Nasjonalt europaforum om EØS-midlene – norske fotavtrykk i Sentral-Europa

Utenriksministeren baserte seg på følgende momenter,
sjekkes mot framføring

 

 

• Nasjonalt Europaforum er en årlig rundebordskonferanse der dagsaktuelle Europarelaterte spørsmål diskuteres. Dette er det femte i rekken. I år er temaet ”EØS-midlene. Norsk fotavtrykk i Sentral-Europa?”
  
  
• La meg slå fast med en gang: De sentraleuropeiske landene har gått gjennom en enorm utvikling de siste 20-30 årene. Medlemskapet i EU har vært utfordrende både for landene selv og for EU. EØS-midlene har bidratt til og vil fortsette å bidra til at landene ”moderniseres” og utvikler seg til å bli moderne demokratier. Det er mange utfordringer og mye arbeid som gjenstår, men det er et historisk løft av formidable dimensjoner som nå er i gang – og vi bidrar betydelig.
  
  
• Og så må vi ha dette in mente: EØS-midler er ikke bistand i tradisjonell forstand, men en felles dugnad for et bedre fungerende Europa.
  
  
•  EØS-midlene favner vidt. Innlederne her i dag representerer flere, men langt fra alle områdene som EØS-midlene dekker. Vi har måttet gjøre et utvalg og områdene miljø og klima, det sivile samfunn, forskning, grønn næringsutvikling og støtte til anstendig arbeid og trepartssamarbeid er representert. Vi ser frem til å høre dagens innledere.
  
   
• I tillegg er representanter for en lang rekke institusjoner, organisasjoner og politiske partier benket rundt bordet her i dag og de vil bidra til en god debatt når de deler sine perspektiver med oss.
   
• ”EØS-midler ”er en samlebetegnelse for støtten som Norge gir sammen med de øvrige EØS EFTA landene Island og Liechtenstein til de 15 mottakerlandene som en del av EØS-avtalen: De 12 nyeste EU-medlemmene - de baltiske og sentraleuropeiske landene i tillegg til Malta og Kypros - samt Hellas, Spania og Portugal.
   
• I perioden 2004-2009 ble 10 milliarder kroner i EØS-midler bevilget til prosjekter og fond i de 15 landene. Disse er nå i avslutningsfasen. Vi har foretatt flere evalueringer og gjennomganger og erfaringene vi har gjort oss så langt tar vi nå med oss inn i neste periode. Spesielt støtten til miljø og klimatiltak, justis- og helsesektoren og det sivile samfunnet har gitt oss gode erfaringer og inspirasjon til nest periode.
   
• Nåværende ordning: ca. 14 milliarder i perioden 2009-14. Norges andel: ca 97 prosent.
   
• Vi forhandler nå med hvert enkelt mottakerland om prioriteringer i de enkelte land. Det er komplisert og krevende. Slovakia var første land som undertegnet en MOU avtale, det skjedde i oktober i forbindelse med statsbesøket. Det pågår nå et omfattende arbeid for å forhandle ferdig med de resterende mottakerlandene.
   
• Norge deler EUs ambisjoner om å redusere ulikhetene i Europa. Det pågår en kontinuerlig og omfattende innsats i EU for å redusere de store ulikhetene mellom landene, og EØS-midlene er vårt kanskje viktigste bidrag. Utjevning av sosiale og økonomiske ulikheter mellom landene gir et bedre og mer rettferdig Europa og er også i Norges interesse.
   
• I gjennomføringen av ordningene er vi i omfattende dialog med alle landene. I dette arbeidet tar vi med oss våre egne standarder for godt styresett, åpenhet, likestilling og andre sentrale verdier som vi mener er viktige.
  
