Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (hovedinnlegg):
Før jeg begynner, til Meling: Når det gjelder Arktis og EU, er jo tre av de åtte arktiske landene EU-land. EU-kommisjonen er på vei inn som observatør i Arktisk Råd – også Morten Høglund deltok på Arktisk Råds ministermøte i Grønland i forrige uke – så vi må avklare betingelsene og få orden på hvordan observatørene skal delta, slik at alt arbeidet i Arktisk Råd fremover får et bredere nedslagsfelt. Vi tar nå fatt på oljespillproblematikken. Russland, Norge og USA skal lede dette arbeidet. Men det jeg vil henlede oppmerksomheten på, er alt det som skjer i de internasjonale organene utenfor Arktis, som må til for å regulere Arktis. Det gjelder f.eks. IMO, International Maritime Organization, som nå utarbeider polarkoden for seilas nord for 60. grad, slik det finnes en kode for sør for 60. grad. Og der er EU og EU-land aktivt med.

Det er helt riktig at vi må trekke EU med, med de virkemidlene og den dagsordenen de kan sette. Men jeg tror vi også har – som vi har snakket om flere ganger her – fått vendt EU bort fra tanken om at det skal en egen traktat til for å regulere Arktis. Det er faktisk åtte oppegående stater som har til hensikt å ta sitt ansvar på alvor.

Så til dagsordenen, leder. La meg bare minne om at dagsordenpunktene 3-7 er helserelaterte. Målet fra regjeringens side er at alle fagstatsråder skal innom Europautvalget ”på sirk”, for å si det slik. Så vi ønsker også helseministeren velkommen til et senere møte.

Jeg vil begynne med postdirektivet, som jeg også skal omtale i salen litt senere i dag. Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til prosedyrespørsmål med hensyn til det Norge nå står overfor. Jeg skal ikke gå inn i debatten og argumentene når det gjelder postdirektivet, det har vi belyst tidligere. Jeg kommer litt inn på det i salen.

Regjeringen, som legger vekt på å sikre posttjenester av god kvalitet og til rimelig pris for alle i landet, er kommet til at det er tungtveiende argumenter for at Norge går imot å innlemme EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen. Vi vil derfor med det første meddele våre Efta-partnere og EU-siden om norsk holdning i saken. Vi vil holde oss strengt til prosedyrene i EØS-avtalen vedrørende reservasjon i videre oppfølging av denne saken.

Prosedyrene for håndtering av slike tilfeller er nedfelt i EØS-avtalens artikkel 102. Artikkel 102 omhandler en situasjon hvor det er uenighet mellom avtalepartene om nytt EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen. Det er den part som ønsker innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen, som avgjør når en artikkel 102-prosedyre formelt skal igangsettes.

Det er ikke mulig å si på hvilket tidspunkt en slik iverksettelse vil finne sted. Flere EU-land har ennå ikke gjennomført EUs tredje direktiv i nasjonal rett. Dessuten har enkelte EU-land fått utsatt frist for gjennomføring til 31. desember 2012. Fram til den datoen er det uansett ikke et ensartet regelverk i EU. Dette kan tilsi at det kan gå en god stund før EU vurderer iverksettelse av 102-prosedyren. Det er egentlig deres ansvar.

Etter en slik iverksettelse har EØS-komiteen seks måneder til rådighet for å finne en løsning. Partene plikter å bestrebe seg på å løse konflikten eller begrense skadevirkningene i så stor grad som mulig. Dette er prosatekst av hva som står i traktaten. Komiteen skal undersøke alle muligheter for at avtalen skal kunne virke tilfredsstillende. Dersom partene ikke kommer fram til enighet, og dersom EØS-komiteen ikke treffer beslutning om noe annet, vil den direkte berørte delen av EØS-avtalen midlertidig settes ut av kraft, suspenderes. Selv om dette må forventes, er det åpning for at man likevel ikke trenger å gå til dette skrittet, dersom partene blir enige om det.

Vi kan i dag ikke forskuttere utfallet av drøftelser av denne saken etter prosedyrene nedfelt i artikkel 102 i EØS-avtalen.

