Innnlegg på møte i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot fremføringen

Når det gjelder euro- og finanskrisen, er det jo slik at ethvert innlegg må suppleres av det bredere nyhetsbildet i Europa, som jeg går ut fra at mange følger med på. Men jeg vil forsøke å gi noen elementer av det som nå utspiller seg, fordi de økonomiske problemene vedvarer, og det er dramatiske ting som skjer i EU og eurosonen.   

EU tar skritt av både kortsiktig og langsiktig art for å stabilisere situasjonen. På lang sikt er det snakk om tiltak som sikrer bedre etterlevelse av forutsetningene for den europeiske valutaunionen, samlet i en pakke med seks forslag til rettsakter som nå er vedtatt i rådet, den såkalte six-pack. De seks områdene er:

1. Strengere overvåking av at medlemslandene overholder begrensninger for underskuddsbudsjettering
2. Pålegg om justering ved avvik
3. Sanksjonering ved straffedepositum ved manglende etterkommelse
4. Budsjetterings- og regnskapsregler for statene – også med sikte på økt åpenhet
5. Tidlig avdekking av uforholdsmessig, nasjonal kostnadsutvikling
6. Opplegg for korrigeringstiltak ved makroøkonomisk ubalanse – og sanksjonering ved manglende etterlevelse. 

I tillegg har akutte likviditetsvansker, særlig for den greske staten, nødvendiggjort kortsiktige tiltak. Etter hvert som problemene har vokst i omfang, har eurogruppen fastslått at også rammene for de etablerte krisefinansieringsmekanismene må utvides. Samtlige eurolands parlamenter har gitt sin tilslutning til vedtakene fra 21. juli 2011: Utlånskapasiteten er høynet samtidig som lånevilkårene er myket opp, slik at landene vil kunne låne over en lengre periode, og til en rente som bare er marginalt høyere enn den midlertidige krisefinansieringsmekanismens innlånsrente. Videre vil både den midlertidige mekanismen og den permanente krisefinansieringsmekanismen få utvidede og mer fleksible mandater for mer effektivt å bidra til stabilisering.

I tillegg ble det forutsatt at privat sektor, på frivillig basis, skulle delta i tiltak som innebar 21 pst. nedskrivning av fordringene på Hellas. 21. juli-pakken ble positivt mottatt i markedene da den kom, men i ettertid ser det ut til at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Det er en slags dynamikk av for lite og for sent, og politikken henger etter økonomien og markedene.

I det siste tysk-franske toppmøtet ble det enighet om at ytterligere tiltak, særlig for å stabilisere bankvesenet, er nødvendig. Kommisjonspresident Barroso skisserte forrige uke et fempunkts «veikart» med sikte på raskere løsninger for gjeldstyngede land, styrket robusthet i det europeiske banksystemet og på sikt en åpning for virkemidler som krever traktatendringer, bl.a. felleseuropeiske obligasjoner. Alt dette står det mye strid om. Kommisjonen har også foreslått en finanstransaksjonsskatt. Kommisjonen uttaler at den fortsatt vil arbeide for global enighet om en finansiell transaksjonsskatt og ønsker å se en slik skatt innført både på europeisk nivå og globalt.

Det er likevel uklart hvordan kommisjonens forslag relaterer seg til en internasjonal valutaavgift, som drøftes bl.a. i FNs rådgivningsgruppe for klimafinansiering. Regjeringen vil følge utviklingen av det videre arbeidet i EU med kommisjonens forslag. Jeg kan også nevne at regjeringen i oppfølgingen av finanskriseutvalget utreder mulige utforminger og konsekvenser av henholdsvis en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift for finanssektoren.

Så er det jo alt det som skjer i de enkelte land når det gjelder syn på de ulike mekanismene, som jeg ikke går inn på her, men som vi kanskje kan ta hvis det skulle være interesse for diskusjonen. Men mye spenning knytter seg nå til det europeiske rådsmøtet den 23. oktober, og selvfølgelig til G20-møtet i Cannes tidlig i november.

Så til noen ESA-saker på trygdeområdet. Eftas overvåkingsorgan, ESA, kom før sommeren med grunngitte uttalelser i to saker som angår det norske trygdesystemet.

