Innlegg på møtet i Europa-utvalget 7. februar

Sjekkes mot framføring

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg kan vedstå at det er en del saker. Jeg skal forsøke å framføre dem i ordnet rekkefølge. Det er delvis saker som jeg har anmeldt, og delvis saker som komiteen har bedt om utdypning på.

Det første jeg vil snakke om er Ungarns EU-formannskap første halvår 2011. Ungarn er i gang. Arbeidet blir som alltid en oppfølging av et bredt lerret av saker, og Ungarns prioriteringer er delvis bestemt av den globale økonomiske krisen. De omfatter opprettelse av en permanent krisehåndteringsmekanisme og arbeid for å styrke samordningen av landenes økonomiske politikk, med halvårsgjennomganger og vekstoversikter.

Andre ungarske prioriteringer er felles energipolitikk, særlig energisikkerhet, som det ble holdt et eget toppmøte om 4. februar, altså i forrige uke. Jeg kommer litt tilbake til det. Videre prioriteres forhandlinger om en medlemskapsavtale med Kroatia samt EUs politikk for østlig partnerskap. I tillegg kommer vedtakelse av et europeisk rammeverk for nasjonale strategier for inkludering av rombefolkningen og innlemmelse av Romania og Bulgaria i Schengen-samarbeidet. Det kommer jeg også tilbake til.

For Norge er det viktig med et godt samarbeid med det til enhver sittende formannskap. Vi er litt på ta-og-føle-fasen med den nye EEAS-tjenesten til Ashton og formannskapets tradisjonelle rolle. Vi må forsøke å følge opp begge. Den 11. februar har jeg mine møter, og statsministeren har også gjennomført samtaler med formannskapet. Vi vil på mitt møte senere i uken drøfte våre felles interesser og berøringspunkt med EU samt aktuelt EØS-regelverk og den økonomiske situasjonen i Europa.

Ungarn er et spennende land å besøke fordi de har en omstridt regjering som har fått internasjonal kritikk for landets nye medielov, som mange frykter vil innskrenke ytringsfriheten og pressefriheten grunnet medielovens krav om ”balansert informasjon” for alle former for medier og audiovisuelle tjenester. Brudd på loven straffes med bøter, også for medieorganer registrert i et annet medlemsland. Alle medieorganer har fått registreringsplikt hos Medierådet, som kun består av representanter for regjeringspartiet. Det er et uvant mønster fra et land i Europa.

Fra norsk side understreker vi betydningen av ytringsfrihet og åpen fri presse. En ungarsk ekspertdelegasjon møter kommisjonens eksperter for samtaler i Brussel om dette temaet i dag. Disse samtalene kan bli viktige for å se på endringer i loven som bedre kan verne om ytringsfriheten.

Når det gjelder Schengen-utvidelse og status for Romania og Bulgaria, er utgangspunktet for utvidelse av Schengen-området at nye medlemsstater i EU skal tiltre Schengen-avtalen forutsatt at de oppfyller visse krav. Planlagt tidspunkt for Bulgarias og Romanias tiltredelse har vært mars 2011. Tiltredelsen er som nevnt prioritert av det ungarske formannskapet.

Det franske og tyske innenriksministeriet har i et fellesbrev til kommisjonen og formannskapet gjort det klart at Romania og Bulgaria etter deres oppfatning ennå ikke vurderes som klare for Schengen. Det vises til vedvarende problemer med korrupsjon og organisert kriminalitet. Dette har vakt sterke reaksjoner, spesielt fra rumensk side. Rumenerne har vist til at dette ikke inngår i evalueringskriteriene for inntreden i Schengen.

En utvidelse av Schengen-området krever enstemmighet i rådet av medlemsstater. Frankrike og Tyskland kan blokkere en utvidelse i denne omgang, uten ytterligere støtte.

Norge stiller seg i utgangspunktet positiv til at Schengen-området utvides, forutsatt at kandidatene faktisk oppfyller kravene for innlemming i Schengen-samarbeidet. Det bør imidlertid utvises varsomhet med å åpne Schengen for land som ikke fullt ut mestrer forpliktelsene. Også forhold som ligger utenfor de definerte vurderingskriteriene for Schengen-evalueringene, kan ha betydning dersom disse forholdene kan føre til at yttergrensekontrollen svekkes.

Det foreligger et sterkt migrasjonspress i det østlige middelhav. Situasjonen i Hellas er kjent. Det iverksettes nå tiltak for å motvirke den illegale migrasjonen til dette området. Presset kan flytte seg østover og nordover langs grensen mot Bulgaria og Romania når disse tiltakene etter hvert begynner å virke. Da er det særlig viktig at Romania og Bulgaria er i stand til å gjennomføre Schengen-regelverket, ikke bare på papiret, men også i praksis. I møte med det franske utenriksministeriet i forrige uke ga jeg på Norges vegne langt på vei uttrykk for at vi var enig i de innvendingene som Frankrike og Tyskland har nevnt. Det knytter seg til at vi tror at for hele legitimiteten i Schengen, er god gjennomføringsevne på hele spektret av grensekontroll viktig for at systemet kan fungere.

