Innlegg i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot fremføring

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:
Jeg vil også takke for fleksibiliteten i komiteen. Det hører jo ikke med til vanlig, og skal ikke det heller, at vi anmoder om endring av tidspunkt. Jeg setter pris på imøtekommenheten.

Jeg tenkte først å si noen innledende ord om situasjonen i middelhavsområdet. Sett fra et europeisk perspektiv, og kanskje EU-perspektivet, er det klart at dette nå er til diskusjon i EU med betydelig oppmerksomhet, usikkerhet og uro, hvor EU forsøker å opptre mest mulig samlet og fremadskuende i det de gjør.

Det var et ekstraordinært EU-toppmøte 11. mars i år, der man bifalt en melding om EUs sørlige naboskap, som omfatter alle landene sør for Middelhavet, fra Marokko i vest til Jordan og Syria i øst. EU var også veldig tydelig på utenriksministermøtet nå på mandag når det gjaldt å markere EUs humanitære profil overfor krisen i Libya. Det er ingen tvil om at EU her ikke har noen militær rolle, men de ønsker å mobilisere mykmakten sin til å svare på Libya-krisen. Det mener vi for øvrig er positivt.

Overfor landene i regionen vurderer EU mer generøse tollkvoter innenfor jordbruk, tjenester og investeringer, modernisering av opprinnelsesreglene, samt bedre mekanismer for handels- og investeringsfremme. Det er jo dette Catherine Ashton har fått høre under sine besøk: Flere investeringer, bedre investeringsklima, er det de har øverst på listen.

Flere medlemsland og Kommisjonen ønsker at EU skal bli tydeligere i sine forventninger om hvilke reformer som kreves, og på hva som kan tilbys av støtte. Samtidig er EU klar over det vi også har sett – at disse landene er veldig opptatt av ikke å bli fortalt hvordan de nå skal ordne sine samfunn.

Så er det migrasjonen, som er en åpenbar utfordring. Der framhever EU at det på sikt er viktig å fordype samarbeidet med opprinnelses- og transittland om årsakene til at folk flykter fra hjemlandene, og om mulighetene til økt bevegelighet mellom partnerlandene. Det er verdt å merke seg at i Libya er det stort sett folk uten libysk pass som flykter. Men dem er det mange av. Egypt har opp mot én million mennesker igjen inne i Libya. Det sier noe om følsomheten for Egypt og det som nå skjer der.

Så jobbes det med en tiltakspakke som skal kunne danne beslutningsgrunnlag for EUs vårtoppmøte senere denne uken, 24.–25. mars, hvor situasjonen i Libya og regionen igjen vil være en viktig del av dagsordenen. EU er nå inne i en slags revurdering av politikken overfor Nord-Afrika. Diskusjonen om langsiktige konsekvenser av omveltningen som nå skjer, og hvordan EU skal bruke sitt virkemiddelapparat, forventes å pågå utover våren.

Det er også viktig å legge til at de politiske endringene jo ikke betyr at man umiddelbart ser en overgang til folkestyre og demokrati. Det er en debatt i mange av disse landene om hvilken modell de ønsker, og ofte blir den tyrkiske modellen trukket fram. Men det er klart at man kan jo sikke over natten bli Tyrkia, som både er NATO-medlem, kandidatland til EU og G20-medlem. Likevel er Tyrkia en interessant modell. Økonomisk vekst og levestandard inspirerer. De har en demokratiseringsprosess og evne til å integrere muslimske verdier i en sekulær politikk. Derfor har Tyrkia også en spesiell troverdighet i regionen. Noe av det skaper også spenninger i forholdet til noen av EU-landene, som vi så da Tyrkia ikke ble invitert til det møtet president Sarkozy inviterte til i Paris på lørdag om Libya.

Fra norsk side ønsker vi å støtte opp om befolkningen i Nord-Afrika og Midtøsten og deres legitime krav til demokrati og politisk frihet. Vi vil samarbeide på de områdene vi mener vi har fortrinn og kan gjøre en forskjell, men vi ønsker også å ha nær kontakt med EU. Vi vurderer også støtte til felleseuropeiske og andre multilaterale initiativer og har deltatt på EUs samordningsmøter om bistand til Tunisia og Egypt.

Så litt oppdatering når det gjelder den økonomiske situasjonen. Situasjonen i EU-området er fortsatt bekymringsfull når det gjelder den statsfinansielle gjeldssituasjonen og store underskudd. Situasjonen har den senere tid vært gjenstand for vanskelige forhandlinger i flere sammenhenger – 11. mars i et eget eurosone-toppmøte, 15. mars mellom finansministrene i eurolandene. Den vil også bli drøftet på EU-toppmøtet i morgen og fredag.

