Innlegg i debatten om Datalagringsdirektivet

Sjekkes mot framføringen
(Om instillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Først vil jeg si at jeg synes denne debatten er god og opplyst. Jeg er enig med representanten Slagsvold Vedum i at det har vært interessant å høre ulike vurderinger. Det er fra tid til annen også forfriskende at koalisjonslinjene går litt på ulikt vis.

Denne saken er grundig belyst. Jeg mener det er viktig å kunne ha en slik debatt, der vi som er for dette direktivet, ikke anklages for å være mot personvern, og de som er imot direktivet, ikke blir anklaget for å være imot kriminalitetsbekjempelse. Vi går faktisk inn i debatten fordi vi mener at det er hensiktsmessig å ha det ene eller andre standpunktet for et bedre samfunn. Det bør vi unne hverandre.

Jeg mener at dette som Stortinget nå skal stemme over i dag, er et godt kompromiss som har funnet en avtale som forener de to hensynene godt, og flertallsinnstillingen stiller jeg meg helt bak.

Vi har hørt en del interessante påstander i debatten. Jeg går ut fra at Barneombudet og Redd Barna merker seg representanten Hoksruds varme omfavnelse, og at de vil bruke det senere, når de sier at dette er instanser som vet mer om kriminalitet enn alle de politietatene vi har i Norge. Det er et interessant synspunkt. Når det gjelder hans referanser til Stasi, KGB og andre overvåkningsregimer fra kommunisttiden, vil jeg si at EU er jo antitesen av de organene. EU er en samling av 27 demokratiske land som har laget dette direktivet, gjennomført det gjennom utallige runder i Ministerrådet og Europaparlamentet, og det er nå til gjennomføring og implementering i landene. Så den parallellen mener jeg rett og slett ikke holder vann.

Så vil jeg si til representanten Sandberg, med all respekt: Representanten sier at med dette direktivet vil staten vite om alle hans samtaler med barn, forretningsforbindelse osv. Svaret på det er jo nei. Staten vil ikke vite det. Politiet vil kunne vite det hvis representanten Sandberg er mistenkt for forbrytelser som har en strafferamme på inntil fire år, hvilket vi får håpe ikke er tilfellet. Dermed kan vi være trygge på at den type samtaler, den type kontakter, ikke kommer andre uvedkommende for øre.

Når det så gjelder referansene som er gjort til andre europeiske land, må vi i alle fall være presise. Det er riktig at gjennomføring av direktivet her har vært mer komplisert enn for mange andre direktiver. Men jeg synes det hører med til sammenhengen at når man viser til Sverige, er det et bredt flertall i Riksdagen for å gjennomføre det. Det er en spesiell prosedyre i den svenske riksdagen som gjør at et lite mindretall – og det er vel Sverigedemokraterna her – har kunnet blokkere gjennomføringen, hvilket kommer til å sette Sverige i traktatbruddssituasjon i forhold til EU. Det tilsvarende gjelder også for Tyskland.

Så har det vært spørsmål om evaluering: Kan ikke vi vente til EU har evaluert dette direktivet? Jeg er helt sikker på at hvis Norge skulle ha noen innflytelse på dette direktivets videre utvikling, for dette er lovgivning som kan være i bevegelse, så har vi større mulighet til det ved å slutte oss til og i hvert fall bruke den minimale tilgangen vi har som EØS-medlem fremfor å stå helt på utsiden og ikke ha noen innflytelse. Direktivet er vedtatt og kommer til å være gjennom en fase med oppdatering og evaluering. Da vil jeg si til det representanten Hareide sa, som var et klokt innlegg – han viste også til Bjerkestrand som har skrevet om at datalagringsdirektivet kan bli uhåndterlig i den nåværende form – ja, det kan skje med den teknologiske utviklingen. Men da er det et felles europeisk anliggende å videreutvikle regelverket for å ivareta de hensyn det er ment å ivareta, nemlig at politiet kan bruke dette for å operere effektivt for vår sikkerhet i dataens tidsalder.

Et hovedargument etter mitt syn for at det er riktig for Norge å gå inn i dette direktivet, som, som sagt, er vedtatt av 27 av våre mest nærstående land i Europa, og som våre to EØS-partnere Island og Lichtenstein er for å innføre, for å unngå en situasjon hvor 30 land i Europa samarbeider om kriminalitetsbekjempelse – minus ett. Det er for å unngå en situasjon hvor vi på dette området i kriminalitetsmiljøene, som er raske til å tilpasse seg, vil si at Norge er et sikrere tilholdssted enn andre land – kortere lagringstid, dårligere muligheter for politiet til å etterforske.

Det har gjort inntrykk på meg å høre fra Kripos osv. at de har måttet avslå henvendelser fra kollegaer i Europa i etterforskningen av alvorlig kriminalitet, fordi vi i dag ikke har muligheten til å stille på samme nivå som de andre. Det får vi med dette direktivet med den enigheten som er i Stortinget, samtidig som vi faktisk får en opprydning og skjerping på personvernområdet på en lang rekke områder som vil kunne gi oss alle en nødvendig grad av trygghet.