Fra norsk side legger vi imidlertid til grunn, dersom prosessen skulle munne ut i en suspensjon, at det kun er den direkte berørte del av det aktuelle vedlegget som suspenderes. Når det gjelder tredje postdirektiv, vil den direkte berørte delen av det aktuelle vedlegget etter vårt syn være postdelen av vedlegg 11 om Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester. Postdelen omfatter de to første postdirektivene. Et slikt syn ligger nærmest opp til ordlyden i artikkel 102 og er også den naturlige forståelsen fra et faglig, juridisk ståsted.

En midlertidig suspensjon vil innebære at avtalepartene ikke vil være folkerettslig forpliktet til å gjennomføre de suspenderte rettsaktene i nasjonal rett. For Posten Norge og andre norske aktører vil det innebære at de ikke har rett til å påberope seg rettigheter under direktivene i et EU-land, mens aktører fra EU ikke vil kunne påberope seg de tilsvarende rettighetene i Norge, Island eller Liechtenstein. De praktiske konsekvensene av en slik suspensjon vil avhenge av hva avtalepartene kommer til enighet om i EØS-komiteen. Dersom de to første postdirektivene settes midlertidig ut av kraft, vil man falle tilbake på bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel, som vil gjelde selv om første og annet postdirektiv blir midlertidig satt ut av kraft.

Suspensjon vil ikke ha noen automatisk internrettslig virkning. Det betyr altså at norske lover og forskrifter som gjennomfører disse direktivene i norsk rett – det har allerede skjedd – vil gjelde fram til de eventuelt blir endret. Norge kan altså fortsatt gi aktører fra EU de samme rettighetene som tidligere, selv om vi ikke er EØS-rettslig forpliktet til dette, dersom dette er ønskelig. Tilsvarende vil EU kunne velge å gi aktører fra EØS/EFTA-statene de samme rettigheter som tidligere, selv om direktivene er suspendert og EU ikke er EØS-rettslig forpliktet til dette. Den praktiske forskjellen vil da være at håndhevelsessystemene i EØS-avtalen ikke vil få anvendelse.

Uansett vil en suspensjon av postdirektivene medføre et svakere EØS-rettslig grunnlag for forretningsvirksomhet utenfor Norges grenser innen postsektoren enn det vi har i dag. Gitt at det i en slik situasjon vil være mye upløyd mark, både juridisk og politisk, er det imidlertid vanskelig å gi sikre prognoser. Jeg tror også vi skal være varsomme med å være de som gir for tydelige spådommer om dette.

Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av en mulig suspensjon, er det for tidlig å foreta beregninger av dette. Både suspensjonens omfang og hvordan den gjennomføres, vil være av betydning.

Regjeringen vil selvfølgelig holde Stortingets organer informert om utviklingen i saken. Jeg tar sikte på at jeg i mitt innlegg på EØS-rådsmøtet til uken orienterer EU om den norske regjeringens holdning i denne saken.

Så vil jeg omtale Island/Icesave. En delegasjon fra Alltinget var på besøk her i Stortinget og i regjeringen i går, og mange hørte vel fra dem. Situasjonen på Island etter folkeavstemningen om Icesave og det videre samarbeidet om de nordiske IMF-lånene er utførlig redegjort for i revidert nasjonalbudsjett, så jeg henviser til det. Jeg vil bare kort redegjøre for hvordan regjeringen vil forholde seg til Island, i lys av den siste utviklingen i Icesave-saken.

Den 9. april var det, som kjent, folkeavstemning om Icesave på Island. Og som vi vet, ble det et solid nei til den fremforhandlede avtalen med Nederland og Storbritannia. Deltakelsen i folkeavstemningen var på 75 pst., og 60 pst. av velgerne stemte for å avvise den reviderte Icesave-avtalen. En motivasjon for å stemme nei kan ha vært et ønske om å få en rettslig prøving av Islands forpliktelser. Det er nå forestående. ESA innledet i mai i fjor traktatbruddssak mot Island, med påstand om at Island hadde brutt sine forpliktelser i henhold til innskuddsgarantidirektivet og EØS-avtalens artikkel 4 om likebehandling. Samtidig ga ESA i åpningsbrevet uttrykk for at de ville legge saken til side dersom partene kom fram til en minnelig løsning. Island fikk derfor utsatt fristen til å besvare brevet, så lenge det var muligheter for å komme fram til en omforent avtale. Det er nå ikke lenger sannsynlig. Derfor har Island avlevert sitt svar på ESAs åpningsbrev. Svarbrevet, som ble sendt 2. mai, er omfattende, på 33 sider, og imøtegår ESAs påstander på så godt som alle punkter. Etter at Island nå har svart på åpningsbrevet, vil ESA vurdere å komme med en grunngitt uttalelse i saken. Denne vil Island normalt få to måneders frist til å besvare. Neste skritt etter dette er at ESA kan bringe saken inn for Efta-domstolen.

