Narvik og nordområdesatsingen

Støre baserte seg på et utvalg av disse punktene
(må sjekkes mot fremføringen) 

• Takk til ordfører Kuvaas for at du arrangerer denne middagen der jeg får mulighet til å møte så mange viktige aktører i Narvik-miljøet.
• Utgangspunkt for besøket til Narvik er reisen til Barentsrådets møte i Kiruna i morgen, der Norge overtar formannskapet etter Sverige. Reiser sammen med Bildt på malmtoget – et symboltungt bilde på to viktige prioriteringer under både svensk og norsk formannskap: 1) mineralvirksomhet som en ny vekstnæring for nordområdene. 2) Betydningen av å utvikle grensekryssende transport/logistikk for å nyttegjøre seg potensialet.
• Narvik i en nøkkelrolle når det gjelder begge punkter:

Skandinavias største havn for malm med kombinasjonen Ofotbanen og dypvannskai. I dag skipes det årlig 16-18 millioner tonn last over Narvik havn, men potensialet er langt større – og det antar jeg vi vil få høre mer om senere.

Ofoten en av de mest interessante geologiske regioner i Nord-Norge. I hele Nord-Norge anslår Norges geologiske undersøkelse (NGU) verdier til rundt 2000 mrd. kroner. Mulighetene for synergier her i regionen er åpenbare.

Ofoten har sterke kompetansemiljøer, spesielt innen teknologi: Høgskolen i Narvik, Norut, Forskningsparken i Narvik, som igjen har bidratt til opprettelsen av sterke teknologibedrifter (fornybar energi osv.), Futurum som bidrar til næringsutvikling og strategiske planer osv.

• Derfor opptatt av å lytte til hva dere – som sitter med ekspertisen og lokalkunnskapen – forteller om hvilke muligheter og hvilke utfordringer dere ser for dere i nordområdene generelt og i Narvik spesielt. Vil være viktige innspill inn i vårt videre arbeid med formannskapet i Barentsrådet, i Den nordlige dimensjon og i andre internasjonale og regionale fora der vi jobber med disse spørsmålene.
• Før jeg går ”i lyttemodus”, noe litt mer generelt om nordområdepolitikken og hvorfor den fortsetter å være regjeringens viktigste strategiske satsingsområde:
• Det kommer en stortingsmelding om nordområdene i løpet av høsten. Med et primært utenrikspolitisk fokus vil meldingen gå gjennom utviklingen i nordområdene, drøfte nye utviklingstrekk, og trekke opp noen prioriteringer videre. Lytter også til dere her i kveld med tanke på innspurten i dette arbeidet.
• Nordområdene i ferd med å bli et nytt sentrum for geopolitisk oppmerksomhet – som følge av issmelting, nye sjøveier, etterspørsel etter naturressurser, og som arena for å forstå de globale klimaendringene.
• Jeg snakker ofte om petroleumsutvinning, men mineralutvinning også en viktig brikke her. Norge allerede en viktig leverandør av mineralressurser til det europeiske markedet – på noen områder eneste leverandør – men det er et stort uutnyttet potensial. NGU anslår verdier på mer enn 1500 mrd. kr. Det gjør at vår relevans som ressursaktør i europeisk sammenheng øker.
• Økt internasjonal interesse er positivt – men det setter også større krav til Norge om vi ønsker å fortsatt være en viktig premissleverandør for utviklingen i nord.
• Aktivitet, nærvær og kunnskap som nøkkelord for satsningen i nord.
• Aktivitet handler om næringsvirksomhet, verdiskapning og sysselsetting. Nærvær handler om å sikre tilstedeværelse i norske land- og havområder i nord.
• Skal vi sikre at vi gjør dette på en effektiv og miljømessig forsvarlig måte, må vi imidlertid ha økt kunnskap – forskning, utdanning og kunnskapsutvikling. Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien.
• På mineralområdet har regjeringen avsatt 125 mill. kr. over fem år til NGUs geologiske kartlegging av de tre nordligste fylkene. Vil gi grunnlagsmateriale for prospekteringsindustrien med sikte om økt utvinning og verdiskapning på sikt.
• Barents 2020-finansieringsordningen et annet viktig virkemiddel. Målsettingen med midlene å skape nye arenaer for samarbeid med norske og utenlandske kompetansemiljøer på nordområdefaglige fagfelt og å frambringe ny kunnskap. Prioriterer PPP-prosjekter – ønsker å fremme samarbeid mellom næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale partnere. Eksempler med relevans for Narvik er:

Bachelor i internasjonal beredskap i regi av Norges brannskole i samarbeid med Høgskolene i Harstad og Narvik.

