Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot fremføringen

Første sak gjelder EØS-rådsmøtet 15. november, men i tråd med åpenhet hadde vi en diskusjon om dette i salen etter min redegjørelse. Så jeg gjentar ikke det her nå, annet enn å si at hovedinntrykket fra det møtet er at midt oppe i en usikker tid, fungerer EØS-avtalen godt. Begge parter vurderer det slik, og det synes jeg er viktig å ha med.

Jeg sa også litt om EØS-midlene i min redegjørelse og i debatten vi hadde i salen, og hvordan vi forsøker å lære av perioden 2004–2009. Vi får sluttrapporter for prosjektene og evaluerer dem. Vi jobber videre med å styrke mål og resultatstyring for perioden 2009–2014, i tråd med Stortingets anbefalinger.

Vi har lagt veldig vekt på det bilaterale aspektet, at det kan komme norske deltakere med. Jeg vil fremheve nyvinningen som er fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid, som er på rundt 64 mill. kr og skal forvaltes etter avtale med NHD av Innovasjon Norge, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det tror jeg er et viktig forum i en del land hvor arbeidstakeres rettigheter nå er satt under press. Tøffe budsjettkutt skaper en kløft mellom innbyggere, forventninger og statens evne til å møte dem. Da tror vi at det at det er ressurser til å stimulere den type dialog, er et viktig bidrag.

Vi har nå undertegnet rammeavtale med 12 av 15 mottakerland. Portugal, Kypros og Romania gjenstår. Romania er et komplisert land, det er stort land og en stor mottaker med mange utfordringer når det gjelder gjennomføring og mottakerkapasitet. Der er vi neppe ferdig før inn i februar, men da er vi trolig også ferdig med alt.

Så har jo situasjonen i Hellas vært spesielt krevende. Det gjelder absorberingen av støtte. Vi måtte stoppe utbetalingen til Hellas på et tidspunkt, og kunne ta den opp igjen da situasjonen bedret seg.

Jeg orienterer her om det som vi så vidt var inne på i salen også, at Norge gjennom sine erfaringer med EØS-finansieringsmidlene til Hellas har fått en del nyttige erfaringer med det greske statsapparatet her. EU-kommisjonen har bedt Norge delta i det som kalles Task Force Greece, som er støtteopplegget for de reformene Hellas skal gjennomføre. Der er skatteinnkreving et område, som man jo er gode på i Norge, som vi alle vet. Skatteetaten deltar i ekspertgruppen sammen med Tyskland, Nederland, Frankrike, Østerrike og Spania.

Administrativ reform er også et område som peker seg ut, og våre fagdepartementer og underliggende etater ser på hvordan vi kan dele norsk ekspertise og erfaringer også her.

Så er det en sak som jeg orienterte om 16. september i år. Det gjelder lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge. De hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni i år ga ESA en grunngitt uttalelse i saken, og Norge besvarte ESA i brev av 15. november.

I svaret understreker Regjeringen at vi ønsker å beholde forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, fordi den er et sentralt redskap i innsatsen mot sosial dumping. Regjeringen mener at offentlige oppdragsgivere ikke skal bidra til at lønns- og arbeidsvilkår presses når det offentlige holder anbudskonferanser. I tillegg gjennomfører forskriften ILO-konvensjon nr. 94, og regjeringen ønsker ikke å svekke det vernet som ligger i denne konvensjonen. Regjeringen viser herunder til at Europaparlamentet 25. oktober vedtok en resolusjon hvor det bes om at en henvisning til ILO 94 tas inn i EUs innkjøpsdirektiver for å klargjøre at medlemsstatene kan følge ILO 94 uten at dette strider mot de ulike innkjøpsdirektivene.

Samtidig er det viktig for regjeringen at det norske systemet der partene i hovedsak har ansvar for lønnsdannelsen, ivaretas.

Vi har foretatt visse endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter for å gjøre den klarere og mer målrettet, bl.a. følger det nå av forskriften at det er minstenivået i landsomfattende tariffavtaler som skal legges til grunn ved beregning av lønns- og arbeidsvilkår, og at det er kravene i allmenngjøringsforskrifter som skal følges der slike gjelder. Det er nå også konkretisert hvilke typer lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde, nemlig vilkår knyttet til lønn, arbeidstid, kompensasjon for reise, kost og losji. Regjeringen har ikke gjort noen endringer i forskriftens hovedinnhold. Det understrekes at Arbeidstilsynet har en veiledningsplikt med hensyn til å informere om lønns- arbeidsvilkår og hvilke tariffavtaler som gjelder.