Den første saken gjelder dagpenger. I Norge har vi et alminnelig vilkår om minsteinntekt for å få rett til dagpenger. I tillegg er det et vilkår for overføring av rettigheter til dagpenger fra andre EØS-land at søker må ha arbeidet full tid i Norge i minst åtte uker innenfor en periode på tolv uker. Arbeidet må videre være påbegynt innen tolv uker etter at søkeren kom til landet. Dette arbeidskravet gjelder ikke for dem som har opparbeidet rett til dagpenger gjennom tilstrekkelig arbeidsinntekt i Norge. ESA mener arbeidskravet er i strid med EØS-avtalens og trygdeforordningens likebehandlingsprinsipp.

Regjeringen har besluttet å ta ESAs syn til følge, og arbeidskravet vil derfor oppheves. Regjeringen vil imidlertid følge utviklingen nøye, og legger opp til kartlegging og dokumentasjon av eventuelt misbruk av dagpengeordningen. Regjeringen vil også se på de generelle vilkårene for rett til dagpenger og medlemskapsbestemmelsene i folketrygdloven.

La meg si at vi her også har skulet til hva andre EU-land i tilsvarende situasjoner har erfart med dette regelverket, for ikke å være for urolige for at dette skulle medføre omfattende misbruk. Vi har ikke kunnet registrere det i andre land, men vi vil følge situasjonen svært nøye når vi nå gjør disse tilpasningene.

Den andre saken gjelder eksport av barnetrygd. Norge utbetaler barnetrygd for barn av arbeidstakere og næringsdrivende som er medlem av folketrygden. Etter barnetrygdloven er det imidlertid et vilkår for rett til barnetrygd at søker har barnet boende fast hos seg. Dette innebærer at dersom foreldrene er separert, og barnet bor fast hos forelderen som bor i en annen EØS-stat, gis det ikke barnetrygd fra Norge. Etter Eftas syn oppstiller trygdeforordningen et krav om at Norge må utbetale barnetrygd dersom barnet hovedsakelig forsørges av forelderen som arbeider i Norge, selv om barnet er fast bosatt i en annen EØS-stat.

Regjeringen har besluttet at man skal forfølge denne saken videre. Etter vårt syn er norsk lov og praksis i overensstemmelse med trygdeforordningens krav, og dette ble fastholdt i svaret på ESAs grunngitte uttalelse.

Så til kommisjonens forslag vedrørende adgang til gjeninnføring av grensekontroll. Kommisjonen la 16. september fram et forslag til endringer i adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll for Schengen-landene. Kommisjonens forslag inkluderer både gjeninnføring av grensekontroll i tilfeller hvor medlemsland ikke makter å opprettholde tilfredsstillende yttergrensekontroll, og gjeninnføring av grensekontroll av andre sikkerhetsmessige årsaker.

Det grunnleggende nye i forslaget er at beslutningsmyndighet foreslås overført fra medlemslandene til kommisjonen. Også i uforutsette tilfeller som berører indre sikkerhet, vil man ifølge kommisjonens forslag måtte innhente kommisjonens samtykke dersom grensekontroll skal gjeninnføres for mer enn fem dager. Norges holdning, som bl.a. ble uttrykt av justisministeren på justisrådsmøtet i Brussel 22. september, er at vurderinger av indre sikkerhet må gjøres av de ulike lands nasjonale sikkerhetsmyndigheter, og at dette derfor bør fortsette som i dag.

For Norge som assosiert land slår forslaget dessuten ekstra uheldig ut siden vi ikke har stemmerett i den prosedyren som er foreslått benyttet for å treffe beslutninger i Brussel. Regjeringen vil fortsette å fremme norsk syn i den videre prosessen, og det skal tillegges at lignende synspunkter er fremført av et stort antall medlemsland.