På tampen av uken var det møte i Det europeiske råd hvor temaet var energi. Stats- og regjeringssjefene i EU møttes fredag 4. februar. Det var denne gang lagt opp til et tematisk møte om energi og innovasjon. I realiteten, slik det ofte er, var det det dagsaktuelle som tok oppmerksomheten, og det meste dreide seg om utviklingen i Egypt og situasjonen i middelhavsregionen og om den økonomiske utviklingen og politikken knyttet til den.

Toppmøtet fastslo at den generelle økonomiske situasjonen bedres, men at viktige utfordringer fortsatt gjenstår. Stats- og regjeringssjefene sendte viktige signaler til rådet, kommisjonen og medlemsstatene om nødvendige tiltak. Blant disse er oppfølging av kommisjonens forslag om økonomisk styring og ambisiøse stresstester for bankene. Toppmøtet i mars skal bl.a. identifisere prioriterte strukturreformer og ta den endelige beslutningen om en begrenset traktatreform for å sette opp en fast stabiliseringsmekanisme.

Når det gjelder toppmøtets konklusjoner om energi, vil jeg komme tilbake til det om et øyeblikk og sette dem i sammenheng med EUs energistrategi, som Stortinget har bedt meg omtale.

Men først vil jeg komme inn på et tema som vi har vært innom her tidligere, nemlig Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, og spørsmålet om hvem som har kompetanse til å bøtelegge.

Utvalget er tidligere – 8. juni og 19. oktober i fjor – orientert om arbeidet med forordningen om Det europeiske flysikkerhetsbyrået. Etter forordningen får kommisjonen mulighet til å ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr i tilfeller der vilkårene for sertifikater utstedt av EASA ikke etterleves. Det var kommisjonens utgangspunkt at tilsvarende myndighet på EØS/EFTA-siden burde legges til EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

Norge foreslo i stedet at bøteleggingskompetansen på vår side av prinsipielle grunner burde legges til nasjonale myndigheter, i vårt tilfelle til Luftfartstilsynet. Dette har ikke vunnet særlig gehør på EU-siden. Ut fra en samlet vurdering anser vi det mest hensiktsmessig, også for å ivareta norske interesser på luftfartsområdet, å akseptere kommisjonens tilnærming. Vi har valgt å legge vekt på at forordningen omhandler sikkerhetstiltak på et følsomt område. Det er viktig at de samme sikkerhetskravene gjelder i Norge som i EØS-området for øvrig.

Den aktuelle myndighetsavståelsen dreier seg om et teknisk og begrenset felt. Både rettslige og politiske sider ved saken er vurdert, også forholdet til Grunnloven. Men jeg vil legge til her at vi er opptatt av den mulige presedensvirkningen dette kan ha for å utvide ESAs kompetanse. Vi ønsker ikke en slags glidende overgang med hensyn til hvor mange områder ESA kan gå inn i, og vi ønsker å markere dette med en erklæring i EØS-komiteen når forordningen blir vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Siden EASA-forordningen krever lovendringer, vil beslutningen om å innlemme den i EØS-avtalen måtte tas med forbehold om Stortingets samtykke. En proposisjon vil derfor bli utarbeidet.

Så har vi plasseringen av Norges-ansvaret i EUs nye utenrikstjeneste, EEAS. Dette har også Stortinget ønsket å høre nærmere om.

EEAS ble formelt etablert 1. desember i fjor, men i realiteten var det først i januar at organisasjonen tok form. Vi kjenner ennå ikke den endelige organiseringen av EUs utenrikstjeneste. Ut fra det vi vet i dag, vil Norge bli lagt i en avdeling sammen med øvrige EFTA-land og andre land i Europa. La meg si i en parentes her at det er betydelig spekulasjon, usikkerhet og delvis misnøye rundt om i EU-landene om hva som skjer rundt denne opprettelsen. Det knytter seg selvfølgelig til at det er kamp om plasseringer, kandidaturer og innflytelse og en utålmodighet som kommer til uttrykk.

Slik vi ser det, er det bra at håndteringen av forbindelsen med Norge videreføres på ett sted i EUs nye utenrikstjeneste. Slik kan vi se våre tosidige forbindelser, Norge–EU og EØS-samarbeidet, i sammenheng.

I løpet av januar har norsk side hatt møter både på politisk nivå, mitt møte med lady Ashton, og på embetsnivå med hennes stab på høyt nivå for å klargjøre hvordan forholdet til Norge skal videreføres i den nye strukturen. I disse møtene sier EU at man vil fortsette å prioritere i forhold til Norge, slik det hittil har vært gjort.