Så til noe helt annet, nemlig vannscootersaken.

Der er det slik at for å unngå støy og forurensing samt skader på dyre- og planteliv, er vannscooterbruk i utgangspunktet forbudt i Norge. Kommunene kan etter søknad eller eget initiativ gjennom forskrift dispensere fra dette forbudet såfremt ikke hensynet til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet.

ESA har åpnet traktatbruddprosedyre mot Norge, med påstand om at forbudet utgjør en ulovlig importrestriksjon. ESA mener at det norske regelverket bør speilvendes, dvs. at det i utgangspunktet skal være tillatt å bruke vannscooter, men at slikt bruk kan forbys i områder der bruken kommer i konflikt med miljø- og sikkerhetshensyn. ESA er også kritisk til det nåværende søknadssystemet.

Regjeringen legger vekt på at EU-domstolen i flere dommer har uttalt at det må være opp til hver stat å velge sitt beskyttelsesnivå når det gjelder miljø og sikkerhet. De norske restriksjonene for bruk av vannscooter er begrunnet i disse hensynene, og Norge har bevisst valgt et høyt beskyttelsesnivå for sikkerhet og miljø. Det er derfor etter Regjeringens syn både hensiktsmessig og nødvendig med et generelt forbud, men med mulighet for dispensasjon. Så vi står på det standpunktet.

Det er imidlertid uklart nøyaktig hvor grensen mellom lovlige og ulovlige restriksjoner etter EØS-avtalen går. Det vil nå bli vedtatt en forskrift som legger opp til en forenklet søknadsordning, samt at kommunene som hovedregel må åpne for vannscooterbruk i de deler av de omsøkte områder der det ikke er legitime miljø- eller sikkerhetshensyn. Fordi store områder langs kysten har betydelige naturverdier og viktige miljø- og sikkerhetshensyn som må ivaretas, innføres det et kystnært belte der kommunene ikke har hjemmel til å åpne for bruk av vannscooter. Det er regjeringens vurdering at en slik regulering er i overensstemmelse med EØS-avtalen. Så får vi se.

Så til slutt norsk deltakelse i EUs nye IT-byrå. EUs nye IT-byrå skal forvalte og videreutvikle IT-systemene knyttet til Schengen-samarbeidet. Rettsakten er vedtatt i EU, og vi skal på norsk side ta stilling til om den kan godtas.

Etter vår Schengen-avtale skal EU underrettes om vår godtakelse, eventuelt med forbehold om Stortingets samtykke, innen 30 dager fra vedtak. I henhold til forordningen om IT-byrået skal det forhandles fram avtaler med de assosierte landene om nærmere vilkår for deltakelsen, herunder stemmerett.

Siden innholdet i denne avtalen vil være viktig for Norges deltakelse i IT-byrået, mener regjeringen at man på norsk side ikke kan ta stilling til om rettsakten kan godtas før det er enighet med EU om innholdet i avtalen.

Vi venter nå på at EU internt skal bli enig om et forhandlingsmandat. Forhandlinger vil ventelig først komme i gang under det danske formannskapet 1. halvår neste år.

Regjeringen og Stortinget har tidligere behandlet rettsaktene om opprettelse av EUs grensekontrollbyrå FRONTEX og EUs yttergrensefond på denne måten. I disse sakene underrettet vi også EU-institusjonene om at vi ikke kunne ta stilling til forordningen før etter at vi hadde ferdigforhandlet avtalen som rettsakten viser til. Stortingets samtykke, dersom det skulle være nødvendig, kan heller ikke innhentes før innholdet i avtalen er klart.

Regjeringen vil derfor underrette EU om at man ikke kan ta stilling til godtakelse før innholdet i avtalen som fastlegger de nærmere vilkår for vår deltakelse, er kjent.