*****

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (Frp):
Bare en liten kommentar til utenriksministerens innlegg: Jeg vil si at det høres relativt naivt ut å si at vi vil ha påvirkningsmulighet på evalueringen, når evalueringen nå finner sted og blir framlagt i midten av april. Jeg tror vel ikke at vi har spesielt mye innflytelse i så henseende. Men det var ikke dette jeg skulle spørre om. Jeg skulle derimot spørre: Hvis det mot formodning skulle bli et flertall for utsettelse av samtykket i Stortinget i dag, hvilke konsekvenser tror utenriksministeren dette kan få for Norge? Tror utenriksministeren at bruk av reservasjonsretten vil få konsekvenser for Norge?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg er enig i at vi ikke kan påvirke evalueringen noe særlig fram til april. Men jeg tror at i et fremtidig scenario vil vi, ved å ha vedtatt direktivet, være med på den prosessen som faglig skal vurdere en oppfølging i 2015, 2017, 2019 og 2025 i tiden som kommer.  Når det gjelder utsettelse av samtykke, forholder jeg meg til at denne saken er grundig vurdert, grundig belyst, og at det ligger en grundig innstilling til grunn. Så jeg mener at Stortinget, som jo er suverent i å ta sin beslutning, har et godt grunnlag for å beslutte.

Reservasjonsretten er også grundig omtalt. Dette er et forhold som ligger i EØS-avtalen. Jeg er tilhenger av at det skal ligge i EØS-avtalen. Jeg synes representanten Hansen hadde en veldig god gjennomgang av prinsipielle sider rundt det spørsmålet. Der er også avtalen klar på at det skal kunne treffes mottiltak. Jeg mener at det er en sak for seg. Det mest alvorlige, slik jeg ser det, er at vi ville fått en situasjon hvor Norge, som ett av 30 land, stilte seg utenfor et politisamarbeid, med svekket mulighet til å etterforske og oppklare alvorlig kriminalitet på tvers av landegrensene. Det mener jeg er mer alvorlig enn de følgene som ville være rent rettslig av reservasjonen.

Ine M. Eriksen Søreide (H):
Datalagringsdirektivet er, som vi alle vet, under evaluering, og resultatet av den evalueringen kan bli en revidering. Også EUs bredere personvernregelverk, som er implementert i Norge gjennom personopplysningsloven, er gjeldende i Norge, og det er under revidering. I saken om datalagringsdirektivet har regjeringspartiet Arbeiderpartiet ikke kunnet søke støtte fra sine regjeringspartnere SV og Senterpartiet, men har måttet gå til Stortinget og søke flertall her. Vil da utenriksministeren sørge for at Stortinget, og spesielt Stortingets europautvalg, får regjeringens innspill til disse evaluerings- og revideringsprosessene på et så tidlig stadium at det er mulig for Stortinget også å påvirke norske posisjoner?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Hvis jeg forsto spørsmålet knyttet til evalueringen av denne type regelverk som vi her snakker om, så må svaret på det være at det må vi bestrebe oss på, og at den dialogen vi har i Europautvalget, gir mulighet til å komme såpass tidlig at vi kan få Stortingets syn med oss på en inkluderende måte. Det må vi bestrebe oss på.

Hallgeir H. Langeland (SV):
Datalagringsdirektivet kan havarera i EU. Det er nok òg utanriksministeren klar over. Det eg lurer litt på i forhold til det reint prinsipielle – dette med EØS-avtalen, som utanriksministeren sterkt forsvarer – er: Kjem aldri Arbeidarpartiet til å kunna seia nei nokon gong på det som kjem frå Brussel. Kan ein nokon gong sjå for seg at det er mogleg? No har me postdirektivet som kjem, der det ser ut til at det kan bli stor motstand. Er det sånn at Arbeidarpartiet er immunt mot å seia nei til det som kjem frå EU? Det var det eine spørsmålet. Så er det sånn at SV er eigentleg litt glad for WikiLeaks, for der har det leke fram at den regjeringa som Støre er utanriksminister i, er ganske farleg og radikal, ikkje minst sett frå den amerikanske ambassaden sin ståstad. Til det prinsipielle då: Er det ikkje sånn at no når me skal lagra meir, vil faren komma for at det kjem lekkasjar som ikkje nødvendigvis SV og Arbeidarpartiet vil ha.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Arbeiderpartiet er ikke immune mot å si nei. Arbeiderpartiet ledet en regjering som forhandlet fram EØS-avtalen med denne reservasjonsretten, som er en absolutt forutsetning for en slik avtale – at man han muligheten for å si nei. Når vi sier ja til dette direktivet, så er det fordi vi er for. Da vi sa ja til tjenestedirektivet, var det fordi vi var for. Her har vi skilt lag, men det må vi kunne respektere hverandre for. Men det er helt opplagt, og jeg mener igjen representanten Hansen ga eksempler på områder hvor vi kan komme i en situasjon hvor vi anser at det er helt nødvendig. Jeg kommer da helt til å støtte det. Det er overhodet ikke noen prinsipiell motstand mot det – la meg si snarere tvert imot. Så trenger man ikke lekkasjer nå for å fastslå at vi har en radikal regjering som fører en radikal politikk på mange områder, inklusiv utenriksområdet. Jeg er ikke begeistret for WikiLeaks men jeg mener altså at med den type informasjon som representanten Langeland jo har fasiten til, så behøver han ikke lese amerikanske dokumenter for å vite hva som er svaret.