Så til oppstart av Schengens visuminformasjonssystem, VIS. Norge ble 11. oktober tilkoblet det nyetablerte Schengens visuminformasjonssystem, VIS. Det er våre utenriksstasjoner i Rabat, Kairo og Alger som er omfattet av VIS i første omgang. Når systemet er testet og funnet kvalifisert, skal det rulles ut videre til Midtøsten og deretter til Gulf-regionen, inkludert Afghanistan. VIS skal gradvis rulles ut verden over i løpet av to–tre år. På øvrige stasjoner foregår visumprosessen på vanlig måte inntil videre.

VIS skal bl.a. effektivisere visumprosessen, forenkle bekjempelse av forfalskning, lette kontrollen ved Schengens yttergrense og bidra til å lette identifikasjonen av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold på territoriet. Ikke minst vil VIS være nyttig for identifisering av asylsøkere. Schengen-landene gis, innenfor nærmere angitte rammer, tilgang til informasjon i databasen i forbindelse med behandling av visumsøknader, grensekontroll og identifisering. Også Schengen-landenes politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske og oppklare terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet, og Europol, kan gis tilgang på nærmere angitte vilkår. Oppstarten har så langt vært vellykket.

Til sist vil jeg nevne noe vi har vært innom flere ganger, nemlig direktivet om audiovisuelle medietjenester, alkoholreklame. Jeg viser her til helse- og omsorgsministerens grundige redegjørelse i komiteen 16. september. Jeg vil bare kort poengtere at det har vært utført et omfattende norsk arbeid for å få aksept for at vi kunne videreføre et unntak fra direktivet om audiovisuelle medietjenester som gjør det mulig å stanse alkoholreklame i rettede sendinger fra andre EØS-land, dvs. de som videresendes i norske kabel-tv-nett. Det er viktig her å skille mellom inntrykket av at det nå blir full adgang til å sende reklame i norske nett, til at det faktisk gjelder denne kabel-tv-dimensjonen.

Vi har ikke fått gjennomslag. Det må vi konstatere. Vårt nasjonale forbud mot alkoholreklame kan beholdes, men etter direktivet kan vi ikke stanse reklameinnslag fra tv-kanaler under andre lands jurisdiksjon. Direktivet gir her anvisning om at problemet med særskilt rettede sendinger bør forsøkes løst bilateralt ved bruk av en formalisert konsultasjonsprosedyre. Vi anser således at arbeidet overfor EU er uttømt. Saken er nå til vurdering, og Stortinget vil bli holdt orientert om den konklusjonen regjeringen snarlig vil treffe i denne saken.

Så vil jeg helt til sist, for å spe på med lektyre til representantene, minne om at Lisboa-traktaten nå er ferdig oversatt, for dem som har ventet på det, og tilgjengelig elektronisk på Europaportalen, publisert i går. Europautvalgets medlemmer vil i tillegg, som en hyggelig hilsen fra regjeringen, snarlig få et eksemplar av traktaten i norsk oversettelse.

*****

Karin S. Woldseth (Frp): Takk, leder, og takk for orienteringen. Jeg har et spørsmål om ESA-saker, og det gjelder dagpengesaken og barnetrygdsaken, egentlig sett under ett. Når det gjelder dagpengesaken: I hvert fall i den informasjonspakken vi har fått, står det at EU-arbeidskraft i norske bedrifter er på sitt høyeste for tiden. Det får naturlig nok også konsekvenser for det ESA nå sier om at barn når hovedforsørger arbeider i Norge, skal ha rett på barnetrygd. Jeg lurer rett og slett på om utenriksministeren har tenkt seg noen måter å komme unna dette på hvis EFTA-domstolen, selv om vi nå forfølger saken, dømmer oss – om det finnes muligheter for lovendringer, at man f.eks. kan si at barnet må være bosatt i riket. Det er jo en mulighet vi har. Har utenriksministeren tenkt noe om det? For dette er noe folk der ute er veldig opptatt av, og synes er veldig urimelig: at deres skattepenger skal gå til Polen, eller Romania eller hvor det måtte være. Derfor hadde det vært fint om vi hadde kommet på en løsning før EFTA-domstolen gjorde det.