Narec (Norsk-russisk utdannings- og forskningskonsortium for internasjonal næringsutvikling i energisektoren): UD-støtte 8,1 mill. kr over tre år. Samarbeidsprosjekt mellom Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø og MGIMO-universitetet i Moskva. Målsetting å styrke FOU-samarbeidet mellom norske og russiske institusjoner og utvikle ny kunnskap innenfor bærekraftig energiutvikling.

Geonor-rapporten, som bl.a. Norut var med på å utvikle, og hvor en av anbefalingene nå tas videre med arbeidet for å etablere et nordisk kunnskapssenter på mineralområdet

• Det blir en ny runde med utlysning av Barents 2020-midler i 2012, så her vil jeg oppfordre dere rundt bordet til å tenke kreativt på om det er noen prosjekter som vi i UD bør interessere oss for.
• Så noen ord om formannskapet i Barentsrådet. Barentssamarbeidet en bærebjelke i det allmenne nordområdearbeidet. Økende internasjonal interesse for regionen. Norsk målsetting: Å fremme Barentsregionen som en ressursregion i Europa. Naturressurser. Menneskelige ressurser. Hovedprioriteringer:

1. Bærekraftig næringsutvikling i en ressursrik region. Mineralnæringen nytt satsingsområde. Avhengig av transport- og logistikkutvikling. Lokal kunnskap, lokal sysselsetting og verdiskaping.
2. En miljø- og klimavennlig utvikling basert på kunnskap. Strenge miljøstandarder, samfunnsansvar, etiske retningsliner. Videre arbeid for å fjerne miljøkatastrofene ”hot spots”.
3. Den menneskelige dimensjon. Folk-til-folk-samarbeidet er grunnlaget. Bredt samarbeid geografisk og i saksinnhold. Stor kultursatsing. Styrke urfolkssamarbeidet. 

• Mye av dette er en videreføring av prioriteringer under det avtroppende svenske formannskapet. Og det er naturlig – vi deler mye av det samme ressursgrunnlaget, og vi er i et skjebnefellesskap når det gjelder transport og logistikk. Svensk jernmalm kommer ikke til markedene uten Narvik havn. Og norsk sjømat når ikke markedene østover mot Russland uten gode transportløsninger gjennom våre naboland.
• Har allerede gjort et løft for infrastruktursatsing i nord. I Nasjonal transportplan for 2010-2019 legger regjeringen til grunn en økonomisk ramme som er 100 mrd. høyere enn i foregående NPT.
• Vet det likevel gjenstår mange utfordringer på infrastrukturområdet – og vi får vel høre om noen av dem snart fra Jernbaneverket. Arbeides nå med Nasjonal transportplan 2014-2023 – kan ikke forskuttere den prosessen. Men kan si så mye som at forbedring av infrastrukturen i nord – i samarbeid med Sverige og Finland – er en av 15 strategiske prioriteringer i den kommende meldingen.
• Det samme er tilfelle for mineralnæringen – under overskriften fremme av landbasert næringsutvikling i nord. Her er det også allerede gjort en del (ny minerallov, NGUs geologiske kartlegging, forskningsprosjekter, professorat ved UiT, arbeid med eget forskningsprogram i NFR). Men den mer konkrete retningen framover vil utmeisles i mineralstrategien som legges fram til våren.
• Gir ordet til banesjef Thor Brækkan i Jernbaneverket, som skal sette både potensial og utfordringer i perspektiv for oss med en orientering om framtidige planer i regionen.