*****

Dagfinn Høybråten (KrF):

Det var et spørsmål til ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Jeg har registrert at det har vært reaksjoner fra arbeidstakersiden i Norge på at man har utelatt pensjoner som en del av det som man stiller krav om i denne forskriften, og at det da etter kritikernes syn åpnes for dumping av pensjonsvilkår i forbindelse med offentlige anbudsutlysninger. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens kommentar til det, og særlig hvorvidt dette er en endring i forskriften, eller om det er en kritikk som også rammet den forrige forskriften.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det må jeg gå grundigere inn i for å kunne gi et godt svar på, men det skal jeg gjøre og komme tilbake med på egnet måte.

Jan Tore Sanner (H):

Bare ganske kort. Det gjelder fornybardirektivet. Jeg ser at det ikke kommer i EØS-komiteen 2. desember, i neste møte, men at det er antydet en skriftlig prosedyre i desember. Så jeg lurer på om utenriksministeren kan si noe om formalitetene rundt denne skriftlige prosedyren, og hvilket tidsaspekt man her ser for seg. For vi får en del innspill fra ulike aktører som mener at denne usikkerheten rundt implementeringen er problematisk, og som da ønsker å få større klarhet i dette.

Gina Knutson Barstad (SV):

Det gjelder rettsakten om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet. I juli var det en stor helikopterulykke i Hardanger som utløste en diskusjon om hvorvidt Norge skulle innføre strengere regler eller innskjerpede regler for sikkerhetstiltak i sivil luftfart. Det jeg lurer på, er om dette direktivet er et såkalt minimumsdirektiv – om det vil være mulig for Norge å ha strengere regler enn EU, eller om det ikke vil være det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Når det gjelder spørsmålet fra Sanner, skal jeg bare gjengi det som er oppgitt fra fagdepartementet. Det er at når det gjelder dette direktivet, vil Stortingets forhåndssamtykke bli innhentet før innlemmelse i EØS-avtalen, med referanse til Prop. S 4 for 2011–2012. Proposisjonen er til behandling i energi- og miljøkomiteen og skal behandles 12. desember. Deretter vil vi etter planen legge fram en kongelig resolusjon 16. desember. Dermed kan vi ta rettsakten ved skriftlig prosedyre i løpet av desember, gitt Stortingets samtykke, hvis det er innvilget. Da bør vi kunne informere alle aktører som er interessert i dette, at vi slik sett kommer à jour i løpet av desember. Når det gjelder spørsmålet om flysikkerhet, er dette direktivet ikke et minimumsdirektiv, det er et såkalt totalharmoniseringsregelverk. I det ligger det at statene ikke kan avvike nasjonale regler på dette området. Nå er det en veldig grundig prosess som utarbeider det som er europeiske regler. Reglene er basert på eksisterende standarder fra Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart og felleseuropeisk luftfartsregelverk utarbeidet gjennom relevante organer. Disse reglene er tatt inn i norsk rett i sin helhet. De kommende felleseuropeiske reglene inneholder dermed krav til et meget høyt sikkerhetsnivå, mener fagmyndighetene for sivil luftfart – inkludert helikopter. Samtidig reiser det seg et spørsmål her når det gjelder norsk helikoptertransport som går til og fra sokkelen, og det knytter seg til EØS-avtalens virkeområde. Den gjelder ikke for kontinentalsokkelen. Men likevel er det altså ikke ønskelig å utelukke at Norge etter en hensiktsmessighetsvurdering ved gjennomføringslovgivningen kan gi regelen anvendelse for flygninger til og fra kontinentalsokkelen. Det er rimelig at det er et helhetlig regelverk som gjelder for helikoptrene. Så er det slik at hvis vi etter at Statens havarikommisjon har vurdert den saken som representanten nevner, kommer til at man ønsker endringer i regelverket, to piloter osv., må denne tilrådingen rettes til Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, som er tillagt kompetansen med hensyn til å utvikle regelverk på dette området. Så må de vurdere tilrådingen og eventuelt sette i gang en regelverksprosess for å sikre det felleseuropeiske regelverket. La meg bare si til slutt at det finnes en spesiell klausul som handler om et åpenbart og akutt sikkerhetshull. I den grad man kan påvise det, er det en sikkerhetsklausul som gjør at man kan innføre et unntak. Men det er jo da i helt spesielle tilfeller.