Norsk side er i denne situasjonen opptatt av ikke å forskuttere utfallet av den rettslige prosessen. Når det gjelder de nordiske IMF-lånene, er det ikke noe vilkår at Island inngår en Icesave-avtale med Nederland og Storbritannia, men at Island overholder sine internasjonale forpliktelser. Norge gikk i spissen for å tale dette synet, noe som gjorde det mulig å få IMF-programmene i gang. Island har foreløpig bare bedt om å få utbetalt halvparten av de nordiske lånene, men ønsker å ha mulighet til å kunne trekke på den andre halvparten i andre halvår 2011, om det skulle være behov. De nordiske landene er innstilt på å utvide den avtalefestede perioden der Island har anledning til å trekke på lånene, fra 30. desember 2010 til 30. desember 2011. I Sverige må dette avklares av Riksdagen.

Så hjem igjen, for å si det slik, til helsesaker – først pasientrettighetsdirektivet. Et stort flertall i Europaparlamentet stemte for direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester, pasientrettighetsdirektivet, 19. januar, og rådet vedtok direktivet 28. februar i år. Landene vil nå ha to og et halvt års gjennomføringsfrist. Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp pasienten har valgt å få utført i et annet EU/EØS-land. EU-domstolen har slått fast at dette er rettigheter en pasient har etter reglene om fri bevegelighet av tjenester i EU-traktaten og EØS-avtalen. Direktivet vil kunne skape større rettslig klarhet og forutsigbarhet for pasientene, samtidig som vi har vært opptatt av at det enkelte land må kunne opprettholde et sterkt offentlig og desentralisert helsevesen. Den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land, som ble innført i Norge fra årsskiftet, ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon. Den norske ordningen gjelder i hovedsak helsehjelp utenfor sykehus. Imidlertid, når det gjelder sykehusbehandling, vil en gjennomføring av direktivet antakelig kreve noen endringer eller tillegg til de ordninger vi har i dag.

Direktivet inneholder også bestemmelser om informasjon og samarbeid mellom landene, noe som i neste omgang vil kunne føre til økt utveksling av kunnskap og bedre ressursutnyttelse.

Et annet vedtatt EU-regelverk under vurdering av norske myndigheter er direktivet om kvalitets- og sikkerhetsstandarder for menneskelige organer til transplantasjon, det såkalte organdirektivet.

Hensikten med direktivet er å redusere risiko for mottakere av organtransplantasjoner og å øke utveksling av organer mellom medlemslandene. Indirekte er hensikten også å bidra til å bekjempe illegal organhandel og øke samarbeidet i Europa, slik at flere mennesker som trenger det, skal få tilbud om organtransplantasjon. Dette er i tråd med regjeringens politikk. Et viktig element er å sikre at organdonasjon er ubetalt og frivillig.

Norge er medlem av Scandiatransplant, en nordisk samarbeidsorganisasjon for organtransplantasjoner. Sammen med Scandiatransplant har norske myndigheter arbeidet for at levende giver av nyre, fra nær familie – i tråd med norsk praksis – i direktivet skal være sidestilt med avdød giver. Dette er nå med i det vedtatte direktivet.

Så til EUs forordning om genmodifisert mat og fôr, GMO. En viktig sak på matområdet er arbeidet med å innlemme EUs forordning om genmodifisert mat og fôr, GMO, i EØS-avtalen. Forordningen regulerer godkjenning av mat og fôr som består av, inneholder eller er produsert fra genmodifiserte organismer.

Regjeringen arbeider for å videreføre en restriktiv holdning og praksis på dette området.

Tilpasningstekster vurderes for å sikre at det er norske myndigheter som avgjør om en GMO er godkjent i Norge eller ikke, i tråd med Soria Moria-erklæringen. Saken er ikke ferdigbehandlet. Vi er fortsatt i forhandlinger med EU om tilpasningstekster.