Nikolai Astrup (H): Utenriksministeren redegjorde på en utmerket måte for de ulike tiltak som EU nå vurderer for å møte euro- og finanskrisen, men sa kanskje ikke så mye om hva Norges holdning er til de ulike tiltakene – om vi har noen holdning – både de som har direkte konsekvenser for oss, og de som har mer indirekte konsekvenser. Jeg ber utenriksministeren kanskje spesielt kommentere hva Norges holdning er til en eventuell finanstransaksjonsskatt, som vi vel må anta vil gjelde også i Norge.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg har flere ting, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

I likhet med siste taler er også jeg opptatt av regjeringens holdning til og aktive arbeid med spørsmålet om finanstransaksjonsskatt, og den sammenheng det jo har med andre initiativ, som utenriksministeren påpekte, i FN-sammenheng, f.eks. Unitaid osv. Det er nå bevegelse internasjonalt når det gjelder en slik beskatning, men bevegelsen går i mange retninger, og finanskrisens imperativ gjør vel at sannsynligheten for at dette ender opp som en beskatning med fiskal betydning og ikke knyttet til klima eller utvikling, slik som flere av initiativene er ment å skulle gjøre, er betydelig. I forlengelsen av det som det ble spurt om her, er jeg ute etter om regjeringen har noe syn på dette: om regjeringens holdning er en øremerket skatt, eller om det er slik at man støtter en fiskal tilnærming til dette. Så er jeg helt enig i at man ikke gir seg når det gjelder barnetrygden. Man burde heller ikke ha gitt seg når det gjaldt arbeidskravet ved dagpengeordningen, etter min mening, men jeg skjønner at det har man valgt å droppe. Når det gjelder direktivet om audiovisuelle tjenester, oppfatter jeg utenriksministerens korte redegjørelse på det punktet som en statusrapport, og vil da bare gjenta fra vår side at vi mener det er veldig viktig at regjeringen foretar grundige analyser av de omkringliggende konsekvenser for Norges vedkommende av å gjennomføre direktivet, ikke minst sett hen til konsekvensene i Sverige, og til de klare krav som er varslet om en undergraving av resten av reklameforbudet – ikke bare denne lille delen, men resten av reklameforbudet. Og det ville jo være en mye større konsekvens enn akkurat disse sendingene som er rettet mot Norge. Jeg vet at utenriksministeren ikke er i tvil om dette, men jeg gjentar at han også har Kristelig Folkepartis støtte for å uttømme alle tilgjengelige muligheter for å stoppe dette i Norge. Og jeg ser at jeg også har støtte fra flere av regjeringspartiene.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Når det gjelder representanten Woldseths spørsmål, er det et veldig godt spørsmål. Det peker jo på en illustrerende side ved såkalt velferdsmigrasjon, som er et fenomen ikke bare Norge erfarer, men som oppstår i landområder der mennesker med ulik opprinnelse reiser rundt og arbeider. Representanten har rett i at det er et høyt antall EU-borgere på norsk jord. Jeg vil legge til at vi skal være glad for det, fordi de gjør oppgaver som er helt avgjørende for at norsk økonomi går rundt. Men da reiser disse spørsmålene seg.

Det er belyst i Brochmann-utvalget, som er meget omfattende når det gjelder å illustrere disse problemstillingene. Jeg skal være litt varsom med å gå inn på hva vi gjør med det i de enkelte sakene. Det kan hende at dette kunne være en anledning for arbeidsministeren til å komme på et senere møte for å reflektere litt rundt dette. Det er klart at vi ser på disse spørsmålene. Hvis vi skulle komme i en situasjon der ESA tar denne saken til doms – hvilket de har anledning til å gjøre, de kan la saken ligge, de kan velge å gjøre det – så kan dette bli satt på spissen. Da må vi også se på hvilket handlingsrom vi har.

Når vi nå går med på dette med dagpengene, er det fordi vi antar at det vil ha en begrenset konsekvens. Vi skal overvåke det meget nøye. Hvis det skulle få en utilsiktet konsekvens, må vi også se på det. Men det reiser en del spørsmål som er utenfor mitt fagområde, siden spørsmålet er stilt rundt de velferdsytelsene som gis. Gis de i form av tjenester, kan man ikke ta dem med seg. Gis de i form av penger, er de altså flyttbare. Av de spørsmål som reiser seg, er om ytelsene må være mer stedbundne, slik at man ikke kan ta dem med seg, hvis det viser seg å være et problem. Vi følger dette meget nøye. Så jeg tilbyr at arbeidsministeren kanskje kan komme og kaste lys over dette, hvis det er interesse for det.

