Innlegg om FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325

Ine M. Eriksen Søreide (H):
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt 31. oktober 2000. Den var en milepæl i arbeidet med kvinners rettigheter internasjonalt, og spesielt med kvinners rolle i konfliktområder. Men en resolusjon i seg selv løser ingen problemer, og det sentrale spørsmålet ti år etter vedtakelsen er implementeringen av den. Hvilke utfordringer ser regjeringen som spesielt store i dette arbeidet, hva har Norge gjort for å bidra til implementeringen av resolusjonen, og hvilke tiltak planlegger regjeringen å sette i verk for å følge opp arbeidet fremover? 

Sjekkes mot framføring.
En endelig versjon vil bli publisert senere.

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

President,

Jeg vil takke representanten for å gi meg muligheten til å presentere regjeringens arbeid med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Representanten peker i sitt spørsmål på en sentral utfordring: Etter at resolusjonen ble vedtatt er det fortsatt store mangler når det gjelder deltakelse og beskyttelse av kvinner i konfliktrammede områder.

Men jeg vil heller ikke undervurdere betydningen resolusjonen har hatt det siste tiåret. Kvinners erfaringer og roller i væpnede konflikter er løftet opp på den internasjonale dagsorden. Aktører som ikke tidligere har vært opptatt av kvinners rettigheter har fått økt kunnskap og bevissthet. 

Regjeringen prioriterer resolusjon 1325 høyt - fordi en styrking av kvinners rettigheter er et mål i seg selv, men også fordi kvinners aktive deltakelse er så viktig for å håndtere, løse og forebygge konflikter og ikke minst bygge opp igjen samfunn etter at våpnene er lagt ned. 

President,

Hva er så de største utfordringene vi står overfor? La meg peke på tre som er særlig viktige:

En første grunnleggende utfordring er kvinners svake maktgrunnlag i mange konfliktrammede land. Kvinner må få delta på like fot med menn på alle nivåer og i alle funksjoner for å fremme fred og sikkerhet. Men statistikken er nedslående. I følge FN har kvinner kun signert 2,4 prosent av fredsavtalene som er inngått siden 1992.

Aktører med våpen – som oftest menn – får plass ved forhandlingsbordene. Slik belønnes på sett og vis væpnede grupper. Fordi kvinner sjelden deltar i forhandlingene får de heller ikke sentrale posisjoner i etterkant av konflikter, og overgrep som særlig rammer kvinner går ofte ustraffet.

En annen sentral utfordring er å sikre jenters og kvinners rettigheter i såkalte moderne konflikter, preget av manglende respekt for internasjonal humanitærrett og angrep rettet direkte mot sivile. Frontlinjen er overalt. Mange væpnede grupper bruker voldtekt som en krigstaktikk og seksualisert vold er blitt en integrert del av flere konflikter. I slike situasjoner er det svært krevende å yte sikkerhet og beskyttelse til sivile.  

En tredje utfordring jeg vil trekke fram er vår egen kompetanse og kunnskap, både i utenrikstjenesten, forsvaret, politiet og justissektoren. Vi har fått til forandringer. Men det er fortsatt behov for å øke rekrutteringen av kvinner på flere nivåer, men vel så viktig er det å sikre at både menn og kvinner har den nødvendige forståelsen og kompetansen.

Kvinners rettigheter er ikke en særinteresse eller et tilleggselement vi kan ta opp når tiden måtte tillate det. Resolusjon 1325 skal være integrert i alle faser av vårt arbeid. Det handler om å fremme demokrati og menneskerettigheter og bidra med fred og sikkerhet til hele befolkningen. 

President,  

Norge var i 2006 et av de første landene som lanserte en handlingsplan for implementeringen av resolusjon 1325. La meg trekke fram noe av vårt arbeid de siste årene.

Noe av det viktigste vi har bidratt til har vært å få kvinners rettigheter opp på den internasjonale sikkerhetsagendaen. Norge har i en årrekke fremmet resolusjon 1325 i politiske samtaler og overfor FN og Nato. Som en betydelig giver blir Norge lyttet til. Jeg opplever også at det er interesse for å lytte til våre erfaringer med likestilling, og vårt budskap om at likestilling er god økonomi og politikk.

Som tilretteleggere i fredsprosesser oppfordrer vi alltid partene til å inkludere kvinner i forhandlingsdelegasjoner. Vi har årlig øremerket 30 millioner kroner over fred- og forsoningsbudsjettet til implementering av resolusjon 1325, blant annet i Sudan, Nepal, Sri Lanka, Colombia og Filippinene. Flere av prosjektene går ut på å gi en stemme til lokale kvinneorganisasjoner og fremme kvinners rettigheter i ulike faser av fredsprosessene.

Arbeidet for kvinners rettigheter er et tverrgående hensyn i utviklingssamarbeidet i Afghanistan, og vi fremmer kvinners rettigheter i politiske samtaler. Vi er opptatt av å støtte lokale kvinner – og menn – som arbeider for kvinners rettigheter og politiske deltakelse, og har blant annet støttet et folkeopplysningsprogram om kvinners stemmerett og politiske rettigheter samt lese- og skriveopplæring for kvinner.

I Nepal har Norge for eksempel støttet aktivt opp om lokale kvinner og deres deltakelse i fredsprosessen. Norge har bistått myndighetene med å utarbeide en nasjonal handlingsplan, og vi støtter nå opp om implementeringen.

Siden 2007 har vi øremerket 110 millioner kroner årlig over det humanitære budsjettet til implementeringen av resolusjon 1325. Støtten har gått til å fremme kvinners deltakelse og likestilling i humanitære situasjoner, herunder tiltak mot seksualisert vold.

