Utenfor, innenfor eller begge deler? Norges europeiske dilemma

Innlegg, svar og kommentarer ved utenriksminister Jonas Gahr Støre

Et utvalg stikkord og momenter fra Støres innlegg
(sjekkes mot fremføring, se videoopptaket).

 

• Viktig med fokus på de grunnleggende spørsmålene knyttet til EØS-avtalen og Norges forhold til EU: Hvordan berører den oss, hvilken betydning har den, og hvilke dilemmaer, spenninger og utfordringer stiller avtalene med EU oss overfor – utenrikspolitisk og innenrikspolitisk?


• EØS-avtalen (som fra svensk hold har blitt kalt ”en midlertidig illusjon”) ble aldri fremforhandlet som ”midlertidig”. Avtalen var ment å sikre norske økonomiske interesser overfor EU på best mulige måte. Det har den gjort, og samtidig utviklet seg til et fundament for en rekke andre avtaleverk.


• Avtalen er ikke ”elitens snikinnmelding av Norge i EU”, som noen har hevdet. Det er en vesentlig forskjell på Norges forhold til EU i dag og fullt medlemskap. Viktige områder som fiskeri, landbruk og kontinentalsokkel er ikke omfattet av avtalen.


• Det er en strøm av rettsakter som binder Norge tettere til EU. Og – ja, det kan være en demokratisk utfordring knyttet til dette. Samtidig: Norge har i det store og hele interesse av å implementere disse rettsaktene.


• Få synes å ”like” EØS-avtalen? Jeg vil tale varmt til dens forsvar. Hvorfor? Jeg har varme følelser for det muliges kunst. EØS-avtalen er en god løsning innenfor rammen av det som er mulig i den norske politiske virkeligheten. Dette er en avtale alle norske partier, med unntak av Fremskrittspartiet, har regjert på grunnlag av. Den har høy legitimitet og har blitt et politisk fellesgods som vekslende regjeringer har basert sin europapolitikk på.


• EØS-avtalen sikrer likebehandling og forutsigbarhet for alle som handler med, arbeider i, forsker, reiser og studerer i Europa. Det er i dag ikke mulig å tenke seg Norge uten dette rammeverket.


• Sentrale spørsmål for diskusjonen videre i kveld:

• Det ”nye EU” – et ”større EU”: Fra 12 tidlig 1990-tallet til 27 i dag. Ytterligere 9 land banker på døren. Lisboatraktaten fjernet søyledelingen. EU lager politikk og regelverk på tvers av det gamle skillet. Gjør det vanskeligere å avgjøre hva som er EØS-relevant? Sektorovergripende initiativer: innebærer mer kompliserte prosesser i EU: Gjør det mer krevende å følge med fra norsk side; koordinere, formulere tidlig posisjon og påvirke? Samtidig: Hurtigere prosesser: Flertall av saker avgjøres i første behandling etter uformelle ”trilog”-forhandlinger ”bak lukkede dører” mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. Krevende for Norge å følge.


• En ”aktiv europapolitikk” – hva er gjort? Utgangspunktet er Stortingsmelding nr. 23 (2006) om europapolitikken. En ”oppdatert europapolitikk” med fokus på kompetanseløft for politiske myndigheter i Norge, embetsverket og Stortinget, samt økt synliggjøring av norsk europapolitikk i Norge og overfor EU gjennom UDs informasjonsløft. Vi har også utformet en tiltaksplan for å styrke arbeidet overfor EU, bedre koordineringen nasjonalt og forsterke innsatsen på utvalgte områder.


• Vi utnytter et ”nasjonalt handlingsrom”: EØS-avtalen gir oss handlingsrom, som vi kan utnytte i tre faser. 1) Tidlig i EUs prosesser kan vi bidra med norske posisjoner overfor EU. 2) Etter vedtak i EU forhandler vi om tilpasninger der det måtte være nødvendig. 3) Vi har en viss frihet når det gjelder hvordan direktiver gjennomføres i nasjonal rett.

• Hva med: en ”oppdatering” av Norges avtaleverk med EU? En oppdatering av EØS-avtalen vil kunne være nødvendig på sikt for å sikre avtalens relevans og kvalitet – men hvordan; det må vurderes grundig. ”Teknisk oppdatering” – slik at EØS-avtalen speiler EUs oppdaterte traktatbestemmelser for det indre marked – og ikke det gamle. ”Materiell oppdatering” – slik at EØS-avtalen mer fullstendig inkluderer områder som ligger innenfor det indre marked, men i økende grad ikke fanges opp av EØS-avtalen. Norge er kanskje mest å tjene på styrket samarbeid på ”myke” områder som utdanning, ungdomspolitikk, kultur, likestilling/diskriminering, forskning, entreprenørskap og arbeidsmarked. Når det gjelder ”harde” områder som energi, transport og finans vil bildet kunne være mer sammensatt. Og en utvidelse av EØS-avtalen til å omfatte justispolitiske elementer som straff, prosess, tvangsmakt m.v. kan være problematisk. ”Institusjonell oppdatering” – sterkere inntak i EUs beslutningsprosesser – er kanskje mindre realistisk. EU er opptatt av hensynet til beslutningsautonomi. Men: Bedre konsultasjonsordninger bør være mulig.

