Norsk energi til morgendagens Europa

Sjekkes mot fremføringen 

• Velkommen til Nasjonalt Europaforum, det 6. i rekken, forum for debatt om europaspørsmål som er viktige for Norge. Glad for at statssekretær Henriksen fra OED er her – og for å se så mange fra ulike deler av norsk samfunnsliv rundt bordet: representanter fra det politiske liv, næringsliv, akademia og det sivile samfunn – og mange tilhørere. Borger for en spennende debatt om norsk energi til morgendagens Europa.
• Også glad for å være her, Stavanger, oljebyen, hovedstaden for nyere norsk energihistorie. ”Sildebyen” (apropos: jeg var i Siglafjørdur på Island for et par uker siden): tradisjon for eksportrettet næringsvirksomhet og handel. Eksponent for kulturliv: Europeisk kulturhovedstad 2008 og utdanning/forskning/innovasjon. Naturlig sted for å diskutere vårt energiforhold til resten av Europa.
• Takk til Litteraturhuset i Stavanger og Universitetet i Stavanger som er våre samarbeidspartnere for dette møtet.
• Den økonomiske krisen overskyggende i EU, kaster skygger også over energi- og klimapolitikken. Behovet for økonomisk vekst innebærer økt fokus på sikker energiforsyning til en betalbar pris, ikke minst til industrien. Hvor kommer det brudd eller endringer (politisk, økonomisk, teknologisk, kulturelt) som følge av krisen?
• Vil EU klare å opprettholde sine ambisiøse målsettinger i klimapolitikken? Vil de fortsatt legge store midler inn i utvikling av fornybar energi? Vil kostnadspresset kombinert med behovet for å sikre egen sysselsetting og verdiskaping dreie fokuset over på kortsiktig billigere løsninger? Har de råd – eller har de råd til å la være?
• Energi- og klimapolitikk ikke lenger høyest på EUs agenda, men igangsatte prosesser med bl.a. ny lovgivning og utvikling av store infrastrukturprosjekter, løper videre. Hvor langt – og i hvilken retning?
• I sum: Vil ”trykket” for en økt energirolle for EU bestå? Vanskelig å si; dette bildet er sammensatt, utviklingen er ikke rettlinjet.
• Står overfor omfattende endringer i energipolitikken i Europa. 20-20-20-målene vedtatt i 2007; 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene, 20 prosent fornybar energi og 20 prosent energieffektivisering innen 2020; skal gjøres til reell handling.
• EUs energipolitikk er med Lisboa-traktaten styrket som felles politikkområde, men fortsatt i stor grad 27 nasjonale tilnærminger til energispørsmål. (Apropos: Lisboa-traktaten er nå oversatt til norsk etter oppfordring fra bl.a. Nei til EU (og stortingsrepresentanter)).
• Noen trender: Langsiktige perspektiver trekkes opp i fellesskap og nasjonalt: EUs eget ”veikart 2050”, Tysklands energikonsept til 2050, UK og Russland 2030. Tradisjonelle og sentrale energibærere som kjernekraft og kull under press.
• Sprikende planer: Tyskland har besluttet å fase ut kjernekraften i 2022 – andre land planlegger å bygge ut (Finland, UK). Kullkraft upopulært i Tyskland, men ”nødvendig” i Polen.
• Fellesnevner: Vi ser omfattende satsing på fornybare energikilder: Vind på land og til havs, sol, biomasse og andre former, inkl. vannkraft i land med potensial, med starter fra et lavt nivå. Og energieffektivisering – redusere forbruket. Dette er ikke bare prat. Tyskland har nesten tredoblet sin andel fornybar elektrisitet på ti år. (Ref. Kildahls innlegg om det norsk-tyske energipartnerskap nå etter meg.)
• Hvordan vil de omfattende endringene som er under utvikling påvirke energivirkeligheten i Europa? Om 10 år? Om 30 år? Hva vil skje med markedet for Norges største eksportartikkel – olje og gass? Hvilke nye markeder åpner seg for norske aktører? Omfang?
• EU importerer over 60 prosent av sin gass og over 80 prosent av sitt oljeforbruk. I en global situasjon der veksten i energietterspørselen kan bli på 40 prosent innen 2030, er sikker energitilgang avgjørende. Politikken i forhold til naboland og energileverandører er derfor helt sentral. Og finanspolitikken.
• Hva har Norge å bidra med i morgendagens Europa? Hvordan ønsker vi å fremstå?
• Norges energihistoriske bakteppe, kobler til Europa: 1. Utbyggingen av vannkraften, 2. Olje- og gassalderen, 3. Oljefondet. SPU. 4. Ny energi og nytt Europa. Her er vi nå.
• Norge ikke et ”utenforland”. Energisektoren faller i stor grad innenfor det indre marked, direktiver blir gjort gjeldende gjennom EØS-avtalen. Kommisjonen omtaler forholdet til Norge som et partnerskap med potensial for styrking og utvidelse.
• Olje og gass vil være etterspurt i Europa i langt tid. Men europeiske kjøpere/markeder/energipolitikk i endring: mer krevende og forutsetter større fleksibilitet. Noen spørsmål vi står overfor:
• Europas overgang til bærekraftig energi: Hva er det norske handlingsrommet og hvordan kan det mobiliseres? Hva vil skje med markedet for Norges største eksportartikkel olje og gass? Hvilke nye markeder åpner seg for norske energiaktører? (Ref. Stubholdts innlegg om karbonfangst som globalt marked)
• Hvordan kan Norge bidra til et fornybart Europa? (Ref. Nina Jensens (WWF) innlegg om fornybar energi). Tar vår nasjonale klimastrategi- og mål høyde for vannkraftens bidrag til europeisk klimapolitikk?
• Kan Norge fungere som ”grønt batteri”? Utfordringer på norsk side, men samtidig en mulighet for Norge til å plassere seg i fremtidens europeiske energipolitikk. (Ref.  Eimund Nygaards (Lyse Energi) innlegg ”Grønt batteri - uten ledninger?”)
• Til slutt: Leseverdige rapporten ”EØS-avtalen og norsk energipolitikk”, fremlagt som innspill til Sejerstedt-utvalget av professorene Ole Gunnar Austvik (er her i dag) og Dag Harald Claes i april i år. De skriver blant annet, på side 8: ”Det er viktig å analysere og ligge i forkant av EU og EU-lands motiver og politikk i stedet for bare å kopiere lover, direktiver og forordninger på en passiv måte.” Jeg er helt enig.
• Kunnskap og debatt helt sentralt når vi skal videreutvikle Norges 4. energihistoriske kapittel. Det er en viktig grunn til at vi er samlet her i dag. Jeg ser fram til å høre de ulike innleggene og til debatten etter lunsj.