Til Astrup: Det er sånn at det for det første kreves enstemmighet i EU for å innføre en slik avgift. Jeg vet i hvert fall om ett land – sikkert flere – der det vil sitte uhyre langt inne å vedta noe slikt. (...).  Men la gå at kommisjonens president har satt det på dagsordenen. Så vidt vi kan se, er det ingen øremerking til høvelige formål – så som uhjelp, miljø, klima – i det forslaget.

Vi har gjennom den lederrollen statsministeren og statssekretær Lund har spilt med å se på finansieringsordninger knyttet til klima – det pågår forhandlinger om det i disse dager i Durban – vært åpne for å se på det som én mekanisme. Så vi er åpne i forhold til det. Men det vi har sett fra Barroso, gir oss ikke grunn til å konkludere her foreløpig. Dette kommer nok til å bli diskutert i flere sammenhenger. De vurderte i EU om de skulle se på aktivitetsskatt på finanssektoren, skatt på finansielle transaksjoner, og konsentrerte seg til slutt om det. Såkalt aktivitetsskatt er foreløpig nedprioritert.

Når det gjelder det andre som ligger i spørsmålet til Astrup: Hvordan ser vi på de forslagene som nå fremmes? Vi følger jo dette meget nøye. Jeg vil jo mene at det for Norge er viktig at vi er koblet på det som blir etablert av alleuropeiske mekanismer, så som banksoliditet, tilsynsmyndigheter, det som er en forlengelse av at et marked fungerer enhetlig. Utover det har landenes banksystem veldig ulik helsetilstand. Temaet ”sikring av europeiske banker” er jo gjennomgående en av krisens mest akutte situasjoner. Så vidt jeg forstår norske finansmyndigheter, er ikke den situasjonen så prekær i Norge. Men som det har vært belyst i de senere dagene, kan selv veldig solide norske banker få en utfordring hvis vi får en situasjon som minner om 2008, nemlig innlån til bankene. Det må vi også følge meget nøye. Men det vil jo stort sett handle om hvilke nasjonale virkemidler vi har for å møte en slik situasjon.

For øvrig er det ikke forventet at land utenfor eurosonen deltar i eurolandenes egne mekanismer, selv om jeg forstår at de siste tyske forslagene går langt i retning av å tette det hullet som eurokonstruksjonen lot stå åpent, nemlig sentralbankdimensjon og mye sterkere finansielle virkemidler, der tyskerne ønsker å ha alle EU-landene med i diskusjonen. Men det vil jo være et euroforslag. Vi vil følge dette nøye. Ellers har vi, som finansministeren har snakket om her før, lagt vekt på at vi spiller vår rolle gjennom vårt IMF-medlemskap, hvor vi også har fylt på. Det spiller jo faktisk en viss rolle.

Så merker jeg meg det som Høybråten sier. Vi har vært helt trygge på at Kristelig Folkeparti har støttet den linjen vi har ført, de innleggene vi har holdt, de brevene vi har skrevet, og den støyen vi har laget. Holdningen om å si nei til alkoholreklame, husker iallfall jeg godt var en veldig viktig sak i 1994 da EØS-avtalen ble vedtatt. Så har vi opplevd at teknologien har hatt en utvikling som egentlig ikke har rokket ved det forbudet, men som har skapt nye betingelser. Det er en sak der det er viktig å være prinsipiell, men det er ikke så lett å være prinsipiell når vi ser på realitetene.