Så til direktivet om tobakksprodukter og aktuelle tobakkssaker. Norge sendte i desember 2010 en høringsuttalelse til kommisjonens revisjon av direktivet om tobakksprodukter. Spørsmålene var bl.a. om tobakksdirektivets rekkevidde bør utvides til å omfatte nye produkttyper, om EUs snusforbud bør oppheves, om helseadvarsler med bilder på tobakksproduktene bør gjøres obligatoriske, og om det bør innføres krav om nøytrale tobakkspakninger.

Norge oppfordret i sitt høringssvar kommisjonen til å endre helseadvarslene for snus til å inkludere kreftadvarsel. Det er forventet at endelig forslag til direktivendringer vil fremmes rundt årsskiftet 2011/2012.

Norge ble i mars 2010 saksøkt av tobakksprodusenten Philip Morris. Philip Morris hevder at det norske forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer er i strid med EØS-reglene. Norske myndigheter er uenig i dette. Oslo tingrett har sendt saken til Efta-domstolen for en rådgivende uttalelse. I den forbindelse har Norges syn fått støtte av kommisjonen, ESA, Island, Finland og Storbritannia. Philip Morris har fått støtte av Romania og Portugal. Efta-domstolen vil ha en muntlig høring i saken i juni, før den gir sin uttalelse. Saken vil så bli sendt tilbake til norske domstoler for ordinær behandling.

Til sist legemiddelpakken. Kommisjonen legger til grunn at befolkningens tilgang til informasjon om legemidler varierer fra land til land. Mens legemiddelindustrien i dag ikke kan drive reklame for reseptpliktige legemidler til allmennheten, er det foreslått at industrien i fremtiden skal kunne informere pasientene om slike legemidler, men med detaljerte krav til innhold og medium. Forslaget har møtt motstand blant EUs medlemsstater og fra Norge, fordi forslaget anses å gi legemiddelindustrien rett til å markedsføre reseptpliktige legemidler direkte til allmennheten. Medlemsstatene har ikke vært villige til å starte behandlingen av det opprinnelige forslaget i rådet. I sin behandling har parlamentet kommet med endringsforslag som konsentrerer seg om pasientens informasjonsbehov. Forslaget skal behandles i rådsmøtet for helseministrene 7. juni.

Så har jeg en sak under Eventuelt, leder, men det kan jeg kanskje ta etter de innmeldte punktene.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (svar på spørsmål):
Når det gjelder postdirektivet, kan jeg bekrefte, som jeg sa i innlegget mitt, at regjeringen legger vekt på å følge traktatens bokstav i måten dette gjøres på. Jeg gjenga det ganske grundig i mitt innlegg at det påligger partene i alle faser av denne prosessen å arbeide med sikte på å finne en løsning og minimere de problemene som kan oppstå. Norge er traktatbundet til å følge avtalen, og det kommer regjeringen selvfølgelig til å gjøre. Det er ingen tvil om det.

Betyr det arbeid med sikte på å komme fram til enighet? Ja, det står i traktaten at man er pliktig til det. Det vil vi selvfølgelig gjøre, og vi vil gå inn i det med det som kalles et åpent sinn og ”good faith”, som man sier på forhandlingsspråket, med sikte på å finne en løsning. Det vil vi måtte gjøre med vår motpart når opplegget rent tidsmessig er avklart. En konsultasjon med våre partnere Island og Liechtenstein utover det de har notert seg ad uformelle veier, vil formelt skje denne uken – jeg tror senere i dag – på ambassadørnivå i Brussel, slik at de er orientert før jeg gir min orientering til EU-siden i EØS-rådet neste uke. Jeg setter pris på at representanten Astrup fant at dette var et viktig direktiv. Det er hjelpsomt å ha med.