• Hva med spørsmålet om å utvide medlemskretsen i EØS, med ”småstater” og land lengre øst? Lite naturlig at småstatene blir med i EØS og EFTA-pilaren; de har helt andre behov og forutsetninger enn Norge. Mer avgrenset og forenklet tilknytning til indre marked naturlig. Heller ikke land lengre øst (Balkan, Ukraina, Moldova) naturlige medlemmer; mangler robust markedsøkonomi og administrativ kapasitet. EØS-avtalen kan fortsette med to EFTA-land hvis Island blir EU-medlem.


• Justis- og innenriksfeltet. Norge er knyttet til deler av EUs justis- og innenrikssamarbeid, som er ett av de mest dynamiske politikkområdene i EU. EUs gjeldende femårsprogram for justis- og innenriksfeltet (”Stockholmsprogrammet”) utgjør rettesnoren fram mot 2014. Programmets overordnede mål er å sikre grunnleggende rettigheter og samtidig garantere for sikkerheten i Europa. (Norges avtaler: Schengen-regelverket, inkludert grensebyrået FRONTEX. Dublin-samarbeidet vedr. behandling av asylsøknader. Felles fingeravtrykkregister for asylsøkere (Eurodac). Den europeiske politienhet (Europol). Eurojust (påtalesamarbeid, en norsk statsadvokat utstasjonert). Lugano-konvensjonen om domsmyndighet, anerkjennelse og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker. CEPOL. Politiopplæring. European Migration Network. Utveksling av informasjon. Undertegnede avtaler ennå ikke trådt i kraft: Gjensidig bistand i straffesaker. Parallellavtale til den europeiske arrestordren (utlevering). ”Prüm-beslutningene” om forsterket informasjonsutveksling mellom politietatene).


• Sikkerhets- og utenrikspolitikk (FUSP). Positivt at EU utgjør en sterkere enhet internasjonalt. Dette bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet i det multilaterale system. Svært ofte er EUs og Norges utenrikspolitikk ganske lik – deler felles verdier og vurderinger. Norge har følgende avtaler: En rammeavtale (2004) med EU om deltakelse i EUs militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner; en sikkerhetsavtale (2004) om utveksling av gradert materiale; en avtale (2005) om norsk deltakelse i den nordiske innsatsstyrken (Nordic Battle Group) som er del av EUs innsatsstyrkekonsept (EUBG); og en avtale med EUs forsvarsbyrå (EDA) (2006). Norge er det tredjeland som har bidratt i flest av EUs militære og sivile operasjoner (3 militære og 6 sivile). Pr i dag bidrar vi ikke militært i noen operasjoner, men får ennå anerkjennelse for vårt bidrag til EUNAVFOR Atalanta. På sivil side deltar Norge nå kun i EUPOL Afghanistan (11) og EULEX Kosovo (6).


• Om EU og nordområdene. EU har sterke fiskeriinteresser i Arktis og trenger sikker og diversifisert tilgang på energi. Kommisjonen har klart uttalte ambisjoner om å påvirke utviklingen i Arktis. Norge er i noen grad berørt av EUs politiske vedtak i spørsmål med relevans for Arktis (skipsfart, miljø, forskning). EU er store på forskning. De er tungt involvert i investeringer i infrastruktur for forskning på Svalbard, i samarbeid med Norge. Det er planer om et stort isgående forskningsskip – ”Eurora Borealis”. EU har forskningsstasjon i Ny Ålesund (Tysklands og Frankrikes stasjon).


• EØS-midlene er våre ”verktøy” i samarbeidet med EU: Utjevning blant landene i EØS-området bidrar til at det indre marked fungerer bedre. Vi retter også innsatsen vår mot områder i tråd med våre interesser: Miljø, klima, helse, forskning, justis og sivilt samfunn derfor prioritert. Tettere kontakt og samarbeid mellom mottaker- og giverland helt sentralt i ordningene. Dette gjelder på alle nivåer i samfunnet – frivillige organisasjoner, arbeidslivets parter, institusjoner, kommuner og sentraladministrasjon og regjeringsnivå. EU vil ha sentraleuropeisk formannskap (Ungarn, Polen) gjennom hele 2011. Dette er et interessant bilde på det nye Europa. Vi ønsker åpne kanaler og gode lytteposter blant alle våre partnere i EØS.


• Scenarier 2030: Hvor er EU og Norge om tjue år? Postdirektivet og reservasjonsretten, norsk påvirkningsmuligheter over EU, tilpasning til EU på justis- og innvandringsområdet, deltakelse i EUs militære operasjoner, finanskrisen i EU og fremtidige scenarier for norsk europapolitikk.

*****

Se hele debatten i sin helhet  (webcast eller NRK Urix)