  
• Finanskrisen og den påfølgende økonomiske krisen har rammet flere av EU-landene hardt. Rammene for økonomisk politikk er for mange regjeringer i Europa vesentlig endret på meget kort tid. De har fått til dels dramatisk redusert handlefrihet bl.a. som følge av voksende underskudd og stor gjeldsbyrde. EØS-midlene er ikke krisepenger eller et makroøkonomisk virkemiddel, men de skal finansiere viktige tiltak innen prioriterte områder i en tid der flere av landene må drastisk kutte i sine budsjetter. Midlene er således av stor betydning for landene.
  
  
  
• I dette samlede Europa – som Norge er en del av – må det vises evne til solidaritet og utjevning. Vi skal se vårt bidrag gjennom EØS-midlene i et slikt lys.
  
  
• EØS-midlene for 2009-2014 vil sette Norge i en historisk god posisjon til å forsterke samarbeidet med EU-land i Sentral-Europa. Mange av statene sliter med høy ledighet og en vanskelig økonomisk situasjon men det er i Norges interesse å medvirke til økonomisk og sosial utvikling i disse landene.
  

Viktige sektorer

• Norge fikk i forhandlingene med EU om EØS-midlene for kommende periode gjennomslag for foreslåtte sektorer og ønske om å tallfeste enkelte krav til fordeling av innsatsen i mottakerlandene. Jeg kan nevne noen av områdene:
  
  
• Miljø- og klimatiltak vil i hvert land utgjøre minst 30 %. Dette vil legge grunn for utvidet samarbeid med Norge innenfor miljøovervåking, biologisk mangfold, ren energi o.a. I Polen er det f.eks. planlagt en storsatsing på CCS og opptrapping av samarbeidet mellom det polske forurensingstilsynet og KLIF. I tillegg har energieffektivisering i Polen gjennom dagens ordningvært meget vellykket og vil være en viktig innsats også i neste periode.
  
  
• Justissamarbeidet skal trappes opp i denne perioden, særlig med Litauen, Polen og Romania. Forberedelsene til dette arbeidet er i gang i tett samarbeid med Justisdepartementet. Samarbeidet vil bl.a. omfatte politisamarbeid, domstolsreformer og fengselsarbeid. Det er oppnådd enighet med Hellas om økt samarbeid og økt innsats for å bedre forholdene for asylsøkere.
  
  
• I dag kan innbyggerne i medlemslandene bevege seg fritt innen Schengenområdet. Dette gir gode muligheter for å utnytte verdifull kompetanse på tvers av landegrensene. Men byr også på utfordringer - inkludert knyttet til kriminalitet. Derfor er samarbeid på justissektoren viktig. Gjennom et bedre rustet fengselsvesen og støtte til forebyggende arbeid i mottakerlandene er vi med på å redusere sannsynligheten for gjentakelse hos fengslede. Det er i mottakerlandenes interesser. Og det er i våre interesser.
  
  
• Forskning og stipend er et stort og økende samarbeidsområde. Vi håper å få til bilaterale forskningsfond i flere av landene f.eks. Polen, Tsjekkia, Ungarn og Romania.
  
  
• Programområdet grønn næringsutvikling har vakt interesse i flere av landene og Innovasjon Norge forventes å spille en betydelig rolle i gjennomføringen i flere av landene som Romania, Bulgaria, Slovakia og de baltiske landene.

 

Fond for anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid.

 

• Fondet er en nyvinning med EØS-midlene. I en tid med økonomisk krise og høy arbeidsledighet i flere av mottakerlandene, er det spesielt viktig med midler til tiltak som fremmer anstendig arbeid og trepartssamarbeid.
   
• Innstramninger på budsjettene har ført til et gap mellom forventningene til folket og myndighetenes mulighet til å møte disse forventningene. Uroen vi ser i flere land som følge av budsjettkutt viser viktigheten av å ha et system der alle parter er inkludert og der kollektive avtaler danner grunnlaget for løsninger på de store spørsmålene. 
   
• I Norge har vi gode erfaringer med måten vi organiserer dette arbeidet på. Denne kunnskapen skal vi dele gjennom fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid.
   
