Innlegg under høring om datalagringsdirektivet

Utenriks- og forsvarskomiteens åpne høring om datalagringsdirektivet, reservasjonsretten og forholdet til EU (Prop. 50 S (2010-2011))  

Støre baserte sin innledning på følgende momenter (utdrag).
Må sjekkes mot fremføring. 

Komitéleder, saksordfører, 

• Datalagringsdirektivet er en del av lovverket for EUs indre marked som Norge er tilknyttet via EØS-avtalen. Direktivet regulerer vilkårene for operatørene i telemarkedet ved at det innføres en plikt til å lagre trafikkdata ved bruk av telekommunikasjon.
• Samtidig peker direktivet ut over EØS-avtalens rammer. Formålet er blant annet å gi politi og påtalemyndighet muligheter til å nytte slike data i etterforskningen av alvorlige kriminelle handlinger.
• Det har som kjent vært utført et omfattende arbeid med denne saken. Direktivet overlater til nasjonale myndigheter å fastsette vilkårene for adgangen til trafikkdata. Dette stilte oss overfor den utfordring å foreta en avveining mellom ulike, men likeverdige, hensyn. Vi måtte både tenke på politiets behov og på den enkeltes rett til uforstyrret kommunikasjon. Det handler om menneskerettigheter på flere måter. Jeg mener regjeringens forslag tar vel vare på denne avveiningen.
• Det offentlige ordskiftet om datalagringsdirektivet har vært omfattende, og pågår fortsatt. Både motstandere av direktivet og tilhengere har aktverdige grunner for sine standpunkter.
• Debatten har også tatt opp muligheten for å reservere seg mot direktivet etter EØS-avtalens bestemmelser. Dette spørsmålet er grundig omtalt i proposisjonen.
• Innlemmelsen av en ny rettsakt i EØS-avtalen forutsetter at det er enighet mellom Efta-statene og EU i EØS-komiteen. Artikkel 102 i EØS-avtalen omtaler en situasjon der det ikke er enighet i EØS-komiteen om å innlemme en rettsakt i EØS-avtalen.
• I en slik situasjon skal EØS-komiteen å undersøke alle andre muligheter for at avtalen fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende. Dersom komiteen ikke blir enig, vil den delen av EØS-avtalen som er direkte berørt av det nye regelverket betraktes som midlertidig satt ut av kraft, det vil si suspendert, med mindre EØS-komiteen bestemmer det motsatte.
• I EØS-avtalens vel syttenårige historie har EU-siden påberopt seg artikkel 102 ved et par anledninger. Men linjen er aldri blitt løpt til helt ut, og enighet om de omstridte rettsakter er blitt oppnådd, før det ble aktuelt å sette deler av avtalen midlertidig ut av kraft.
• Vi har således ingen praktisk erfaring med hvor omfattende en suspensjon eventuelt ville bli, og hva de praktiske og politiske konsekvenser ville være. Som det heter i proposisjonen: ”Spørsmålet om hva som er den berørte del av vedlegget, kan man i prinsippet bli enig om i EØS-komiteen. Dersom komiteen ikke kommer til enighet, vil omfanget av suspensjonen måtte avgjøres basert på en tolkning av EØS-retten. Dette spørsmålet kan ikke bringes inn for verken EU-domstolen eller EFTA-domstolen. Det kan dermed ikke bli rettslig prøvd. I praksis vil i en situasjon hvor det ikke oppnås enighet om hva som skal ansees som berørt regelverk, beslutning tas av EU-siden”.
• Det vil være opp til partene å vurdere hvordan en suspensjon skal iverksettes, men det er ikke sikkert at de blir enige. På EU-siden vil dette, slik vi forstår det, være noe som avgjøres av Rådet. Innholdet i rådsbeslutningen vil derfor avgjøre den praktiske betydningen suspensjonen har for Norge og norske markedsoperatører.
• Ved et eventuelt norsk nei til datalagringsdirektivet må vi altså regne med at deler av avtalen kan bli satt ut av kraft.
• Dette vil da i første rekke gjelde rettsakter som regulerer telekommunikasjonssektoren. Her kan både norske selskaper, norske forbrukere og norske myndigheter bli berørt på ulikt vis. Vi kan risikere å bli satt utenfor det omfattende samordnings– og reguleringssamarbeidet på europeisk plan, som er en forutsetning for våre teleoperatørers virksomhet på det europeiske marked, for våre operatører som er tilstede der. Forordningen om gjesting i utenlandske telenett sikrer norske brukere gunstige priser ved bruk av mobiltelefon i utlandet. Denne forordning kan komme til å bli satt ut av kraft for Norges del og følgelig for Island og Liechtenstein.
• Det å kvantifisere de direkte virkningene for markedsaktørene ved en suspensjon, er imidlertid vanskelig. Like viktig er trolig den usikkerhet som kan oppstå hos markedsaktørene ved en suspensjon. Tvil om vår plass i det indre marked for telekommunikasjonstjenester kan legge bånd på investeringsviljen. 
• Det bør også nevnes at et nei til direktivet, vil virke negativt på våre politimyndigheters muligheter til å hjelpe europeiske kolleger i oppklaringen av forbrytelser. Dette er ikke direkte koblet til følgene ved et veto – men en tankevekkende konsekvens.  
• Da reservasjonsretten ble skrevet inn i EØS-avtalen, var selvsagt forutsetningen at den skulle være reell. Når tungtveiende grunner foreligger, må man kunne gjøre bruk av den. Det er også slik at når retten er skrevet inn, bare dette at den er der, legger føringer.
• Jeg vil reservere meg mot den oppfatning at datalagringsdirektivet plasserer seg i utkanten av EØS-avtalen, og at en reservasjon dermed skulle være mindre alvorlig. Så lenge direktivet regulerer vilkårene for teleoperatørene, er dette i prinsippet et direktiv av like stor betydning for næringslivets rammebetingelser som andre direktiver for det indre marked, på andre områder. Det vil uansett være EU-sidens vurderinger som vil være utslagsgivende for hvor omfattende suspensjonen blir. 
• Jeg vil også nevne et annet moment fra det pågående ordskiftet. Det er blitt hevdet at vi kan vente med å ta stilling til direktivet, til vi ser utfallet av EUs pågående revisjonsprosess - som eventuelt vil føre til at man om et par år vedtar endringer i direktivet.
• Jeg vil advare mot en slik tilnærming. Vi er avtaleforpliktet til å ta stilling til dagens direktiv, som hadde gjennomføringsfrist i EU til 15. september 2007. Et eventuelt revidert direktiv får vi så ta stilling til når den tid kommer.