Vi kan i dag i en norsk bladkiosk kjøpe internasjonale tidsskrifter med alkoholreklame. Det er altså alkoholreklame tilgjengelig i det norske mediemarkedet. Vi får også denne utfordringen gjennom satellitter og kabel. Men på den store satellitthimmelen er det folk med store pakker på 60–70 kanaler, og der finnes det også mange kanaler med tilgjengelig alkoholreklame, fra utenfor EØS også. Jeg vil bare si det på denne måten: Jeg vil ikke uten videre si at det betyr at det vil true det fundamentale forholdet, forbudet mot alkoholreklame i Norge innenfor norsk jurisdiksjon. Men her har vi å gjøre med en sak som oppstår i en annen jurisdiksjon, nemlig i tilfelle Storbritannia. Det er situasjonen. Men jeg ser jo at dette egentlig bare er starten på et langt ordskifte i Europa om alkohol, tiltak for å begrense omsetning av alkohol, reklamens betydning for omsetning og tilgjengelighet, osv. Og der kan Høybråten være trygg på at vi kommer til å være helt på linje, tror jeg. 

*****

Ivar Kristiansen (H): Det går på utenriksministerens orientering om grensekontroll og endring av Schengen-lovgivning og forslag om å overføre myndighet fra medlemslandene til kommisjonen.

Jeg slutter meg helt og fullt til det som utenriksministeren har redegjort for. Det er en oppfølging som regjeringen foretar her. Vi ser at bakgrunnen sannsynligvis, selv om Norge ikke har noen form for innflytelse i dette systemet, i noen grad er foranlediget av situasjonen i Romania og Bulgaria. Også det handler om praktisering av grensekontroll.

Jeg tar opp dette på bakgrunn av et besøk med Stortingets arktiske komité i Kirkenes og Murmansk for en god måned siden. Da ble den norske praktiseringen av grensekontrollen tatt opp. Alle vet at utenriksministeren har vært en stor pådriver for å åpne grensen mot vår største utfordring, nemlig Russland, og det har blitt oppnådd betydelige resultater. Likevel fremkommer det fra flere institusjoner i Sør-Varanger-området at man har en for streng norsk grensepassering og kontrollmekanisme. Man illustrerer dette med å vise til at det finske systemet er mye enklere, billigere og smidigere enn det norske, og som eksempelvis resulterer i at antall russere som passerer finskegrensen, har en dobbelt så stor utvikling sammenlignet med forholdet Russland–Norge. Man viser til at det dermed gir et potensielt tapt utbytte for denne regionen. Det ble tydelig henvist til at man oppfatter at Utlendingsdirektoratet er et hinder i dette systemet. Jeg vil gjerne at utenriksministeren kommenterer det jeg sier her, med bakgrunn i den informasjon vi fikk i Kirkenes og Murmansk.

Steinar Gullvåg (Ap): Jeg har bare behov for å komme med et par bemerkninger om dagpenger og like rettigheter for opptjening av dagpenger. Det er nå en gang sånn at med rettigheter så følger det også plikter. Det er visse forutsetninger for at man skal kunne opparbeide rettigheter til dagpenger også i Norge, både for norske borgere og for utenlandske borgere. En av forutsetningene er f.eks. medlemskap i folketrygden, og at man har hatt inntekt over tid i det landet man arbeider, altså i Norge. Det synes jeg er bra. Det betyr at det er fordelaktig for utenlandske arbeidstakere å ha en norsk arbeidsgiver, betale norsk skatt, norske avgifter og opparbeide norske rettigheter på alle mulige måter. Det er ikke det store problemet i norsk arbeidsliv. Det store problemet i norsk arbeidsliv er dem som ikke har disse rettighetene. Det er mange av dem, og det er den store utfordringen, som vi med et fellesbegrep kan kalle ”sosial dumping”.

Svein Roald Hansen (Ap): Når det gjelder barnetrygd og eksport av velferdsgoder, må vi i hvert fall passe på i forhold til kravet om at de skal bo i riket, at vi ikke kutter av barnetrygden for norske statsborgere som bor i utlandet og har med seg barna sine. Det er også et hensyn å ta.

Det andre er at når vi tenker på eksport av velferdsgoder, må vi ikke glemme at et stigende antall nordmenn deler av året, eller hele året, bor i sydligere land og nyter godt av f.eks. gratis legebesøk i Spania. Dette går alle veier. Jeg mener at en del av den store fordelen ved det indre markedsprosjektet, er at man har den tryggheten at man blir behandlet som landets borgere når man er der, enten som arbeidstaker, student – eller pensjonist for den saks skyld.

