Barn og unge er ikke glemt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Klassekampen, 5. januar 2011
Tale/innlegg | Dato: 05.01.2011
Aldri før har så mange norske bistandskroner gått til fattige barns rettigheter og oppvekstvilkår som nå. Likevel skriver Bjarne Dæhli fra Landsforeningen for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) i Klassekampen 16. desember at den rødgrønne regjeringa har glemt hvor viktig barn og unges deltakelse er i utviklingspolitikken. Det har vi slett ikke glemt! skriver Erik Solheim.
Aldri før har så mange norske bistandskroner gått til fattige barns rettigheter og oppvekstvilkår som nå. Likevel skriver Bjarne Dæhli fra Landsforeningen for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) i Klassekampen 16. desember at den rødgrønne regjeringa har glemt hvor viktig barn og unges deltakelse er i utviklingspolitikken. Det har vi slett ikke glemt!
Dæhli vil ha debatt om Norges utviklingspolitikk, og den ønsker jeg velkommen. Jeg er også glad for at de klare politikkendringene denne regjeringa har foretatt blir lagt merke til. Verden er i rask endring. Utviklingspolitikken må tilpasses en ny global og politisk virkelighet. Klimaendringer har gjort sammenhengen mellom klima, miljø og utvikling tydeligere og viktigere. Både den norske satsinga på vern av regnskog og klimaforhandlingene handler om å sikre framtidige generasjoners rett til utvikling. Ulovligepengestrømmer tar store inntekter fra fattige land og bidrar til korrupsjon. Vår innsats mot skatteparadiser handler om å styrke muligheten til å styrke landenes egen utvikling.
Å legge vekt på det Dæhli kaller «harde interesser» står på ingen måte i motsetning til å ta vare på barn og unges interesser. Snarere tvert imot. Barn og unge er en helt sentral målgruppe for utviklingssamarbeidet. Men barn og unge har også sentrale roller å spille som deltakere og bidragsytere i en utviklingsprosess. En betydelig andel av norske bistandspenger brukes gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Det bidrar til at vi får flere stemmer og demokrati. Pengene går til en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner. Felles for dem er at de jobber for barn og unges rolle i utviklingspolitikken i Norge, internasjonalt og i fattige land. Redd Barnas prosjekt for barn- og unges deltakelse i fredsprosesser er et godt eksempel.
Med den rødgrønne regjeringa har Norge blitt verdens nest største bidragsyter til FNs barnefond (Unicef). Vi ga over én milliard kroner i 2010. Unicef er den viktigste pådriveren for sikre barn og unges deltakelse i utvikling av politikk og gjennomføring av tiltak. Norge bidrar aktivt. Regjeringas satsing på utdanning er også en avgjørende forutsetning for barn- og unges deltakelse i utviklingspolitikken i sør.
Vi lytter alltid til og samarbeider med frivillige organisasjoner. Før viktige forhandlingsprosesser snakker vi med organisasjonene. Ofte er de en del av Norges delegasjoner. Det er både nyttig og meningsfullt. Selvsagt skal vi fortsette med det også i framtida.
Regjeringa har lagt fram stortingsmeldinger som favner et bredt spekter av utenriks- og utviklingspolitisk innsats som inkluderer barn og unge. På samme måte vil barn og unge bli inkludert i framtidige satsinger. Slik jobber vi for å sikre at barn og unge verken blir gjemt eller glemt i norsk utviklingspolitikk.