I mitt møte med Ashton 27. januar framholdt hun det gode forholdet mellom Norge og EU, og at dette ikke endres selv om organiseringen på EU-siden endres. Og når det var snakk om hvor i sakskartet Norge skulle havne og hva det heter der vi skulle ligge, fikk jeg forståelse for at det Aftenposten slo opp, var basert på et utkast som ikke var det som ville bli det endelige. Mitt inntrykk var at vi ville bli plassert i en avdeling som heter Europa og Asia, dvs. alt som er Europa utenfor EU. Jeg ga uttrykk for at en plassering som Aftenposten antydet som overskrift, at Norge skulle ligge i en avdeling med Russland, ikke ville være dekkende for realitetene. Det ble forstått med all mulig tydelighet, hadde jeg inntrykk av.

Så gjelder det EUs nordområdepolitikk, som Stortinget også har bedt om en nærmere orientering om.

EUs arktispolitikk er i støpeskjeen, som vi vet, og mange her i Stortinget har virket med stemmer inn mot Europaparlamentet, og det er positivt. Den 20. januar vedtok parlamentet med stort flertall rapporten ”En bærekraftig EU-politikk for nordområdene”. Dette er et innspill fra parlamentet til kommisjonens og EUs utenrikstjenestes videre arbeid med en egen EU-politikk for nordområdene og Arktis.

I hovedsak er det gledelig å si at rapporten samsvarer med norske standpunkter og interesser. Norsk side har arbeidet overfor parlamentet, og det har båret frukter. Parlamentarikernes kunnskap om og forståelse av forholdene i Arktis har økt betydelig siden de vedtok forrige rapport for drøye to år siden. Det slås nå fast at man skal respektere de arktiske statenes suverenitet og råderett over egne ressurser. Det understrekes at det ikke eksisterer noe rettslig vakuum i nordområdene, og at man må ta utgangspunkt i det rettslige rammeverk som allerede finnes, bl.a. havrettskonvensjonen.

Rapporten viser flere steder til norske erfaringer som eksempel til etterfølgelse, bl.a. helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og delelinjeavtalen med Russland. Kommisjonen skal i løpet av året legge fram en ny rapport for rådet og Europaparlamentet om EU og Arktis.

Så til en havsak, makrellfisket – særskilt møte med EØS-komiteen 14. januar.

På anmodning fra EU-siden ble det holdt et særskilt møte i EØS-komiteen i Brussel 14. januar. Det eneste dagsordenspunktet var uenighet om forvaltning av fiskebestander av felles interesse, herunder makrell. Utvalget har vært orientert om denne saken, senest av fiskeri- og kystministeren på møtet 30. november i fjor.

Ressursforvaltning og EUs og EØS/EFTA-landenes fiskeripolitikk faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. EØS-komiteen kan likevel brukes til utveksling av informasjon i saker som faller inn under EØS-avtalens protokoll 9 om handel med fisk.

EU-siden informerte på møtet i EØS-komiteen om at den vurderer å iverksette landingsforbud for makrell fra Island. EU-siden beklaget at Island ikke hadde vist reell forhandlingsvilje høsten 2010. Norge beklaget i sitt innlegg at partene ikke er kommet til enighet om fordeling av makrellbestanden, og viste til at fraværet av en avtale kan føre til betydelig overfiske. Island meddelte at de er rede til å gjenoppta forhandlingene og bidra til å finne en løsning. Norge har i samråd med EU invitert til et nytt forhandlingsmøte 9.–11. mars. EU har så langt ikke innført landingsforbud, men det er varslet.

Så til direktiv 2009/12/EF om lufthavnavgifter; det er svar på spørsmål stilt på møtet i Europautvalget 30. november i fjor. I møtet 30. november lovet jeg å gi representanten Ivar Kristiansen et svar på spørsmålet om forståelsen av direktiv 2009/12/EF om lufthavnavgifter. Det er fullt forenlig med direktivet å definere en tjenestetype som ytes på samtlige av Avinors lufthavner – f.eks. drift av terminalbygningen – og så fastsette en avgift basert på den gjennomsnittlige kostnaden ved å yte denne tjenesten på alle disse lufthavnene. Fordi de reelle kostnadene, fordelt per passasjer eller flyvning, varierer mellom lufthavnene, innebærer denne løsningen intern kryssubsidiering i Avinor, slik tilfellet også er i dag.

Stortinget ba 2. februar om at ytterligere fire saker settes på dagsordenen. Først sak for EFTA-domstolen om manglende gjennomføring av to forordninger knyttet til EMSA, Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået. Det gjaldt en pressemelding fra ESA 2. februar.

ESA besluttet 2. februar i år å bringe Norge inn for EFTA-domstolen for forsinket gjennomføring av to forordninger om etablering og finansiering av Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået, European Maritime Safety Agency, EMSA.