For alle øvrige innlegg: www.stortinget.no

*****

Dagsorden for møtet var:

1. Finansministeren vil redegjøre for:

• Endringer i innskuddsgarantidirektivet: Det vil bli gitt en oppdatering av status for Regjeringens arbeid for å beholde den norske innskuddsgarantiordningen. Det vil bli redegjort for prosessen som nå pågår overfor Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, herunder om Europaparlamentets forslag til ny artikkel 5.3a, som vil tillate Norge å beholde gjeldende dekningsnivå. 
• Kapitalkrav/CRD IV EU-kommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området, også kalt CRD IV. Forslaget innebærer at EUs gjeldende kapitalkravsdirektiver erstattes av: (1) en forordning med krav til institusjonenes soliditet og likviditetsstyring mv., og (2) et nytt direktiv som regulerer adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og verdipapirforetak. Det vil bli gitt en orientering om norske synspunkter på hovedinnholdet i Kommisjonens forslag, samt om viktigheten av å beholde et nasjonalt handlingsrom ved fastsetting av regelverk som bidrar til solide banker. 
• Ny europeisk tilsynsstruktur Fra 1. januar 2011 er det i EU etablert et nytt europeisk tilsynssystem med formål å styrke tilsynet med hele den europeiske finanssektoren og bedre forutsetningene for finansiell stabilitet. I det nye systemet er det opprettet et nytt organ for overvåkning av systemrisiko og dessuten tre uavhengige europeiske tilsynsmyndigheter som skal drive tilsyn innenfor nærmere definerte områder. Det er nå etablert en dialog med EU-siden om vilkårene for gjennomføring i EØS-avtalen av de rettsaktene som til sammen etablerer det nye tilsynssystemet. Det vil bli gitt en oversikt over hovedinnholdet i det nye systemet, herunder over hvilke overnasjonale kompetanser de nye tilsynsmyndighetene er gitt. Det vil også bli gitt en oversikt over konstitusjonelle sider ved en innlemmelse i EØS-avtalen, og over status i dialogen med EU-siden. 
• Krisen i euroområdet: Problemene i euroområdet kom særlig til syne gjennom første halvår i 2010 med betydelig uro i de finansielle markedene. Krisen har tydeliggjort svakhetene i det institusjonelle rammeverket rundt koordineringen av den økonomiske politikken i EU. Det vil bli redegjort nærmere for utfordringene for eurolandene og eurosamarbeidet.

2. Utenriksministeren vil redegjøre for:

• Møtet i EØS-rådet 15. november Det vil bli gitt en kort orientering om hovedpunkter fra møtet. 
• EØS-midlene (2009-2014) Orientering om erfaringene fra forrige runde med EØS-midler (2004-2009) og status for MoU-forhandlingene (2009-2014). 
• Norske bidrag til Task Force for Greece EU-kommisjonen opprettet ekspertgruppen Task Force for Greece i juli, i samarbeid med greske myndigheter. Kommisjonen har oppfordret Norge om å bidra, som eneste land utenfor EU. Orientering om dialogen med greske myndigheter og ekspertgruppen om norske bidrag. 
• ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni d.å. ga ESA en grunngitt uttalelse i saken, og Norge besvarte ESA ved brev 15. november. Orientering om regjeringens svar til ESA og syn i saken. 
• Vannscooter-saken (ESA-sak). For å unngå støy og forurensning samt skader på dyre- og planteliv, er vannscooterbruk i utgangspunktet forbudt i Norge. Kommunene kan dispensere fra dette forbudet såfremt ikke hensynet til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet. ESA har åpnet traktatbruddprosedyre mot Norge, med påstand om at forbudet utgjør en ulovlig importrestriksjon. Orientering om regjeringens syn i saken. 
• Norsk deltalelse i Scengen IT-byrået Saken dreier seg om norsk deltakelse i EUs nye IT-byrå, som skal forvalte og videreutvikle IT-systemene knyttet til Schengen-samarbeidet. Rettsakten er vedtatt i EU, og vi skal på norsk side ta stilling til om den kan godtas. Det skal forhandles frem avtaler med de assosierte landene om de nærmere vilkår for deltakelsen, herunder stemmerett. Regjeringen vil ta stilling til rettsakten etter enighet med EU om innholdet i en slik avtale. Nærmere orientering om saken.

3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 2.desember 2011. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 22. november d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4. Eventuelt