Geir Pollestad (Sp):
Det skjer fra tid til annen at Stortinget har det travelt når man behandler saker. Det kan f.eks. være at man i desember skal behandler pensjonssaker som skal tre i kraft 1. januar. Man kan ha samferdselssaker der det er en kontrakt som skal signeres innen en gitt dato. I forrige periode hadde vi heimfallssaken, der det var en provisorisk anordning som sto i fare for å løpe ut, og Stortinget var samlet i september for å behandle dette for at opposisjonen skulle få den tiden som man trengte.  Når det gjelder datalagringsdirektivet, står det jo i avtalen at det skal tre i kraft senest 1. april 2012. For å få på plass politiregisterloven samtidig, snakker vi tidligst om sen høst. Da står man igjen med hensynet til Høyres landsmøte som den eneste grunnen til at vi behandler saken i dag. Utenriksministeren er opptatt av en opplyst debatt. Mener utenriksministeren at debatten ville ha blitt mer opplyst hvis vi hadde visst utfallet av EUs evaluering før vi debatterte saken i Stortinget?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg ønsker ikke å kommentere hvilken timeplan Stortinget her har brukt for å komme til enighet. Hvis det er en sak som har vært grundig debattert i lang tid, så er det denne. Vi er allerede langt, langt på overtid i forhold til når vi skulle ha gjennomført dette direktivet. Jeg mener igjen at diskusjonen om EUs evaluering foregår på basis av at den evalueringen vil endre hele forutsetningen for direktivet. Vi har ikke informasjon som skulle tilsi det. Det kommer til å være en evaluering som går på hvordan direktivet har virket, og komme med en del forslag.

Gjennomføringen av evalueringens anbefalinger kan ligge ennå både ett og to år fram i tid, så det er alltid både i EU og i norsk kontekst mulighet for å peke på noe som kunne ha gitt mer informasjon neste måned, neste år, i en sak. Derfor mener jeg at vi i dag har et godt grunnlag for å vedta en god innstilling, og så er vi i større inngrep til å ta del i den debatten, faglig og politisk, som kommer til å følge dette området i mange, mange år framover.

Knut Arild Hareide (KrF):
Eg er glad for at ein i Arbeidarpartiet ikkje er immun for å bruke vetoretten i EØS-avtalen. Eg er òg sikker på at utanriksministeren er klar over det som står i innstillinga frå utanrikskomiteen, der partia Arbeidarpartiet og Høgre antydar at norsk EØS-veto berre gjeld for forhold der Noreg har særinteresse. Det er ei tolking av EØS-avtalen som ikkje Kristeleg Folkeparti er kjent med, at det finnest restriksjonar på kva vi kan leggje ned veto på i forhold til EØS-avtalen. Derfor ber eg om at utanriksministeren bekreftar Kristeleg Folkeparti sin måte å sjå på EØS-avtalen på. Det er Stortinget som fullt og heilt bestemmer kva for lover ein legg ned eventuelle veto til, og det er ikkje noko krav om at Noreg eventuelt skal ha særinteresse.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Med forbehold om at jeg ikke har fulgt diskusjonen internt i komiteen mellom Høyre og Arbeiderpartiet, vil jeg for det første si at Arbeiderpartiet har befunnet seg meget vel med Kristelig Folkeparti i forståelsen av reservasjonsretten helt siden 1992, 1993, 1994, 1995 som en premiss for denne avtalen. Hvis jeg skal begi meg ut på en tolkning, vil jeg anta at begrepet «særinteresse» er et uttrykk for at Norge på et kritisk område har en interesse som skiller seg fra det direktivet som foreligger, som andre land har vedtatt, og hvis det er en slik situasjon, må vi anta at det er Norge mot de 27. Det mener jeg kan karakteriseres som en særinteresse. Men det skal ikke forstås, slik jeg forstår det, slik som vi ofte bruker ordet «særinteresse» i norsk debatt, nemlig at det er en marginal sak, en som er på utsiden av den brede vei, så å si. Det må være slik at det er en sak som har så tungtveiende betydning for Norge, og hvor det er grunn til å tro gjennom en behandlingsprosess at det som 27 land som står oss nær er blitt enige om, ikke kan passe for oss, så må vi ha den retten.

*****

For alle innlegg i debatten se Stortingets nettsider.