Byrået ble opprettet i 2002 og har som formål å sikre et høyt, ensartet og effektivt nivå for sjøsikkerhet og hindring av forurensing fra skip i EØS-området.

Begge forordningene er tatt inn i EØS-avtalen i juni 2003, og fristen for gjennomføring av forordningene var henholdsvis 1. januar 2004 og 9. juni 2007.

Etter at forordningene ble tatt inn i EØS-avtalen, har det vært diskusjoner mellom Norge og ESA om hva som er tilstrekkelig for å anse forordningene som gjennomført i norsk rett. Etter norsk syn var det tilstrekkelig å gjennomføre forordningene ved budsjettvedtak i Stortinget, siden forordningene i hovedsak gjelder interne forhold i EUs organer.

Etter diskusjoner med ESA kom Norge til at man ikke kunne utelukke at forordningene kunne inneholde bestemmelser som etablerer plikter og rettigheter for borgere. Det er derfor enighet med ESA om at forordningene skal gjennomføres ved fastsettelse av ny forskrift. Norge informerte ESA i august 2010 om at man ville gjennomføre forordningene så snart som mulig og senest innen 1. juli 2011. Dette arbeidet er nå godt i gang.

Etter ESAs syn har Norge uansett brukt for lang tid på gjennomføringen av forordningene, og bringer derfor Norge inn for EFTA-domstolen for forsinket gjennomføring. Det er på det rene at fristene for gjennomføring av forordningene er oversittet. ESA har som rutine å bringe en EØS/EFTA-stat inn for EFTA-domstolen i de tilfellene der fristene for gjennomføring er oversittet med mer enn ett år. Dette gjelder selv om arbeidet med gjennomføringen er i gang.

Når vi har mottatt stevningen fra EFTA-domstolen, vil Norge ha to måneder på å svare på ESAs stevning. Jeg vil tilføye at Norge deltar i byråets arbeid, og at vi oppfyller våre økonomiske forpliktelser knyttet til byrået.

Så til «Energy 2020», herunder energiinfrastrukturprioriteringene fra november.

La meg først vise til at olje- og energiministeren ga en god og bred gjennomgang av «Energy 2020» og norske holdninger i interpellasjonsdebatten i Stortinget 17. januar, en redegjørelse som har vært og er utgangspunktet for Norges videre aktive arbeid inn mot EU. Jeg vil derfor ikke her gå inn på alle detaljer i strategien, men si litt om konklusjonene fra møtet mellom EUs stats- og regjeringssjefer på fredag, og norsk syn.

EU-27 fokuserer mer på energisikkerhet og utbyggingsplaner for infrastruktur enn det EU har gjort tidligere. Det er ennå ikke tale om at EU snakker med én stemme i energipolitikken, men behovet for solidaritet i energipolitikken står sentralt i kommisjonens arbeid. I tillegg er det klart at satsingen på fornybar energi også krever mer utbygging av infrastruktur.

EUs toppmøte på fredag bekreftet strategiens fokus på styrket energisikkerhet og gjennomføring av det indre energimarked. Det ble bl.a. besluttet at ingen EU-land skal være isolert fra det indre energimarkedet i 2015.

EUs strategi omhandler planer som på lengre sikt kan være av betydning for Norge, bl.a. utbygging av et elektrisitetsnettverk i Nordsjøen basert på offshorevind. Andre infrastrukturtiltak kan være knyttet til forbindelser mellom det nordiske elmarkedet og de baltiske land, tverrforbindelser øst-vest og forsterket nett nord-sør i Europa.

Stats- og regjeringssjefene sier også at kommersielle hensyn som hovedregel må gjelde for infrastrukturutbygging. Begrenset offentlig finansiering kan imidlertid benyttes for forsyningssikkerhet og av solidaritetshensyn. Kommisjonen skal presentere behov og finansieringsforslag innen juni i år.

Hvorvidt oppfølgende direktivforslag blir EØS-relevante, må vurderes når en ser den konkrete utformingen av forslagene.

Strategien har også en ekstern dimensjon. Partnerskap med Russland omtales særskilt. Forslaget om at medlemsstatene skal oppfordres til å informere kommisjonen om alle sine energiavtaler med land utenfor EU, ble vedtatt av toppmøtet. Det står også klart at energisikkerhet skal vektlegges sterkere av høyrepresentanten og i EUs naboskapspolitikk.

For Norge har naturlig nok EUs energipolitikk stor betydning. Statsministeren har derfor skrevet brev til president van Rompuy om saken, og det var nylig en embetsdelegasjon i Brussel som fremla norske syn på «Energy 2020». Vi bruker også alle våre bilaterale stasjoner i EU-området aktivt for å fremme norske synspunkter. Mitt inntrykk er at Norge blir lyttet til og møtt med positiv interesse både i Brussel og i hovedstedene.