Det er fire forhold som har vært trukket fram. Jeg skal ikke gå inn i den debatten nå, for den har vi hatt tidligere. Det ene handler om postombæring i hele landet, seks dager, et viktig hensyn for mange mennesker i vårt land. Det andre er enhetlig pris på porto. Det tredje er en berettiget uro rundt faglige rettigheter for dem som bærer post under 50 gram, ut fra erfaring fra en del andre land. Det har vært framholdt at det til sammen er så stor usikkerhet rundt de tre hensynene at regjeringen har inntatt det standpunktet den har. Det vil være blant hovedsakene, pluss at det eksisterende monopolet ikke legges ut til fri konkurranse. Det har også en økonomisk side i seg, fordi man med dagens system gir Posten Norge anledning til å kryssubsidiere fra lønnsomme til mer ulønnsomme strøk for å finansiere ombæringen. Spørsmålet som reiser seg, er om det er mulig å opprettholde den samme ordningen om man ikke har det. Så får vi ta diskusjonene og se om det er mulig å få gjennomslag for noe av det som gir uro på disse punktene, og om det kan finnes andre løsninger.

Når det gjelder menneskelige organer, er jeg helt enig med representanten Høybråten i at vi må være meget, meget aktpågivende når vi går inn i denne dialogen. Det har også helsemyndighetene vært. Jeg slutter meg bare fullt og helt til at dette ikke er et område der man kan tillate kompromisser når det gjelder sikkerhet, identifikasjon, frivillighet osv.

Til representanten Woldseth: Kosovo-saken handler jo om en nesten uhyrlig kriminell handling, som serbiske myndigheter forsøker å løfte til Sikkerhetsrådet for å få etterforsket som krigsforbrytelse. Jeg vil nesten ikke omtale det i samme kategori som organisert organutveksling. Men det illustrerer jo likevel nærheten til en bransje som i deler av Europa er høykriminell, fordi den er drevet av økonomi. Vi er opptatt av, gjennom det samarbeidet vi har med andre skandinaviske og nordiske land, å ta den enhetsfronten med inn i debatten med europeiske partnere.

Når det gjelder pasientrettighetsdirektivet, tror jeg helseministeren skal få gå i detalj på det. Men når det gjelder sykehusbehandling, som det ble stilt spørsmål om, har hoveddelen av pasientrettighetsdirektivet, slik vi har sett det, handlet om tjenester utenom sykehus. Det kan også få betydning for sykehus, og da er det slik at det handler om pasientenes rett til refusjon dersom de i hjemlandet må venter lenger enn det som er medisinsk forsvarlig. I de tilfeller der man altså må vente lenger enn det som er medisinsk forsvarlig, kan man få behandling ved et annet sykehus og ha refusjonsrett, altså en kodifisering av den retten.

Astrup stilte spørsmål om kapitlet til datalagringsdirektivet. Da er det sånn at datalagringsdirektivet er i det samme kapittelvedlegg som postområdet i EØS-avtalen. Derfor kjenner representanten igjen omtalen av det angjeldende området fra den debatten. Den norske holdningen er at det må være det juristene vil kalle en saklig avgrensning når man skal se på dette balansepunktet. Dersom det skulle bli en suspensjon, vil den saklige avgrensningen handle om 1. og 2. postdirektiv. Men der sitter ikke vi med fasiten. Dette må vi diskutere med EU. Men også på dette feltet er det snakk om forhandlinger og diskusjoner mellom to parter, og det vil vi komme tilbake til.

Så stilte Høybråten spørsmål om å holde Stortingets organer orientert. Jeg vil vel som ansvarlig minister på dette området ha som holdning hyppig å orientere Stortinget om framdriften i de samtalene vi har med EU. Hva timeplanen her blir, er litt ukjent for meg. Hvis 102-prosedyren blir igangsatt i forkant av sommerferien, har vi neppe forhandlinger i forkant av sommerferien. Hvis den kommer i etterkant av sommerferien, er vi et sted utpå høsten. Sekvensen i hvordan dette bildet vil avtegne seg må vi komme tilbake til. Men jeg tar sikte på å holde Stortinget fullt ut informert.

Jeg vil si, som jeg sa i mitt innlegg, at den enhetlige tilstanden i EU ikke i noe fall er tilfellet før 1. januar 2013, fordi en god del land har unntak, slik at vi kommer ikke i en situasjon der vi bidrar til å bryte enheten før vi nærmer oss den datoen.

Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, tror jeg vi må komme tilbake med mer spesielle syn, hvis det er ønske om det, fra helseministeren.

