Forord til ”Indómita. Cartas a Noruega sobre la Revolución mexicana”

Da Michael Lie ble utnevnt som den første norske sendemann til Mexico i 1910, måtte han og Maggie Plahte Lie reise av gårde i hui og hast for å ankomme tidsnok for å kunne representere den unge nasjonen Norge ved feiringen av hundreårsjubileet for Mexicos selvstendighet.

Det har gått enda ett århundre og i år feires i tillegg til tohundreårsjubileet for Mexicos selvstendighet også hundreårsjubileet for den meksikanske revolusjon; skjellsettende begivenheter i Mexicos lange og dramatiske historie.

I Norge er det ikke vanskelig å identifisere seg med følelsene som disse politiske prosessene vekker hos dagens meksikanere. Omtrent på samme tid opplevde også Norge to politiske omveltninger som ble avgjørende for vår nasjons utvikling. I kjølvannet av Napoleonskrigene overtok Sverige i 1814 Danmarks mer enn fire hundre år gamle overhøyhet over Norge, men Norge fikk med seg videre en ny grunnlov inspirert av den franske revolusjon og den liberale spanske Cádiz-grunnloven av 1812 – og som gjelder den dag i dag. I 1905 brøt Norge ut av unionen med Sverige og gjenvant således selvstendigheten som landet mistet i det 14. århundre.

I Norge kan vi derfor med solid bakgrunn i egne erfaringer ønske Mexico hjertelig til lykke med de to store jubileer – og samtidig glede oss over hundre år med utmerkede diplomatiske forbindelser.

Norge er et land langt mot nord. Hadde det ikke vært for den varme havstrømmen fra Mexico-gulfen som varmer vår kystlinje, ville klimaet ha gjort det nesten umulig for mennesker gjennom historien å overleve på våre breddegrader.

Havet er ingen barriere som skiller våre to land. Havet er snarere en bro som knytter oss sammen. Det er det samme havet som gjennom alle tider har gitt levebrød til mange nordmenn, opprinnelig gjennom fangst, fiske og skipsfart, men i de siste 40 år også gjennom utvinning av olje og gass.

Norge og Mexico er blant verdens største oljeprodusenter og vi har mye å tilføre hverandre. Norge har i løpet av noen tiår utviklet seg fra å være en læregutt i denne bransjen til å innta en plass i fremste rekke innen forvaltning og teknologi. Mulighetene for et nærmere og gjensidig fordelaktig samarbeid mellom våre to land er avgjort til stede.

Forbindelsene mellom Norge og Mexico har i de siste hundre år vært stabile og konfliktløse, om ikke særlig omfattende. Men året vi er inne i vil kunne bli det mest aktive noensinne når det gjelder bilateral politisk kontakt. For første gang vil en norsk statsminister avlegge Mexico et offisielt besøk, i tillegg til besøk av flere norske statsråder.

Opptrappingen av de politiske kontakter er nært knyttet til de store utfordringer kloden står overfor i forbindelse med global oppvarming, og Mexicos nøkkelrolle i denne sammenheng gjenspeiles i at mot slutten av året avholdes klimatoppmøtet COP16 i Cancún. Også på andre sentrale områder – som humanitær nedrustning og menneskerettigheter – tenker Mexico og Norge likt. På den kulturelle arena søker stadig flere miljøer innenfor billedkunst, film og musikk sammen og viser tydelig at det finnes et utall av berøringspunkter på tvers av ulike språk, tradisjoner og klima. Det vellykkede besøket i Mexico i 2009 av det norske kronprinsparet var også et klart uttrykk for at båndene mellom våre land styrkes.

For nordmenn fremstår ofte Mexico som et eksotisk, fargerikt og kreativt land. Fremragende meksikanske forfattere som Octavio Paz og Carlos Fuentes er anerkjent også i Norge, og i et land som selv har en betydelig mural tradisjon er beundringen stor for Diego Rivera, David Siqueiros og José Clemente Orozco. Kanskje inntar Frida Kahlo for nordmenn flest en særstilling blant meksikanske kunstnere, som en selvstendig og selvbevisst kvinne i et mannsdominert samfunn, hvor stemmerett for kvinner først ble innført i 1953.

Da Maggie Plahte Lie ankom Mexico i 1910, hadde heller ikke hun stemmerett i sitt hjemland Norge; den ble først innført tre år senere. Fra sitt ståsted som diplomatektefelle og med sin kosmopolitiske bakgrunn etablerte hun imidlertid i løpet av sine ti år i Mexico nære kontakter med mange av landets fremste politiske aktører. Hennes treffende og velformulerte observasjoner av personer og hendelser i en meget dramatisk fase av Mexicos historie er også av interesse i dag. Nettopp det at observasjonene er gjort og formidlet av en kvinne, tilfører innholdet en ekstra dimensjon. Boken Kvinneblikk på kaotiske tider. Norsk diplomathustru i den meksikanske revolusjon gir et skarpsindig og uvanlig innsyn i tidens sentrale begivenheter, og den gjøres tilgjengelig for et meksikansk publikum på det best tenkelige tidspunkt.

Jeg gratulerer Mexico med sitt dobbeltjubileum og ser frem til et bredt vennskap og ytterlig styrkede relasjoner i nye hundre år.   

*****

Boken lanseres i Bellas Artes, Mexico by, 2. august 2011.

For mer informasjon om bokserien se nettsidene til Mexicos nasjonalråd for kunst og kultur.