Når det gjelder finanstransaksjonsskatten, var lederen og jeg til stede på møtet i Warszawa der dette ble diskutert. Jeg tror vi kan si til utenriksministeren at det var atskillig flere enn ett land som signaliserte liten vilje til å gå inn for det. Hvis det var noen land som kunne gå inn for det, så skulle pengene i hvert fall ikke gå til EU-kassa, men til egen statskasse. Så det er nok et langt lerret å bleke.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: I omvendt rekkefølge: Jeg slutter meg til alt som Svein Roald Hansen sier. Og til Steinar Gullvåg: Det er viktige påminnelser. Når det gjelder grensepasseringer, er det helt riktig det Ivar Kristiansen sier, at den debatten går i Sør-Varanger. Jeg bruker ofte disse tallene: I 1990 var det 2 000–3 000 grensepasseringer over Storskog. Jeg tror at da jeg overtok det ansvaret jeg har nå, i 2005, lå tallet på 120 000–130 000, så lå det på 150 000. Prognosene for 2011 er på 190 000. Med pomorvisum, grenseboerbevis og noen andre lettelser kan man lett få prognoser opp mot 300 000, kanskje 400 000. Det er ikke skremmetall. Det er en realistisk utvikling av å ta opp igjen et mønster som samsvarer med aktiviteter og mennesker i regionen. Vi ser nå veldig detaljert på den finske praksisen. Finnene har f.eks. ikke krav om invitasjon. (...).

Jeg tror ikke det er riktig å si at UDI på en måte er hinderet som man bare automatisk peker på. Jeg ønsker å få det litt grundigere vurdert av et bredere sett myndighetsaktører før vi gjør det. At vi kanskje kan være lite grann mer omstendelig enn finnene, behøver ikke være en konklusjon på at vi må endre på noe. Men det kan være det. Nå har finnene den desidert største trafikken, særlig fra konsulatet sitt i St. Petersburg. (...).

Vi er ikke i tvil om at vi ønsker å arbeide for lettelser. Vi har gjort det.  Vi kommer til å fortsette med det. Vi ønsker å gjøre det basert på kunnskap, ikke sette i gang noe som vi ikke har oversikt over. I det inngår også å se på om vi skal følge finnene. Det har vi til vurdering. Det som det kommer til å føre til, er et ytterligere press på grensestasjonen.

Jeg vil si her – uten å forskuttere noe – at vi i dette statsbudsjettet har en del midler til å kunne utbedre noe. Det er en grensestasjon som er moderne og fin, men dimensjonert for mye mindre trafikk enn det som nå avtegner seg. Det er også et spørsmål.

Så helt til sist: Når det gjelder dette med grensekontroll og Schengen, sa representanten Kristiansen at Norge har ikke noen form for innflytelse. Det er jeg ikke enig i. Justisministeren har bl.a. vist gjennom sin aktive oppfølging av vårt Schengen-medlemskap at Norge har innflytelse – han har til og med ledet arbeidet som formannskap. Når det gjelder den beslutningsmyndigheten som generelt skal overdras til kommisjonen, gjennom dette famøse komitologiinstituttet de har, altså en mekanisme, vil det fortsatt være slik at et medlemsland kan stenge grensene om noe uforutsett oppstår, altså som ikke er planlagt, og da inntil fem dager. Så vi har en innflytelse, men akkurat dette de nå foreslår, er vi ubekvemme med gjøres på denne måten, for det gir oss litt mindre innflytelse enn vi bør ha. 

For hele referatet, se Stortingets nettsider. 

*****

Den kommenterte dagsorden var: 

1. Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Postdirektivet. Status for oppfølging av saken.
• Revisjon av datalagringsdirektivet

Stortinget vedtok 4. april 2011 at datalagringsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. I EU arbeides det for tiden med en revisjon av direktivet. Norge medvirker i dette arbeidet med sikte på å bidra til at det reviderte direktivet ivaretar en god balanse mellom personvern, kriminalitetsbekjempelse og hensynet til konkurransen innenfor elektronisk kommunikasjon. 