Senest 1. nyttårsdag kom nye rapporter om brutale massevoldtekter av kvinner i Øst-Kongo. Den seksualiserte volden bryter ikke bare ned enkeltmennesker og familier men har sikkerhetsmessige konsekvenser og svekker mulighetene for fred, stabilitet og forsoning. Norge bevilget i fjor over 60 millioner kroner til arbeidet mot seksualisert vold i (Den demokratiske republikken) Kongo.

Norge har også støttet UN Action Against Sexual Violence in Conflict og etableringen av kontoret til FNs spesialrepresentant mot seksualisert vold i konflikt (Wallström). Vi har i flere år støttet den Internasjonale Straffedomsstolens fond for ofre for seksualisert vold.

I Liberia er seksualisert vold omfattende, selv åtte år etter at krigen tok slutt. Norge støtter arbeidet mot seksualisert vold og har bidratt til å bygge opp sentre ved politistasjoner spesialisert for å ta seg av kvinner som er utsatt for overgrep. 

President,

Forsvaret har satt i gang en økt satsning på resolusjon 1325 i utdanningen, og det skal utarbeides retningslinjer for hvordan militært personell kan beskytte sivile mot seksualisert vold. Forsvarets høgskole bygger nå opp et kompetansemiljø innen 1325 i internasjonale operasjoner, og i nordisk forsvarssamarbeid er et felles kompetansesenter under utredning.

Siden våren 2009 har Forsvaret hatt en rådgiver på plass i den norske militære kontingenten i Faryab-provinsen i Afghanistan som skal følge opp at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i våre militære operasjoner. Vi bidrar også med en slik rådgiver ISAFs hovedkvarter i Kabul.

Politipersonell som skal delta i internasjonale operasjoner undervises i operasjonsspesifikke utfordringer knyttet til kvinners rettigheter og gis opplæring i resolusjon 1325. Siden i fjor har Norge bidratt med fem politirådgivere til FN-operasjonen på Haiti. Bidraget er viktig fordi det er spesielt innrettet mot kjønnsbasert og seksualisert vold, som er svært utbredt på Haiti.

Politidirektoratet arbeider for å rekruttere kvinner til internasjonale operasjoner, og kvinnelig politi deltar i de fleste av våre politikontingenter. I Liberia bidrar norsk politi med opplæring av liberiske kolleger, og i Afghanistan drifter norsk politi drifter et kvinneprosjekt med trening av politikvinner og kvinnelige fengselsbetjenter.

Norge har vært blant de fremste pådriverne for en styrket implementering av resolusjon 1325 i Nato. En handlingsplan ble vedtatt på Nato-toppmøtet i Lisboa i fjor, der det legges opp til at intensjonen i SR1325 skal reflekteres i planleggingen og gjennomføringen av Nato-ledede internasjonale operasjoner. 

President,

Tiårsmarkeringen av resolusjon 1325 i oktober i fjor var en anledning til å gjøre opp status og legge planer for årene framover. Det har vi også gjort. Om to dager (20. januar) lanserer regjeringen en ny strategisk plan for kvinner, fred og sikkerhet, utarbeidet av Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Strategien utgjør et rammeverk for å sikre at alle sidene ved Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 er integrert i all vår innsats rettet mot fred og sikkerhet. Et viktig element er styrket grunnlag for rapportering, blant annet gjennom et sett av indikatorer. 

President,

La meg som avslutning trekke fram våre fire hovedsatsninger i strategien:

For det første skal vi styrke og systematisere vårt arbeid for å få flere kvinner inn i fredsprosesser. 1325 står blant annet svært sentralt i vårt arbeid som tilrettelegger for fredsprosessen på Filippinene, hvor kvinner har sentrale posisjoner. Vi skal også påse at våre egne delegasjoner til fredsforhandlinger har en god kjønnsbalanse.

Norge skal også bidra til å styrke FNs arbeid, og har nettopp bevilget seks millioner kroner til FNs strategi for å styrke lokale kvinners deltakelse i fredsprosesser og få flere kvinnelige fredsmeklere.

For det andre skal vi fortsette å fremme resolusjon 1325 i sikkerhetspolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal arbeide videre med å forbedre utdanningen og den praktiske opplæringen i spørsmål som gjelder kvinner, fred og sikkerhet, slik at vårt personell som deltar i internasjonale operasjoner blir best mulig rustet til å beskytte og yte sikkerhet til hele befolkningen. De forberedende kursene før utreise til Afghanistan skal styrkes på dette området.

Internasjonale operasjoner skal planlegges, gjennomføres og evalueres med et kjønnsperspektiv og vi skal arbeide for å rekruttere flere kvinner til deltakelse i internasjonale operasjoner, både blant politi og militært personell.

For det tredje skal vi styrke implementeringen av resolusjon 1325 i gjenoppbygging og fredsbygging. Vi vil arbeide for at kvinner inkluderes i statsbyggingsprosessen i Sudan etter utløpet av fredsavtalen 9. juli 2011 og ved en eventuell deling av landet etter folkeavstemmingen.

Når Norge denne måneden trer inn i FNs fredsbyggingskommisjons organisasjonskomité, vil resolusjon 1325 stå sentralt blant våre prioriteringer. Vi vil også bruke våre plasser i styrene i FNs fond og programmer og i Verdensbanken aktivt for å arbeide for et integrert kjønnsperspektiv.

Det fjerde innsatsområdet er seksualisert vold i og etter konflikt. Vi fortsetter å styrke arbeidet vårt rettet mot å forebygge og beskytte mot seksualisert vold, straffeforfølge overgripere, og rehabilitere støtte ofrene. Vårt engasjement i DR Kongo vil fortsette på høyt nivå. Blant annet vil vi støtte byggingen av et sentralsykehus i Øst-Kongo med 57 millioner kroner de neste tre årene.