Historisk arkiv

Eksport av forsvarsmateriell

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stortinget 8.2.2011

- Regjeringen er opptatt av å sikre en fortsatt streng eksportkontrollpraksis når det gjelder forsvarsmateriell, sa utenriksministeren bl.a. i sitt innlegg 8.2.2011 under Stortingets behandling av meldingen om eksport av forsvarsmateriell.

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2009, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 93 S (2010-2011), jf. Meld. St. 21 (2009-2010))

Sjekkes mot fremføringen

 

Dette er den andre saken vi har i dag, hvor det er en enstemmig komitéinnstilling. Jeg gir ros til komiteen for det. Jeg vil gjenta at på dette området er det en veldig styrke at vi har et så bredt flertall bak norske posisjoner.

Regjeringen er opptatt av å sikre en fortsatt streng eksportkontrollpraksis når det gjelder forsvarsmateriell. Vår strenge praksis viser seg ved at 90 pst. av eksporten av forsvarsmateriell går til NATO-land og nordiske land. Det er en dominerende andel.

Oppgavene på eksportkontrollområdet har økt kraftig de siste årene, og det har jeg merket i den tiden jeg har vært i Utenriksdepartementet. Eksportsakene følger også den politiske og teknologiske utviklingen ellers; de blir stadig mer komplekse. Derfor opprettet regjeringen i 2010 en egen fagseksjon i UD for eksportkontroll, og området er styrket med flere stillinger. Siden vi i forrige sak fant grunn til å gi ros til embetsverket, følger jeg også opp her, for dette er krevende og vanskelige saker som krever stor grad av systematikk og politisk skjønn. Og det har vi dyktige folk som har.

Forsvarsindustrien i Norge gir god verdiskaping, flere har vært inne på det, vi skal ikke skamme oss over det. Også når det gjelder utvikling av sivil teknologi, er dette viktig. Regjeringen ser det som viktig å sikre industrien forutsigbare rammevilkår, også i forhold til utenlandske konkurrenter. Jeg kan ikke se at vi bedriver selvskading i denne saken, som representanten Høglund vel heller ikke sa, men som han advarte mot.

Sluttbrukererklæring er et tema som har vakt mye oppmerksomhet og engasjement. I 2009 tok regjeringen initiativ til å arbeide for at en slik erklæring fra alle land blir norm i NATO. En kartlegging av våre alliertes krav til dokumentasjon viser at de i hovedsak følger den samme praksis som Norge. Vi krever alltid sluttbrukerdokumentasjon, og i likhet med våre allierte er kravene mer omfattende ved eksport til mottakerland utenfor den nære kretsen. I det videre arbeidet med en norm, herunder eksport til tredjeland, er flere spor aktuelle, bl.a. FN-forhandlingene om etableringen av en internasjonal avtale for regulering av handel med konvensjonelle våpen, Arms Trade Treaty. Vi vil også holde fram med vårt arbeid i NATO. Vi vil informere Stortinget om fremdriften i arbeidet enten i den årlige meldingen til Stortinget, eller på annen hensiktsmessig måte.

Når det så gjelder merking og sporing: Så lenge det ikke finnes enighet om et bindende internasjonalt instrument på dette området, er regjeringen tilfreds med at norske produsenter på frivillig initiativ gjennomfører merking som muliggjør sporing av deres produkter. Samtidig er vi opptatt av å arbeide aktivt for et bindende internasjonalt instrument hvor erfaringen med norske produsenters merkingspraksis kunne trekkes inn. Aktuelle internasjonale arenaer for dette arbeidet kan følges opp i bl.a. FN-forhandlingene om etableringen av en internasjonal avtale for regulering av handel med konvensjonelle våpen, og FNs handlingsprogram for ulovlig omsetting av håndvåpen.

Når det gjelder spørsmålet om Egypt, som representanten Solhjell var inne på, er det et betimelig spørsmål. Nå er det jo slik, som representanten sa, at det ikke er åpent for eksport av såkalt A-materiell, våpen og ammunisjon, til Egypt. Så sent som høsten 2010 avslo departementet en søknad fra Forsvaret om å selge fullt utstyrte MTB-er, motortorpedobåter, til landet. Det er åpnet for salg av B-materiell til landet. Tallene er gått noe opp og ned, men tallene for 2010 vil ikke foreligge før ved fremleggelse av neste melding til Stortinget. I 2009 beløp eksporten seg til nær 14 mill. kr, altså et relativt beskjedent beløp. Men det er slik at når vi nå vektlegger menneskerettigheter, den politiske situasjonen og den interne situasjonen i mottakerlandene, vil Egypt nå underlegges en særskilt vurdering i lys av utviklingen som er i det landet.

*****

For de øvrige innlegg i debatten:www.stortinget.no