Jeg vil legge til, leder, at i den fasen man nå er inne i, er det krevende å komme inn med norske synspunkter på strategisk vis når disse spørsmålene diskuteres. Det er klart at den russiske dimensjonen, som er fryktet i mange land, med eller uten grunn, vekker oppmerksomhet. Den norske dimensjonen, som ikke er fryktet, med god grunn, vekker sånn sett mindre interesse, den tas på en måte for gitt. Det er ikke nødvendigvis negativt, fordi det betyr at de regner med at Norge leverer på de kontraktene de har inngått. Det er positivt.

Men gassens rolle i Europa generelt er jo nå til diskusjon, og det er en ganske stor utfordring for Norge å komme i inngrep med den diskusjonen som er av så stor strategisk betydning for oss. Men vi bruker alle de kanaler vi har, både bilateralt og mot EU.

Så, mot slutten her, oppfølging av EUs klimapakke og endringene i statsstøtteregelverket for å tillate kompensasjon til kraftintensiv industri for økte kraftpriser som følge av kvoteplikt for kraftprodusenter.

Som et ledd i EUs klimapakke ble kvotehandelsdirektivet revidert i 2009, slik at det fra 2013 skal omfatte flere typer industri enn i dag. Det reviderte direktivet legger i denne forbindelse til rette for at statsstøtte fra 2013 bl.a. skal kunne gis til kraftintensiv industri som kompensasjon for økte kraftpriser med videreførte CO2-utslippsskostnader inkludert i prisen. De økte kraftprisene som forventes fra 2013, er knyttet til kraftprodusentenes kvoteplikt i henhold til direktivet.

Som en del av oppfølgingen av klimapakken arbeider nå kommisjonen med nye statsstøtteretningslinjer som omfatter denne type støtte. Et formelt utkast til nye statsstøtteretningslinjer har ennå ikke blitt publisert. Det første formelle utkastet fra kommisjonen er forventet å komme våren 2011.

Regjeringen er opptatt av at premissene for denne formen for statsstøtte blir riktige. Signaler som regjeringen har fått vedrørende det interne arbeidet i kommisjonen med retningslinjene, har identifisert et visst behov for oppklaring fra nordiske land om hvordan kraftmarkedet fungerer i området. I denne forbindelse har regjeringen gitt kraftmarkedstekniske innspill til kommisjonen for å sikre at retningslinjene blir basert på faglig korrekte utgangspunkter. Sverige har også bidratt med lignende synspunkter som Norge.

Regjeringen har ennå ikke formulert norsk politikk når det gjelder spørsmålet om i hvor stor grad regelverket skal åpne for støtte til industrien for økte kraftpriser. På denne bakgrunn har ikke regjeringen fremmet noen synspunkter til kommisjonen på dette tidspunkt i prosessen vedrørende selve innholdet i de kommende retningslinjene. Når det første formelle utkastet til statsstøtteretningslinjer blir publisert, vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinere et norsk innspill med synspunkter på utformingen av retningslinjene til kommisjonen.

Så har vi hvitboken om transportpolitikk og norske forventninger og eventuelle innspill til denne. Hvitboken inngår som et av grepene i Europa 2020-strategien for en smartere, grønnere og mer inkluderende vekst. Hvitboken ventes å foreligge i begynnelsen av mars, og den vil skissere politikk som kan forene den vanskelige balansegangen mellom mål om økt transporteffektivitet på den ene siden og økende behov for å redusere sektorens miljømessige ulemper på den annen.

Samtidig som det forventes sterk vekst i transportbehovet, vil det bli lagt særlig vekt på behovet for reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, med mål om en kraftig reduksjon av transportens oljeavhengighet og en kraftig reduksjon av CO2-utslippene fra transport.

Et stort antall tiltak med ulik konkretiseringsgrad og tidsperspektiv har vært luftet i arbeidet med den nye transportpolitikken. Etter det som er blitt kjent, synes man å kunne gruppere virkemidlene i tre hovedsatsingsområder: infrastruktur, indre marked og innovasjon.

Det arbeides med utforming av en mer samordnet europeisk infrastrukturpolitikk med fokus på etablering av grønne transportkorridorer. Her kan man bl.a. forvente diskusjon om økt bruk av miljøavgifter. For det andre er det fortsatt noen «hull» i det indre transportmarkedet. Fullføring av markedet, herunder gode forbrukerrettigheter, er viktig for å sikre en best mulig utnyttelse av transportmidlene og skape grunnlag for helhetlige transportkjeder. For det tredje forventes hvitboken å legge stor vekt på innovasjon og teknologiutvikling, bl.a. satsing på alternative drivstoffer og økt bruk av avansert informasjonsteknologi i trafikkavviklingen til lands, til sjøs og i luftfarten.

Hvitboken vil ha betydning for Norge ved at den vil legge premissene for utformingen av EØS-relevant regelverk i årene som kommer. Samferdselsdepartementet har gitt innspill til Europakommisjonen under dens arbeid med hvitboken.