Det arbeides langs to–tre spor: For det første arbeider man med å gjøre de etablerte krisefinansierings- og stabiliseringsmekanismene tilstrekkelig kraftfulle til å avverge akutt likviditetsmangel i utsatte land. Målsettingen er en effektiv utlånskapasitet på 500 mrd. euro, noe som forutsetter at medlemslandene bidrar med 700 mrd. euro for gunstig kredittvurdering. Av dette skal 80 mrd. innbetales og det øvrige stilles som lånegarantier. Fordelingen av disse garantiene skal avgjøres på toppmøtet, hvor den underliggende konflikten, som går igjen i de fleste av disse problemstillingene, selvsagt dreier seg om i hvor stor grad eller hvor lenge overskuddslandenes skattebetalere skal finansiere underskuddslandenes overforbruk.

Samtidig arbeides det for å få gjeldsutviklingen under kontroll. Problemene med dette understrekes av situasjonen i Portugal, hvor innstrammingstiltakene kan føre til regjeringskrise. Fortsatt blir de møtt med høye renter og trussel om nedgradering på disse ratingbyråene.

Dessuten arbeides det med tiltak som på lengre sikt skal gjenopprette balansen og forhindre at lignende ubalanser skal oppstå på ny. De foreslåtte harmoniserings- eller konvergenstiltakene tilstreber økt statlig finanspolitisk disiplin på nasjonalt nivå, under oppsyn av Kommisjonen. Den vil følge med på nasjonal utvikling i kostnadsnivå og konkurranseevne. Tiltakene er i stor grad i tråd med ønskene til Tyskland og andre långivere, som f.eks. Finland.

Det er imidlertid uklart hvor langt enigheten strekker seg. Så langt er det ikke konkrete forpliktelser for medlemslandene, og det overlates til det enkelte land å velge tiltak og innsatsområde. Dette er likevel et første skritt i retning av en større harmonisering av den økonomiske politikken i medlemslandene, og det åpnes for at ikke-euroland kan slutte seg til denne konkurranseevne- og konvergenspakten. Danmark har signalisert å ville slutte seg til, mens Sverige i første omgang stiller seg avventende.

På kort sikt er spørsmålet til syvende og sist hvordan markedet vil reagere: Vil det bli beroliget av vedtakene og redusere risikopåslaget for utsatte land eller ikke?

Dette er politisk følsomt, og vi har fått med oss hvordan man i Finland nå har en debatt om hvorvidt man ønsker å holde igjen på tilsagn om denne nye kredittrammen. Det henger sammen med finsk innenrikspolitikk, med et forestående parlamentsvalg og avveininger rundt det.

Videre er det verdt å merke seg at man jo her innfører en sterk konvergens og samordning uten å endre traktatene – en traktatendring antar man vil måtte ta opp mot to år, med fare for at det blir avslag i folkeavstemninger, osv. Det har man ikke tid til. Sånn sett ser man en litt ny struktur i hvordan EU-samarbeidet kan fungere, med enighet om en ganske vidtgående samordning uten at det står i traktatene. Dette er ganske viktige prinsipielle spørsmål.

Så to ord om Island og Icesave. 9. desember i fjor la den islandske forhandlingskomiteen fram resultatet av forhandlingene med Nederland og Storbritannia om oppgjøret etter kollapsen i Landsbanki, den såkalte Icesave-avtalen. 16. februar vedtok Alltinget lovforslaget om statsgaranti med 44 mot 16 stemmer. 20. februar kunngjorde Islands president at han viste det vedtatte lovforslaget om avtalen til folkeavstemning. Få dager etter ble dato for folkeavstemningen satt til 9. april.

I en meningsmåling foretatt i slutten av februar svarte 29 pst. at de ikke hadde gjort seg opp noen endelig mening. Blant dem som hadde tatt stilling, oppga 61 pst. at de tok sikte på å stemme ja. 39 pst. svarte at de ville stemme nei. Så hvis vi snakker om 60 pst. ja og 40 pst. nei og 30 pst. som ikke har bestemt seg – de siste målingene viser nå en utvikling i retning av nei og en svekkelse av ja.

Dilemmaet vår ambassade i Reykjavik rapporterer om, er at det er ikke en direkte ja-kampanje for dette. Det er et dilemma for regjeringen om de skal gå til kampanje for dette – som jo er et omstridt forslag, men det beste av en del onder – mens nei-siden har en aktiv kampanje på sin side. Jeg tror det kan bli en spennende avstemning, selv om det til nå ligger an til å være et visst flertall for ja.

