Derfor handler dette om trygghet. Men det handler også om ansvar.
• At folk kan holde noen ansvarlige for at eldreomsorgen er i orden. At noen har ansvaret hvis den ikke er det. Og at noen sørger for at den blir bedre. Vi vil at det skal være politikerne i kommunestyrene og i storting og regjering.
• Igjen: Vi skal ikke frykte at Høyre er opptatt av velferd og kjennetegnene i den norske modellen. Ved de store korsveiene har de kommet etter, motsatt seg, stemt i mot. Men det er neppe for å føre sosialdemokratisk politikk at de gjør dette, det er for å komme tettere på de verdier og den samfunnsorden det store flertallet i Norge faktisk ønsker.
• Men løsningene de peker på er fortsatt privatisering og skattelette. Og de vil gjennomføre dette med Frp. Hva slags politikk blir det? Hva er resultatet om to omtrent jevnstore partier skal lage plattform og politikk? Da må vi anta at anta at politikken vil være omtrent midt i mellom. Og det vi vet når vi da ser på politikkens innhold er store endringer:
• Midt i mellom på en økonomisk politikk som forholder seg til rammene og en politikk som vil bryte handlingsregelen: Det er dårlig nytt for renter, forutsigbarhet og konkurransekraft. Midt i mellom på klima, der H er med på klimaforliket og Frp fornekter menneskeskapte endringer. Midt i mellom på store skattelettelser og kjempestore skattelettelser og full enighet om å avvikle formueskatten, den eneste som treffer de rikeste. Midt i mellom på drastisk nedskjæring av bistand og reduksjon av bistand. Midt i mellom en anstendig integreringspolitikk og en mistenkeliggjøring og negative holdning til integrering. Midt i mellom det som skal bli markedsløsninger på alle nivåer, et helt annet samfunn, og den norske modellen. Summen av dette er en ganske annen samfunnskurs. Verdt å kjempe mot.

7.

• Om innvandrings- og integreringspolitikken: Bredt sammensatt utvalg, levert vår innstilling. Har sett Buskerud Aps uttalelse om ”velferd og inkludering” – 19 forslag – nesten alle er med. Flott!
• Integrering – men også det som grenser opp til innvandring.
• Innvandringspolitikken: Stor demografisk endring i Norge de siste 30 årene. Siden 1990-tallet er tallet på innvandrere tredoblet. Hvilken innvandringspolitikk vi fører, påvirker hvilken integreringspolitikk vi skal ha.
• Konsekvent innvandringspolitikk forutsetning for god integreringspolitikk: Behandlingstid skal ned. Hurtigere retur.
• Mulighetenes samfunn. Norges mulighet; verdens best integrerte samfunn. Frp: ser det som et problem, mistenkeliggjøring. Mangfold en styrke. Vi skal ønske det mangfoldige Norge velkommen.
• Tydelig samfunnsfundament. Når samfunnet blir mer mangfoldig, må samfunnet være tydelig på sitt samfunnsfundament: Demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Plikter og rettigheter: Forutsetning for sosialdemokratiet. Samfunnskontrakten.
• Krav og muligheter: Å stille krav til mennesker er å ha respekt for mennesker. Tydeliggjøre krav vi setter til alle i Norge, uansett bakgrunn. Men alle må gis muligheter til å innfri kravene og utnytte mulighetene ved gjennom utdanning, opplæring, arbeid og deltakende i det sivile samfunn. Vi skal stille krav og vi skal stille opp. Norskopplæring og eksamen (krav). Flere timer (mulighet).
• Integrering, frigjøring og likeverd: Norsk: forutsetning for frihet og deltakelse i arbeidsliv, fritid og samfunnsliv. Ikke bare en rett, men også en plikt. Vi skal gi rom for mangfold og vi skal definere grenser. Forbyr ikke plagg, men er normgivere og klare på at undertrykking er uakseptabelt.
• Trygt fundament – åpen for inntrykk og annerledeshet. Vi skal lede med en optimistisk grunntone, ikke en negativ. Integrering går bra, men noen utfordringer. De vil vi løse.
• Lovgiver og normgiver. Vi skal bli det mest integrerte samfunnet i verden.
• Hovedgrep på tiltak: Språk. Arbeid. Deltakelse.
• Plikt og rett til å lære norsk – norsk er nøkkel for integrering. Fra 300 til 600 timer pliktig norsk med avsluttende prøve. Gjelder for alle utenfor EØS (inkl. familieinnvandrere). Kommuner kan tilby 2400 timer ekstra. 300 timer til norsk (en rettighet) til EØS-innvandrere som blir i Norge i mer enn 6 mnd. Gjelder for alle innenfor EØS (inkl. familieinnvandrere). Klasser skal organiseres etter mål om at norsk er fellesspråk. Alle barn (uavhengig av bakgrunn) skal språk sjekkes ved fire års kontroll – språkoppfølging. Utvide tilbud om gratis kjernetid i barnehage. Fjerne kontantstøtten.

8.

• Buskerud – et variert, stort og viktig fylke. Forskningsmiljøer, industri og primærnæringer.
• Drammen er den nest største innvandrerbyen i Norge, etter Oslo. 21,5 % av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Av disse er 16,8 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.
• Er et viktig fylke for Ap, og Drammen er en viktig by for oss. Masud – en strålende ordførerkandidat for Drammen. Vi må holde fylket og vinne Drammen.