*****

Svar på spørsmål:

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Når det gjelder Ungarn, handler det om å komme tidlig i inngrep, og det tror jeg vi får til med denne møtesekvensen. Øvrige statsråder er oppfordret til å benytte seg av invitasjoner til uformelle ministermøter, men de må gjøre den vurderingen opp mot andre prioriteter de har. Vi mener, og regjeringen er enig om, at de møtene er viktige. Alle er ikke like viktige, og det er jo litt avhengig av dagsorden og sted, men det budskapet tror jeg vi er ganske enige om.

Så til dette med ytringsfrihet i Ungarn: Det vises fra representanten Woldseth til EU-området, og det er riktig, det er EU-området, men enda mer relevant fra vårt perspektiv, eller like relevant, er EMK-området, altså grunnleggende menneskerettighetsperspektiver, i en europarådsammenheng, som gir oss en direkte adgang til å kommentere det. Så det blir ikke krevende å finne inngang til det i samtalene på fredag ved å mene at dette også er vårt anliggende.

Representanten Sanner hørte meg slik at jeg ikke ville motsette meg at Romania og Bulgaria ble medlem. Nå har jo ikke vi stemmerett når det gjelder deres inngang i Schengen. Jeg ordla meg mer slik at jeg forstod dem som motsatte seg det i den rådende situasjonen – at én ting er det formelle de kan vise til når det gjelder Schengen-kriterier, men det er også et bredere bilde når det gjelder rettshåndhevelse, korrupsjon osv. som gjør at det er knyttet en uro til det.

Hva kan man gjøre for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet? Vel, det er bl.a. å sørge for at norsk politi har de samme mulighetene som politi ellers i Europa til å bekjempe den kriminaliteten, bl.a. ved å gi dem adgang til trafikkdata på samme linje som andre land i Europa, noe politiet mener er en avgjørende forutsetning for å kunne følge med på en del av denne kriminaliteten også fra disse landene. Det er et veldig godt tiltak, som jeg tror dette huset arbeider med litt om dagen.

Så jeg vil sterkt tilrå at man følger opp det som et tiltak, uansett om de blir medlemmer eller ikke. Min erfaring er at det i en del EU-land, som har vært i EU lenge, er politisamarbeidsutfordringer med hensyn til å håndtere og følge en del av den kriminaliteten vi dessverre ser komme ut av de nye landene. Jeg omtalte tidlig i dag i høringen her i huset at i en del av den bandeoppklaringen som har vært mot bander fra det tidligere Øst-Europa i østlandsområdet, har trafikkdata vært avgjørende. Så det er ett tiltak man kan bruke for å håndtere denne problemstillingen.

Jeg synes Woldseths poeng med monitoreringslisten er veldig godt, og det skal jeg ta med meg som et godt tips og bruke i møtene.

Så til Astrup og våre beslutninger i forhold til konkurranseretten. Vi må jo se hvordan EUs utvikling blir. Det vil være EØS-avtalens innledende kapittel om lik regelforståelse som må ligge til grunn, og EØS-avtalen har jo lik konkurranserett som sin hovedidé. Jeg synes det er interessant at man nå vurderer et kompenserende tiltak for det som er innført for å få ned CO2-utslippene, når det ellers i verden er snakk om hva man kan gjøre for å redusere subsidier til kraft, altså som en del av klimastrategien. Det var jo et Cancun-vedtak. Like fullt må vi være opptatt av ensartet regelverk, og vi følger med på det og diskuterer det i en EØS-sammenheng når vi kommer dit.

Det er helt riktig at dette med balansekraft, potensialet som norsk både vannkraft og gass har for de europeiske landenes satsing på fornybar, er et viktig tema. Her opplever jeg at vi er ganske tidlig ute, ved at våre kommersielle aktører, som leverer både gjennom nett og kabler, er i diskusjon med sine europeiske samarbeidspartnere om det.

Når det gjelder vår anledning til å være en stor og dominerende gassnasjon utover i dette århundret, tror jeg at man kan leke med tall og vurdere når den kurven får en knekk, men at det fra mitt perspektiv understreker behovet for at Norge fortsatt har en lete- og utvinningskapasitet til å forbli en viktig aktør, er en følge av det.

Når det gjelder finansieringen av kraftnettet, må jeg si at jeg ikke har helt det siste på hvordan EU tenker seg det. Jeg vil jo anta at det her blir en kombinasjon av nasjonale kilder og fellesskapsfinansieringskilder. Men det kan jeg godt ta rede på og komme tilbake med.

Når det gjelder fornybardirektivet, pågår nå forhandlingene mellom EØS/EFTA-landene og kommisjonen om innlemmelse. Her ønsker vi en hurtig fremdrift, og målet er å få alt dette på plass i løpet av våren – før sommeren.