Når det gjelder Island og hvorvidt det ordner seg, tror jeg det er riktig. Det er vel noe av den samme erfaringen – litt omskrevet – som man hadde fra den norske bankkrisen tidlig på 1990-tallet, at det etter en tid viste seg at det som så ganske råttent ut, hadde mer verdi knyttet til seg, og at det var mer i boet enn man hadde trodd. Det er vel det islendingene nå også erfarer, når tidene har snudd.

Det rettslige spørsmålet de er oppe i, er hvorvidt de har forskjellsbehandlet med hensyn til den situasjonen de stilte seg i. Jeg er ikke helt i stand til å si hvorvidt de kan betale tilbake alt, men den delegasjonen som var her i går, ga til og med uttrykk for at de kunne betale tilbake alt og ha litt igjen. Men det som er realiteten på Island, er at vekstkraften i økonomien er tilbake, og sånn sett går en del rimelig mye bedre. De har selvfølgelig fortsatt en valutautfordring med sin egen krone.

Jeg takker for hyggelig hilsen angående Arktisk Råd i Tromsø. Jeg tror det kan bli et veldig spennende miljø der. Det blir et internasjonalt sekretariat. Det er mange som har henvendt seg til meg med ønske om å jobbe i det sekretariatet, men det er en internasjonal prosess som må i gang.

Til Karin Woldseth om Balkan: Jeg kan bekrefte at det er en stigende uro, som i hovedsak er knyttet til tre komponenter. Den ene er Bosnia. Statsdannelsen er ikke solid. Det er spenninger i alle tre deler av dette samfunnet. Jeg var på Balkan rett før påske og hørte om uroen fra Beograd til Zagreb. Jeg var alle steder utenom Bosnia, fordi de ennå ikke har fått en regjering på plass. Men det er sterk uro for det. Amerikanerne bekrefter at de er urolig for det. Tyskerne er sterkt engasjert i det. Tyrkerne er engasjert i det. Hvorvidt man står overfor en ny Balkan-krig, vil ikke jeg dramatisere det til. Men det er en statsdannelse som åpenbart ikke har funnet en balanse for å kunne fungere godt.

Det andre er Serbia–Kosovo, som fortsatt sender spenninger gjennom deler av regionen. Og det tredje er, vil jeg si, det som oppstår hvis Kroatia kommer inn i EU. Det er for øvrig, som man kunne bekrefte under det norske statsbesøket i forrige uke, fortsatt motstand i meningsmålingene mot medlemskap, mens dominerende krefter i samfunnet er for. Det kan jo minne om en situasjon man har sett i andre land! Hvis Kroatia skulle komme inn, og Slovenia og Kroatia er inne, tror jeg vi vil få en situasjon på Balkan hvor man ytterligere tydeliggjør de landene som ikke er med og deres reformbestrebelser og komplikasjoner rundt det. Her har hvert land sitt utestående spørsmål. Makedonia har navnet.

Montenegro mener jeg også er en tikkende ubehagelighet knyttet til organisert kriminalitet, som vi ikke har hatt så mye fokus på i det siste. Serbia og Kosovo har sine gjensidige saker, og altså Bosnia. Så Balkan kan vi ikke på noen måte si oss ferdig med. Det er vel et av de områdene hvor EU spiller en viktig rolle i dag i forsøk på å holde fokus på reformbestrebelsene.

Til Høybråten når det gjelder alkoholreklame: Det er ikke noe nytt å si annet enn at vi venter EUs formelle svar på våre innvendinger. Så sannhetens time kommer nok om litt, men ikke ennå.