For øvrig er hele Norges IMF-lån til Island nå stilt til disposisjon etter at IMF-styret foretok sin fjerde gjennomgang av programmet for Island i januar.

La meg så nevne selsaken – panelsak i WTO. Jeg har tidligere redegjort i Stortinget for hvordan vi har fulgt opp den. Vi har hatt konsultasjoner med WTO i to runder, felles med Canada, som ikke har løst saken. EU har ikke gjort noe med forbudet. Vi besluttet derfor 10. mars i regjeringen å be om opprettelsen av et tvisteløsningspanel i WTO om EUs omsetningsforbud mot selprodukter. Dette tilsvarer det vi gjorde i laksesaken mot EU i 2006.

Canada ba i februar om at WTO må avgjøre tvisten om forbudene mot selprodukter. Vi har nå gjort det samme, og vår panelanmodning ble levert i WTO 14. mars. Regjeringen følger med dette opp tidligere stortingsvedtak om norsk selfangst og det politiske presset vi har søkt å utøve i saken. Vår, og Canadas, panelanmodning vil behandles i WTO førstkommende fredag, 25. mars.

Et panel vil for vår del senest opprettes på tvisteløsningsrådets neste møte. Det er om en drøy måned, 21. april. Det vil ta et års tid før vi har en avgjørelse i saken. Ved å ta saken til WTO vil vi få en uhildet avgjørelse av om forbudet strider mot EUs internasjonale handelsforpliktelser, slik vi mener det gjør. Vi anser at EU ikke har grunnlag for å forby handel med selprodukter. Selbestandene er ikke truet, og norsk fangst foregår i kontrollerte former og fyller alle krav til etisk avlivning av dyr.

Så kan man si at selnæringen ikke er en stor næring i Norge – det samme sa man om hvalnæringen – men for oss er det i tillegg til å stille opp for selnæringen viktig å gjøre dette av prinsipielle årsaker rundt å ta vare på norsk forvaltning av marine ressurser. Det handler om rett til å drive bærekraftig høsting av våre levende marineressurser og til å kunne omsette produktene fra fangst og fiske. Produkter fra bærekraftig høsting skal kunne selges uten urimelig hinder.

Dersom vi skulle vinne en slik sak, vil saken kunne skape en nyttig presedens for oss og begrense framveksten av tilsvarende forbud både i andre markeder og mot andre produkter/arter i framtiden.

Samtidig har EUs marked for selprodukter ikke vært det viktigste for norsk selfangst. De viktigste markedene for næringen i dag er Russland og Østen. Vi må derfor ha et nøkternt forhold til hva en panelavgjørelse i WTO vil kunne lede til i form av ny markedsadgang for norske selprodukter inn til EU. Selnæringens økonomiske framtid er avhengig av at den kan være innovativ og markedstilpasset, som andre næringer.

Å be om opprettelsen av et WTO-panel er den ordinære måten å løse handelstvister på. Vi har ingen grunn til å tro at dette vil virke negativt inn på vårt forhold til EU i andre saker. Det er også i tråd med våre erfaringer med laksesaken.

Så til det indre marked – først kommisjonens meddelelse om en Single Market Act og norske innspill til dette. Kommisjonen la i oktober i fjor fram en melding om det indre marked, kalt Towards a Single Market Act. EU ønsker å forberede det indre marked for framtiden. Utviklingen av det indre marked må ses i sammenheng med de globale utfordringene, samt reguleringen av finansmarkedene. Tanken er at et bedre fungerende indre marked skal bidra til at EU kommer ut av den økonomiske krisen. Meldingen inneholder 50 tiltak rettet mot næringslivet, privatpersoner og forvaltningen. Det er en kort oppfølging av Europa 2020-strategien for en smart, bærekraftig og inkluderende vekst, som det heter.

Ansvarlig i EU-kommisjonen for dette, Michel Barnier, besøkte Norge 4. mars, bl.a. for å drøfte denne indre markedspakken. I etterkant sendte nærings- og handelsministeren norske innspill til den videre prosessen. Som medlem at det indre marked gjennom EØS-avtalen, og med EU som vår viktigste handelspartner, støtter Norge målet om at dette markedet må fungere på best mulig måte. Men markedshensyn må balanseres opp mot sosiale og faglige rettigheter.