• Å skape anstendig arbeidsplasser og gode systemer for sosial beskyttelse er ikke bare viktig ut fra et rettferdighets synspunkt, men også fordi det gagner økonomien. Det er den erfaringen vi har gjort oss fra de nordiske landene. 
   
• Arbeidslivets parter, som er godt representerte rundt bordet her i dag, har vært pådrivere for at norske erfaringer med anstendig arbeidsliv og med trepartssamarbeid skal være satsningsområder for EØS-midlene. 
   
• Omlag 60 millioner kroner skal settes av til et slikt fond for anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid hvor arbeidslivets parter i mottakerlandene kan søke om prosjektstøtte med eller uten samarbeid med arbeidslivets parter i Norge. Det skal administreres av Innovasjon Norge.

 

Støtten til det sivile samfunnet.

 

• Norske bidrag til NGO-sektoren i mottakerlandene kommer i en periode der andre donorer har trukket seg ut og finansieringskilder har tørket ut. Bidragene blir dermed betydelig for NGO-sektoren, ja i noen land er EØS-midlene den viktigste kilden til støtte det sivile samfunn. Det er et historisk bidrag. Støtten til NGO-fondene i Polen har i perioden 2005-2009 vært på nærmere 300 millioner kroner. 
   
• Uavhengige gjennomganger av NGO-fondene er positive og slår fast at EØS-midlene er en viktig finansieringskilde. 
   
• Økt deltakelse og frivillighet – viktig for et demokratisk samfunn. I det vi må kunne kalle relativt unge demokratier er støtten til en uavhengig og kritisk sivilt samfunn viktig. I Norge tar vi kanskje for gitt at det eksisterer et tillitsforhold mellom det sivile samfunn og myndighetene. Situasjonen er ikke den samme i mange av mottakerlandene. EØS-midlene kan være med på å skape den nødvendige plattformen for en dialog mellom samfunnsaktører i det sivile samfunn og myndighetene.

 

Risiko

 

• Som de fleste vil være klar over er det ikke risikofritt å operere i disse landene. Mange sliter med ufordringer og det er jo en av grunnene til at vi samarbeider med dem. 
   
• Mottakerlandene er svært ulike, og selv om de skal operere under en samlet styringsstruktur og et felles regelverk, vil risikoprofilen være ulik. 
   
• Korrupsjon er et stort om ikke et voksende problem i mange av landene. UD har nulltoleranse for korrupsjon og vi mener selv vi har etablert et regelverk med akseptabel balanse mellom kontroll og effektivitet i gjennomføringen. 
   
• Vi har ikke avdekket vesentlige tilfeller av korrupsjon under ordningene for 2004-2009 og vil følge opp nøye også i kommende periode.

 

Samarbeid

 

• Til slutt noen ord om samarbeid mellom landene og Norge som følge av EØS-midlene.
   
• Jeg opplever at EØS-midlene blir godt tatt i mot i mottakerlandene. Mine kolleger setter stor pris på samarbeidet med Norge gjennom midlene. EØS-midlene er en døråpner i vårt forhold til Sentral-Europa.
   
• Bidrag til landenes sosiale og økonomiske utvikling gir positiv profilering av Norge. 
   
• Det skal stimuleres til samarbeid mellom fagmiljøer i Norge og i mottakerlandene. Det er ikke et obligatorisk krav til alle programmer og prosjekter, men vi skal jobbe for å tilby partnerskap på program- og prosjektnivå. Samarbeid kan skje både gjennom nettverksbygging, samarbeidsprogrammer og prosjektpartnerskap. Flere av dere som sitter rundt bordet her har erfaringer med slikt samarbeid.
   
• UD og ambassadene skal stimulere til samarbeid og partnerskap med norske fagmiljøer.
   
• Vi har lagt opp til et ambisiøst løp for å få dette til.
   
• Fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid er en spennende nyvinning med EØS-midlene 2009-14. Arbeidslivets parter har vært pådriver for denne satsningen og jeg gir derfor ordet til dem – først ved LO-leder Roar Flåthen