Så var det spørsmål fra Bent Høie om snus. Det er et veldig godt spørsmål når det gjelder Norges råd her. EU spurte oss om råd om dette produktet, som jo ikke har hatt allmenn utbredelse i Europa. Men vi har kommet langt i Norden – for å si det sånn. Regjeringens holdning har vært at vi er meget urolige for framveksten av snus og de folkehelselige konsekvensene, men vi innser at et totalforbud i Norge i dagens situasjon, med så mange som bruker snus og er avhengig, ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel, i lys av det vi ville kunne få av smugling, kriminalitet osv. på det nåværende tidspunkt. Men når EU, som ikke har dette problemet, bortsett fra Sverige – og Norge, i og for seg – stiller oss spørsmål, har vårt råd vært at når muligheten er der, bør man arbeide for et forbud. Er det inkonsekvens og på grensen til doble standarder? Jeg vil ikke utelukke det, men noen ganger er det bedre enn ingen standarder, som kjent. Så det er grunnen til den holdningen. Men, som sagt, de folkerettslige grunner til å være urolig for snusframveksten er høyst reell.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Veldig kort, jeg kommer til å si dette i salen også. Norge kommer nå til å innstille utbetalinger til Hellas over EØS-finansieringsordning 2004–2009 etter at det er gjort funn i revisjonsarbeid som gir grunn til uro. Jeg spiller med åpne kort angående det. Det betyr stort sett at vi ikke kommer til å utbetale penger som vi holder hos oss. Det er bare utbetalt en liten andel fordi grekerne ikke har vært i stand til å leve opp til et selvpålagt krav, nemlig 50 pst. egenandel. I de fleste land er det 15 pst. Grekerne insisterte på 50 pst. Det aksepterte vi. Men både i måten de administrerer det på, og måten de har gjennomført det på, gjør at vi stopper den utbetalingen. Jeg tror det er stor sjanse for at opp mot 90 pst. av det Hellas hadde i 2004–2009, ikke kommer til å bli utbetalt, og at de nå er mer fokusert på å nyttiggjøre seg ordningen fra nå til 2014, men da må vi igjen være sikre på at de har ordningene på plass.

*****

For alle øvrige innlegg se Stortingets nettsider. 

 

”Den oversendte dagsorden var:

1. Miljø- og utviklingsministeren vil etter planen redegjøre for:

Globale klimaforhandlinger
Cancún-avtalen utgjør et rammeverk for videre forhandlinger om en global klimaavtale, men det gjenstår fortsatt vanskelige politiske spørsmål frem mot partsmøtet i Durban i desember i år. Det er viktig for Norge å samarbeide godt med EU som en viktig aktør i klimaforhandlingene.

EUs veikart om lavkarbon-økonomi 2050.
Kommisjonen la i mars 2011 fram sitt forslag til veikart for hvordan EU kan bli et lavkarbonsamfunn i 2050. Veikartet inneholder en bane for utslippsreduksjoner i 2020, 2030 og 2040 fram mot målet om 85 pst. utslippsreduksjon i 2050.

EUs flaggskip om ressurseffektivitet
I januar ble EUs flaggskip om ressurseffektivitet under Europa 2020-strategien vedtatt. Flaggskipet er et av syv større initiativer under Europa 2020-strategien om smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa. EU ser økt ressurseffektivitet som nøkkelen til å sikre vekst og arbeidsplasser i Europa, og det er gitt høy prioritet å forankre miljøpolitikken i flaggskipet. Norge støttet EUs ambisjoner og har spilt inn våre synspunkter.

Klimakvotesystemet
Klimakvotesystemet er en viktig del av klima- og energipakken, som ble endelig vedtatt våren 2009. Fra og med 1. januar 2012 vil flytrafikken være omfattet av klimakvotesystemet. Det reviderte kvotedirektivet som gjelder tredje fase av EUs kvotesystem (2013-2020), innebærer at kvotetildelingen nå vil harmoniseres på EU-nivå, med felles tildelingsregler for gratiskvoter til samme type virksomhet i alle medlemsstater. Vi er i forhandlinger med kommisjonen om hvordan direktivet skal gjennomføres i EØS/EFTA-landene. Med økt verdenshandel vil globale utslipp fra skip øke, og kommisjonen har derfor startet arbeidet med inkludering av skipsfart i EUs kvotedirektiv. Norge deltar aktivt i konsultasjonsprosessen som nå pågår.

Naturmangfold
Norge samarbeider tett med EU om naturmangfold, både på områder hvor det utvikles EØS-relevant regelverk og på områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Viktige saker på den globale agenda inkluderer oppfølging av beslutningene fra partsmøtet Nagoya når det gjelder rettferdig fordeling av inntekter fra genresursser, mål for å stanse tapet av arter og naturtyper fram til 2020, og mål for å sikre at verdiene av naturmangfold og økosystemtjenester innarbeides i nasjonale regnskap. Kommisjonen la nylig fram en ny biodiversitetsstrategi og virkemidler for å verne og forbedre tilstanden til naturmangfoldet i Europa fram mot 2020.