Til det som lederen stilte spørsmål om, bøtelegging og EASA – og det var også Slagsvold Vedum opptatt av – vil jeg si at det som i alle fall er bra, er at vi får bort en antagelse om at Norge trenerer dette fordi vi ikke er opptatt av sikkerhet. Det var en litt ubehagelig undertone i noe av dette – at dette tok litt tid, at folk begynte å spørre:

Betyr det at Norge er litt lite fokusert på dette sentrale temaet? Det gjør det selvfølgelig ikke. Derfor er det godt at denne saken, slik sett, er løst. Vi regner med å komme med en proposisjon om saken i løpet av våren.

Hvis jeg kan følge opp Slagsvold Vedum, siden vi er inne på denne saken: Det er helt riktig at dette reiser prinsipielle spørsmål. Vi avgir jo ikke myndighet til en organisasjon vi ikke er medlem av. ESA er altså overvåkningsorganet som springer ut av EFTA-delen i EØS-avtalen, og ESA treffer en rekke andre tiltak som får betydning for oss. Hvor stor grad av myndighetsavståelse dette er, og hvor urolig man skal være, tror jeg avhenger litt av hvor følsom man er når det gjelder dette temaet.

For min egen del vil jeg si at ESA er en nøkkelinstitusjon i EØS-avtalens virkemåte fordi det er EFTA-sidens overvåkningsorgan, et organ som sikrer denne avtalen troverdighet. Det er altså ikke en myndighet delegert til f.eks. kommisjonen. Det er derfor vi har den spesielle konstruksjonen vi har.

Dette er et prinsipielt tema. Hvis det er slik at det av dette kommer flere saker i kø, og kanskje langt mer omfattende saker i form av både bøtelegging og inngripen, mener jeg at det er en diskusjon vi må ta.

La meg nevne et felt til som jeg tror vi må bruke en god del tid på å vurdere hvordan vi håndterer.

Det gjelder ”pakkene” fra EU, som mer og mer blir en vanlig måte å gjennomføre lovgivning på. Tidligere kom det enkeltdirektiver som veldig enkelt kunne identifiseres som EØS-relevante – hvor de hørte hjemme, og i hvilke søyler. Nå kommer de i større grad i sektorovergripende pakker, som vi åpenbart ønsker å være med på.

Men inne i pakken kan det ligge et element som tradisjonelt ikke ville vært EØS-relevant i det gamle systemet, men som henger sammen med helheten i det nye. Og dette kan reise noen spørsmål for Norge, hvor vi vil si at dette egentlig ikke er relevant ut fra et opprinnelig EØS-perspektiv, men det er åpenbart relevant for å få pakkeområdet til å virke. Dette temaet tror jeg vi kommer til å møte også i tiden som kommer, og som understreker at EU er i en type utvikling.

Til spørsmålet fra Slagsvold Vedum: Kommer dette på stadig flere områder? Jeg overskuer det ikke, men jeg mener det er riktig å ta den prinsipielle diskusjonen.

Til Nesvik og det første spørsmålet hans: Jeg vil bare gjenta at det er et overordnet mål for oss å sikre like konkurransevilkår for norsk industri. Når dette er i støpeskjeen i EU, må vi følge det veldig nøye og sørge for at vi opprettholder det. Det er igjen den innledende formuleringen i EØS-avtalen som er styrende for oss på det området.

Saken om innskuddsdirektivet er veldig spesiell. Det harmoniseringsmålet EU har satt, 100 000 euro, er resultat av en prosess som ikke hadde behøvd å ende der, man kunne ha endt på et minimumsbeløp som ga andre land rett til å legge seg høyere.

Så kom det en tendens i EU som sa: La oss gå for harmonisering. Og da var det vel bare Italia i EU som måtte ned for å komme på harmonisert nivå. Det var ikke mye, det var fra litt over 100 000 ned til 100 000. La oss si at 100 000 euro er 800 000 kr. Vi ligger på 2 mill. kr, så vi ser at det er langt ned. Det vekker veldig stor forståelse rundt om i EU når vi sier at dette er første gang vi er kommet i en situasjon hvor vi må ned på nivå for å være med på dette. Dette er ikke som å senke en miljøstandard – det er ikke i den kategorien.

Allikevel vil norske forbrukere anse dette som underlig. Fordi vi har mye høyere banksparing, er 2 mill. kr ikke et veldig høyt tall prosentmessig i forhold til hvor mye vi har i bank, i forhold til hva europeiske land har i bank. Men det er ikke lett å få gjennomslag for dette.

Nå ligger saken i Europaparlamentet. Finansministeren hadde møte med saksansvarlige der. Både han og jeg tok dette opp med Frankrikes finansminister i Paris fredag. Hun viste klar forståelse for det fenomenet at man skal redusere en slik standard. Vi kommer til å fortsette å ta det opp og mener vi ennå har argumenter å framføre. Om kort tid kommer kommissæren for det indre marked, Michel Barnier, til Oslo. Da får både finansministeren og jeg anledning til å ta opp dette, og det kommer vi til å gjøre med all mulig styrke. Så får vi ta en helhetsvurdering når vi har vært igjennom den prosessen.

