Sluttinnlegg under Libya-debatten
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Stortinget, 9. mai 2011
Tale/innlegg | Dato: 09.05.2011
- Hvordan vi vil bidra utover 24. juni, etter de tre månedene, vil som forsvarsministeren har redegjort for, bli diskutert når vi nærmer oss den datoen. Som representanten Solhjell sa, må det jo være situasjonen på bakken i Libya som er avgjørende for den vurderingen, ikke interne diskusjoner her først og fremst, sa Støre bl.a. i sitt sluttinnlegg.
(Debatt i forbindelse med utenriksministerens og forsvarsministerens redegjørelser om situasjonen i Libya og Norges innsats.)
Sjekkes mot fremføringen
Jeg vil takke for denne debatten, og budskapet fra det norske storting til det internasjonale samfunn, til våre allierte, til våre partnere, til FN og til dem som gjennomfører operasjonen, er at et samlet storting står bak operasjonen, står bak linjene i måten vi planlegger for dagens operasjon og videre arbeid.
Norge står ved forpliktelsene i sikkerhetsrådsresolusjon 1973. Det er ingen tidsbegrensning i sikkerhetsrådsresolusjon 1973, og det er heller ingen tidsbegrensning på norsk støtte til gjennomføring av denne resolusjonen. Vi vil fortsette med å bidra, og vi vil på ingen måte skape usikkerhet om det presset som skal holdes gjennom den militære operasjonen. Det er viktig at det oppleves samlet.
Hvordan vi vil bidra utover 24. juni, etter de tre månedene, vil som forsvarsministeren har redegjort for, bli diskutert når vi nærmer oss den datoen. Som representanten Solhjell sa, må det jo være situasjonen på bakken i Libya som er avgjørende for den vurderingen, ikke interne diskusjoner her først og fremst. Da må vi lytte til fagmilitære råd. Det er viktig. Vi må vurdere norske kapasiteter, og vi må samordne oss med våre partnere. Den dialogen er fortløpende, og vi vil holde Stortinget orientert. Når vi sier at det vil være et mindre omfattende bidrag, er det naturlig ut fra det meget omfattende bidraget vi har stilt opp med fra første time. Men i den vurderingen vil ingen kapasitet per definisjon være utelukket. Vi må se på helheten, og Norge vil gå inn i det med å ta sitt ansvar på største alvor.
Så har det vært spørsmål om den ene eller andre stemmen som har diskutert og har hatt motforestillinger på det ene og det andre møtet i det ene og det andre partiet, særlig i det ene partiet. Da vil jeg si at i en situasjon hvor samtlige partier stiller seg bak en militær operasjon i utlandet, og det er ønskelig, oppstår det et slags dilemma også for det demokratiske ordskiftet. Rundt en så vanskelig og krevende operasjon som dette er, med så mange dilemmaer, kan det ikke være slik at vi om den enigheten vi i dag manifesterer i Stortinget – som er signalet ut fra Norge, fra regjeringen, med støtte i Stortinget – ikke kan ha debatt og kritiske spørsmål i partiene. Det er tross alt partiene som er kanalene for den politiske debatten inn mot politiske beslutninger. Da mener jeg at vi faktisk kan leve veldig godt med at det går slike debatter i partiene. Det er der de bør gå.
Det var noen som etterlyste en bombastisk og klar holdning fra regjeringen. Holdningen skal være klar, men jeg tror at det i denne situasjonen ikke er klokt at den er bombastisk. Alle diskuterer kompleksiteten i denne operasjonen. Ingen sitter med fasitsvar, og vi må klokt forsøke å finne ut hva som er riktig for oss. Så må vi forsøke å samordne det med de øvrige.
Jeg anerkjenner fullt ut opposisjonens rett til å påpeke ulike synspunkter hos regjeringspartiene, men de får selv velge hvor stor profil de vil gjøre av en slik diskusjon, når det ikke er noen tvil om hva regjeringen står for, hva som er signalet ut fra Norges regjering, Norges stats-, utenriks- og forsvarsminister – og nå fra et samlet storting. Sånn sett har denne debatten vært god. Det er et samlet norsk politisk miljø som står bak vår operasjon. Vi kommer tilbake til Stortinget når og om det blir endringer i det bidraget vi gir.
*****
Hele debatten - se Stortingets nettsider.