EUs tømmerforordning
EUs tømmerforordning gjør det straffbart å markedsføre produkter som kan knyttes til ulovlig høsting og produksjon, og den pålegger operatører å følge prosedyrer som skal avdekke produktenes opprinnelse og lovlighet. Norge har gitt innspill til EUs utforming av forordningen. Miljøverndepartementet arbeider sammen med Landbruks- og matdepartementet om hvordan vi skal innføre regelverket i Norge. Tømmerforordningen var en viktig årsak til at EU etter lange forhandlinger 4. mai kunne undertegne en avtale med Indonesia for å stanse eksport av ulovlig hugget tømmer under EUs handlingsplan for tømmerhandel.

Kjemikalier og avfall
Reach er det grunnleggende europeiske systemregelverket på kjemikalieområdet. Miljøverndepartementet legger mye arbeid i å sikre en god gjennomføring av Reach og aktiv norsk påvirkning i videreutvikling av dette svært viktige regelverk. Et område det er et økende fokus på, er regulering av nanomateriale. En annen sak, hvor Norge er foregangsland og har bidratt med erfaringer, er EUs revidering av regelverket for elektrisk og elektronisk avfall.

EØS-midlene på miljøområdet
EØS-midlene gir en unik mulighet for økt samarbeid med EUs nye medlemsland. I forrige periode (2004-2009) ble ca. ¼ av støtten brukt til miljøtiltak. Satsingen på miljø i den nye perioden (2009-2011) opprettholdes på samme nivå.

EUs respons til Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen – miljøelementene
Etter en gjennomgang av regelverket for miljø og sikkerhet i offshore olje- og gassaktiviteter i Europa arbeider nå kommisjonen og Europaparlamentet med en pakke med forslag til nytt og revidert regelverk, som trolig vil legges frem i løpet av året. På miljøområdet vil det trolig komme forslag til nytt direktiv for miljøansvar, avfall og finansiell sikkerhet ved ulykker.

2.  Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

Postdirektivet
EUs tredje postdirektiv avvikler alle særrettigheter og eneretter for postforsendelser på under 50 gram og legger til rette for konkurranse også i denne delen av postmarkedet. Det vil bli redegjort for regjeringens holdning i saken.

Situasjonen på Island/Icesave
Alltinget vedtok 16. februar i år lovforslaget om statsgaranti for Icesave-saken. Presidenten på Island besluttet at avtalen skulle legges ut for folkeavstemning 9. april. Folkeavstemningen resulterte i et solid nei. Det vil bli redegjort for ESAs traktatsbruddssak mot Island samt om videre samarbeid om nordiske IMF-lån.

Pasientrettighetsdirektivet er vedtatt i EU
Direktivet gir bl.a. regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp som pasienten har valgt å få utført i et annet EU/EØS-land. Den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land, som ble innført i Norge fra årsskiftet, ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon.

Nytt direktiv i EU om kvalitets- og sikkerhetsstandarder for menneskelige organer til transplantasjon (organdirektivet)
Formålet med direktivet er å redusere risiko for mottakere av organtransplantasjoner og å øke utveksling av organer mellom medlemslandene. Betydningen av å kunne benytte levende giver er anerkjent i direktivet, noe Norge har arbeidet for som et av de ledende land i Europa på området.

Aktuelle tobakkssaker, herunder revisjon av direktivet om tobakksprodukter
Norske myndigheter innga i desember 2010 høringsuttalelse til kommisjonens forslag til endringer av direktivet, hvor det ble fokusert spesielt på snusproblematikken. Det forventes at endelig forslag til endringer av direktivet vil fremmes rundt årsskiftet 2011/2012. Det vil videre bli orientert om tobakksprodusenten Phillip Morris’ sak mot Norge om forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer.

EUs forslag til nytt legemiddelregelverk
Forslaget om informasjon om legemidler til pasienter har møtt motstand blant EUs medlemsstater og av norske myndigheter.

EUs forordning om genmodifisert mat og fôr (GMO)
Det arbeides med tilpasningstekster til forordningen for å videreføre en restriktiv holdning og praksis på området.

3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 20. mai 2011. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 11. mai d.å. samt list med omtale av de enkelte rettsakter.

4.  Eventuelt