• Eurovignettdirektivet

Eurovignettdirektivet fra 2006 om avgifter på tunge lastebiler er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet er i dialog med Kommisjonen om ”rabatt-spørsmålet”, dvs. direktivets bestemmelser om at rabatter ikke må overstige 13 % av ordinær takst. En revisjon av eurovignettdirektivet ble nylig vedtatt i Rådet. Det reviderte direktivet antas i hovedsak å være i overensstemmelse med norske interesser.

• Hvitboken om fremtidens transportpolitikk

Hvitboken ble fremlagt av Kommisjonen i mars 2011. Norsk kommentar ble oversendt EU i juni. Det blir fremover viktig å følge med på de konkrete regelverksforslag som varsles i Hvitboken. Videre er trafikksikkerhet et område der vi fra norsk side har mye å bidra med overfor EU.

• Omarbeiding av jernbanepakke 1

Forslaget fra Kommisjonen om omarbeiding av jernbanepakke 1 ble lagt frem 17. september 2010. Samferdselsdepartementet har spilt inn norske posisjoner til Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Behandlingen av forslaget i EU-systemet virker å gå i retning av norske interesser.

• Luftfart: Single European Sky II, herunder norsk deltakelse i Nefab (North European Functional Airspace
  Block)

Lovgivningspakken SES II trådte i kraft i EU i 2009 og vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen. Lovgivningspakken vil etter planen legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2012. Dette er en omfattende sak som berører ulike deler av luftfartsregelverket. Et viktig element for Norge er opprettelsen av funksjonelle luftromsblokker, der Norge deltar i Nefab-samarbeidet.

2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Euro-/finanskrisen

EU har tatt en rekke grep for etter hvert bedre etterlevelse av stabilitets- og    vekstpakten. Tiltak mot makroøkonomiske ubalanser, den såkalte ”sixpack”, ble 28. september godkjent av Europaparlamentet. Ecofin gav sin tilslutning til opplegget 4. ds. Det vil bli gitt en nærmere orientering om sentrale finanspolitiske beslutninger i EU i kjølvannet av krisen. 

• ESA-saker på trygdeområdet (barnetrygdsaken og dagpengesaken)

ESA har kommet med grunngitte uttalelser i to saker som angår det norske trygdesystemet. Den ene saken gjelder dagpenger. ESA mener arbeidskravet for overføring av rett til dagpenger er i strid med EØS-avtalens og trygdeforordningens likebehandlingsprinsipp. Den andre saken gjelder eksport av barnetrygd. Etter ESAs syn oppstiller trygdeforordningen et krav om at Norge må utbetale barnetrygd dersom barnet hovedsaklig forsørges av forelderen som arbeider i Norge. Det vil bli gitt en orientering om regjeringens holdning og status i sakene. 

• Kommisjonens forslag om adgang til gjeninnføring av grensekontroll

Kommisjonen la 16. september frem et forslag til endringer i adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll for Schengenlandene. Forslaget inkluderer både gjeninnføring av grensekontroll i tilfeller hvor medlemsland ikke makter å opprettholde tilfredsstillende yttergrensekontroll, og gjeninnføring av grensekontroll av andre sikkerhetsmessige årsaker. Det nye i forslaget er at beslutningsmyndighet foreslås overført fra medlemslandene til Kommisjonen. Orientering om regjeringens holdning og videre arbeid i prosessen. 

• Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem VIS 11. oktober d.å.

VIS ble utarbeidet som følge av terrorangrepet i New York 11. september 2001,hvoretter EU etter grundige utredninger besluttet at man skulle opprette et felles europeisk visum-informasjonssystem. VIS er et felles datasystem for Schengenlandene, der opplysninger om visumsøker skal lagres i en sentral database. Nærmere orientering om oppstart av VIS 11. oktober.

• Direktivet om audiovisuelle medietjenester – alkoholreklame

Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 fikk Norge og de andre Efta-statene et unntak fra bestemmelsene i det daværende tv-direktivet knyttet til alkoholreklame. Unntaket ble sist reforhandlet i 2000, og gir Norge mulighet til å forby alkoholreklame i såkalte rettede sendinger. Redegjørelse om status i saken.

3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 21. oktober 2011.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 11. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4. Eventuelt