Meldingen har vært ute på en bred høring, og en endelig versjon av Single Market Act, med de tolv viktigste tiltakene, ventes de nærmeste månedene. Det ventes at EU vil fokusere på styrking av regelverket for det indre marked, utvikling av det digitale markedet, samt overvåking og kontroll av medlemsstatenes forpliktelser. Vi vil følge nøye med på dette arbeidet.

Så noen ord om innskuddsgarantidirektivet, som vi har diskutert her flere ganger, senest 7. februar i år.

Også denne saken ble diskutert da Michel Barnier, ansvarlig i EU-kommisjonen, var i Oslo. Barnier var forsiktig positiv til det norske standpunktet og viste forståelse for argumentasjonen som ligger til grunn for vårt syn.

I forbindelse med pågående revisjon av direktivet i EU arbeides det også med formuleringer i selve direktivet som åpner for høyere beløpsgrenser. Dette ble nylig drøftet på politisk nivå med det ungarske EU-formannskapet. Vi følger denne saken meget tett, særlig finansministeren, men også andre regjeringsmedlemmer, gjør det.

Nest sist: Det er et organ som heter Asia-Europe Meeting, ASEM, det viktigste politiske dialogforumet mellom europeiske og asiatiske land. Det årlige ASEM-toppmøtet holdes mellom regjeringssjefene i 46 land pluss Europakommisjonen og ASEAN-sekretariatet. Det representerer mer enn 60 pst. av både verdens befolkning og bruttonasjonalprodukt. Vi arbeider for å styrke vår posisjon som en relevant aktør også i Asia, spesielt i lys av den internasjonalt økende interessen for våre nordlige områder. Derfor har regjeringen besluttet å fremme en formell søknad om tilslutning til ASEM. Vi mener Norges deltakelse her vil være viktig og gi en mulighet til å delta på en politisk møteplass for felles anliggender mellom Europa og Asia.

 *****

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar på spørsmål:
Når det gjelder migrasjon – til representanten Woldseth – har jeg egentlig ikke noe syn på om det er verdt å ta dette opp i Europarådet, det må vel avhenge litt av hvilke saker som er på dagsordenen der. Jeg mener generelt sett at Europarådet, med sin fokusering på kjernen i menneskerettighetene, bør være egnet for både det ene og det andre spørsmålet. Det jeg kan bekrefte, er at dette er et tema i relevante europeiske fora, slik som Schengen, hvor også vi har vært til stede og har diskutert.

Spørsmålet som kan reises, er byrdefordeling ved en migrasjonsbølge. Italia har vært opptatt av at det må utløses solidaritetstiltak til hjelp for de landene som mottar store migrasjonsbølger.

Jeg vil nyansere dette med noe som vi har snakket om også her i dette hus, tror jeg, i de siste dagene: De landene som virkelig rammes av flyktningbølgen, er jo Libyas naboland, altså landene mot øst og mot vest: Egypt og Tunisia. Det var en som forleden dag kommenterte at det antallet som kommer i uken til Italia, kommer i timen til disse nabolandene. Å støtte høykommissæren for flyktninger, å støtte de internasjonale humanitære organisasjonene, slik at de kan håndtere denne flyktningstrømmen, er viktig.

Så er mange urolige for at når været bedrer seg i Middelhavet etter hvert som våren kommer, vil det bli flere båtreiser i retning Malta og Italia – og selvfølgelig også lenger inn i Middelhavet. Dette kommer til å stå på en dagsorden hvor vi må være med og diskutere. Det tror jeg er mitt svar på dette.

Så til Sanner: Jeg har ikke merket meg at noen EU-land har sagt at de er skeptiske til norsk deltakelse i ASEM. Jeg vet at også Sveits har luftet sin interesse. Jeg tror vi kommer til å løpe inn i det vanlige, klassiske temaet: Hvilke juridiske formaliteter er det med hensyn til deltakelse, og hvor hardt vil EU stå opp og si at det er bare EU-land? Derfor har vi også rettet henvendelsen til den asiatiske siden.

Så kan man jo spørre seg: Hvor nyttig er disse store møtene, som går over en dag, med veldig mange til stede? Vi tror at det vil være nyttig for Norge å være til stede der, nyttig å følge med på og få med oss den informasjonen som vi kan hente ut av dette nettverket. Derfor arbeider vi for dette.