Når det gjelder makrell: Jeg er helt enig i alt det representanten Nesvik sier. Islendingene sier nå at de er villig til å sette seg til forhandlingsbordet. Det får vi tolke som interessant. Det har jo vært EU-røster som har sagt at med denne holdningen svekker Island sin medlemskapssøknad, sin medlemskapsambisjon. Det legger ikke vi oss opp i, men det er helt klart at dette er en for tiden anstrengende sak også mellom Norge og Island, der vi er åpne med dem. Men – for å si det forsiktig – de er ikke mindre åpne tilbake, for de opplever at makrellen nå er i deres sone, og da er det egentlig ganske fritt fram.

Til spørsmålet fra Simensen om Arktisk Råd vil jeg si at jeg egentlig ikke har noen særlige ankepunkter mot EUs holdning her. Når det gjelder det som i alle fall er skrevet, mener jeg at her har vellykket norsk og arktisk diplomati – fra dansker og andre – langt på vei spilt en rolle.

Men at det rører seg holdninger i Europa som dreier seg om at kyststatene ikke bare kan ta seg til rette, og at dette er et felles anliggende, hører man. Senest under besøket i Frankrike kunne man høre dette fra noen. Det viktige for oss er å ha slått fast folkeretten i dette. At det også er skrevet ut i EUs egne papirer, mener jeg trekker i den retningen.

Vi har ikke noen tegn på – til Hansen – at det er noe i denne hvitboken som umiddelbart får betydning for norsk samferdselssektors organisering, men dette må vi følge. Det er i en startfase. Mitt signal her er at vi kommer til å følge det nøye.

******

Alle øvrige innlegg, se www.stortinget.no

Dagsorden var:

1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for: Ungarns EU-formannskap første halvår 2011: Ungarn overtok EU-formannskapet for første gang 1. januar i år. Blant annet vil arbeidet for å motvirke den økonomiske krisen, energipolitikk og styrking av integreringsperspektivet til land i Vest-Balkan bli prioritert.

Schengen-utvidelse Bulgaria og Romania: Planlagt utvidelse av Schengen-området til Bulgaria og Romania har vært mars 2011. Det er uklart om utvidelsen vil bli vedtatt i rådet. Et slikt vedtak krever enstemmighet.

Møte i Det europeiske råd 4. februar 2011 med fokus på energi: Stats- og regjeringssjefene i EU vil møtes fredag 4. februar for å drøfte bl.a. energispørsmål. Fokus vil bl.a. være på gjennomføring av lovverk knyttet til det indre energimarked, energieffektivisering og kommersielle hensyn ved infrastrukturbygging.

Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) – Bøtelegging: Stortingets europautvalg er tidligere orientert om saken 8. juni og 19. oktober i fjor. Alternativer med hensyn til bøteleggingskompetansen på EØS/EFTA-siden har vært drøftet med EU-siden.

Plassering av Norges-ansvaret i EUs nye utenrikstjeneste (EEAS): EEAS ble formelt etablert 1. desember i fjor, men organisasjonen begynte å ta form først i januar i år. I løpet av januar har vi fra norsk side hatt møter både på politisk nivå og på embetsnivå for å klargjøre hvordan forholdet til Norge skal videreføres i den nye strukturen.

EUs nordområdepolitikk, jf. Europaparlamentets vedtak av Gahler-rapporten 20. januar: EUs Arktis-politikk er i støpeskjeen. Europaparlamentet vedtok 20. januar rapporten ”En bærekraftig EU-politikk for Nordområdene”. Dette er et innspill fra Europaparlamentet til kommisjonen/EEAS’ videre arbeid med en egen EU-politikk for nordområdene og Arktis. Sett med norske øyne er Europaparlamentets innspill et godt utgangspunkt for EUs videre arbeid, der det legges vekt på faktisk forhold når det gjelder både rettslige og politiske rammer i Arktis.

Makrellsaken – Særskilt møte i EØS-komiteen 14. januar 2011: På anmodning fra EU-siden ble det holdt et særskilt møte i EØS-komiteen i Brussel 14. januar i år. Eneste dagsordenspunkt var uenigheten om forvaltning av makrell. EU-siden informerte på møtet om at de vurderer å iverksette et landingsforbud for makrell fra Island.

Direktiv 2009/12/EF om lufthavnavgifter – Svar på spørsmål stilt på møtet i Europautvalget 30. november 2010: Representanten Ivar Kristiansen stilte på møtet 30. november i fjor spørsmål om adgangen til kryssubsidiering av lufthavnavgifter i henhold til direktiv 2009/12/EF.

2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. februar 2011. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 31. januar d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3. Eventuelt