Klimasuksess i Durban

Noen vil ha det til at avtalen i Durban er en fiasko kamuflert som suksess. De kan ikke ta mer feil.

Klimavedtaket i Durban er historisk. Kina, USA og India har aldri tidligere gått med på at de skal inn i en juridisk klimaavtale. 

Utviklingen fra klimatoppmøtet på Bali til Durban har tatt fire år og vært formidabel for disse landene. Ingen må tro at det hadde skjedd uten vedvarende internasjonal debatt. 

Det er ikke slik at det meste er satt på vent til 2020. Mange land er i gang med nasjonale klimatiltak. Brasil verner regnskogen. Australia lager kvotesystem. Etiopia har en imponerende lavkarbonstrategi. Durbanavtalen forplikter landene sterkere til oppfølging av utslippskutt også før 2020. Den tette oppfølgingen vil skape politisk press for økte ambisjoner.  

Selvsagt skulle vi gjerne hatt en bedre avtale. Målene er ikke tilstrekkelige til å begrense oppvarmingen til to grader. Men resultatet fra den dramatiske innspurten viser at det er reell politisk vilje til å gjøre noe med klimaendringene. India, Kina og de andre store u-landene hadde ikke gått med på denne avtalen hvis det ikke var for at den er avgjørende også for deres mulighet til å unngå farlige klimaendringer. USA tøyde sitt mandat til det ytterste, fra et land hvor den klimapolitiske debatten nærmest er satt i skammekroken. 

Alternativet til Durban-avtalen hadde vært total kollaps. Det hadde vært uendelig mye verre. Nå bretter vi opp ermene for å legge nye steiner til klimabyggverket.