Når det gjelder innskuddsgarantien, har vi inntrykk av at vi har ganske bred støtte i Europaparlamentet. Der er det momentum for det. Men vi forventer ganske tøffe tak mot kommisjonen og rådet. Det var interessant at da Michel Barnier var i Oslo, var det ikke vanskelig å få ham med på å se våre synspunkter. Som kommisjonær og politiker var han veldig tydelig på å forstå hvorfor det ville bli oppfattet som urimelig at høye satser måtte ned som en del av en harmoniseringsprosess. Jeg tror også han forsto at det ikke vil ha konkurransevridende sider at vi opprettholder de nivåene vi har. Han forsto argumentene for det. Men samtidig var han – iallfall i mitt lange møte med ham – i sin resonnerende form veldig tydelig på: Hvordan skulle vi reflektere det? Hvordan kunne vi gjøre dette på en måte som ikke åpnet mange andre vanskelige dører for det interne EU-systemet?

Det er ikke min jobb å være enig i dette, annet enn at jeg ser hans poeng; det å klare å lage de juridiske formuleringene som gir oss det nivået vi trenger, uten at man samtidig svekker eller rammer andre deler av systemet. Min holdning til ham her var at alt dette er mulig, dette går det an å finne en løsning på. Som Svein Roald Hansen sier, en ”bestefarsklausul” er et begrep for dette.

Det EU-siden er opptatt av, er å sikre likebehandling og generelle regler – og færrest mulig punktvise unntak for enkeltland. Jeg tror at i den grad vi er tjent med et enhetlig indre marked, deler vi dette perspektivet på generelt grunnlag, men vi vil altså stå på for våre interesser i dette.

*****

(Island). Når det gjelder forholdet til briter og nederlendere, må jeg si at jeg ikke overskuer konsekvensene av det. Hvis det betyr at man må gå tilbake til dem én gang til for å få en litt bedre løsning, ser jeg ikke helt hvordan det skal kommuniseres. Det er vel grunnen til at jeg tror at det på marginen blir et ja, men det kan bli lav deltakelse. Det blir vel særlig lav deltakelse fra dem som heller mot et ja, og – som vanlig – høy deltakelse fra dem som heller mot et nei. Så tiden fram mot datoen 9. april – som kan bety det den vil bety – er veldig spennende for Island.

*****

For fullstendig referat, se www.stortinget.no

Dagsorden var:
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Situasjonen i Middelhavsområdet – EUs og Norges oppfølging

Det ekstraordinære EU-toppmøtet 11. mars i år bifalt en melding om EUs sørlige naboskap. Utviklingen de siste ukene styrker EUs fokus på området og ønske om et sterkt partnerskap med landene sør i Middelhavet.

Kort om den økonomiske situasjonen i EU

Eurotoppmøtet 11. mars, ECOFIN-møtet 15. mars og det forestående toppmøtet 24. og 25. mars omhandlet / vil omhandle Europas økonomiske problemer, i første rekke knyttet til den statsfinansielle situasjonen i flere euroland.

Situasjonen i Island

Alltinget vedtok 16. februar i år lovforslaget om statsgaranti for Icesave-avtalen. Presidenten i Island har besluttet at avtalen skal legges ut til folkeavstemning, som er fastsatt til 9. april.

Selsaken – panelsak i WTO

Regjeringen har besluttet å be om opprettelsen av et tvisteløsningspanel i WTO om EUs omsetningsforbud mot selprodukter. Canada har gjort det samme.

Kommisjonens meddelelse om ”Single Market Act” – norsk innspill

Kommisjonens meddelelse om ”Single Market Act” ble lagt fram i oktober i fjor. Meddelelsen har vært på offentlig høring i EØS. Nærings- og handelsministeren har sendt innspill til den videre prosessen.

Innskuddsgarantidirektivet

Innskuddsgarantiordningen ble diskutert med EUs kommissær for det indre marked, Michel Barnier, under besøket i Oslo i mars. Saken vil også bli drøftet på politisk nivå med det ungarske EU-formannskapet.

ASEM – norsk deltakelse

Regjeringen har besluttet å fremme en formell søknad om norsk tilslutning til ASEM (Asia-Europe meeting). Det årlige ASEM-toppmøtet holdes mellom regjeringssjefene i 46 land pluss Europakommisjonen og ASEAN-sekretariatet.

2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. april 2011. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 17. mars d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3. Eventuelt

Lederen: Da er vi klare til å starte møtet. Jeg vil først få takke Europautvalget for stor smidighet og fleksibilitet når vi måtte framskynde møtet. Jeg tror samtidig alle har forståelse for at slik som situasjonen er akkurat nå, er det ofte nødvendig for utenriksministeren å kunne reise på møter på kort varsel, noe som gjør at vi må flytte på våre møter. Men det er flott at det er stort oppmøte likevel.