Innledning på nettverksmøte for Sikkerhetsrådets resolusjon 1325

Velkommen til et nytt møte i samarbeidsorganet for SR1325.

Vårt utgangspunkt for å møtes på denne måten er å sikre at vi

1. vet hva hverandre gjør
2. får gitt dere info om hva vi tenker og arbeider med
3. Viktigst: Lytte til deres synspunkter og kunnskap. 

Det er bare ved at vi jobber sammen at vi kan sørge for at gjennomføringen av resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet går i riktig retning.

Jeg tenkte at jeg innledningsvis skulle si litt om hvordan jeg opplever den internasjonale debatten knyttet til 1325 akkurat nå, deretter si litt om vår oppfølging av resolusjonene knyttet til kvinner og sikkerhet, men mest: Si litt om våre prioriteringer for 2012.

Den internasjonale debatten
Kvinner, fred og sikkerhet er et politikkfelt med voksende oppmerksomhet og aksept internasjonalt. Ingen tvil om at utdelingen av årets Nobelpris betegnes som en ”1325-pris” gir anerkjennelse til kvinner i sivilt samfunn som driver fredsbyggende arbeid verden rundt.

Den gir også en vitamininnsprøyting til alle oss andre som jobber for å fremme kvinners roller i internasjonal fred og sikkerhet.

Årets pris gir et viktig signal om at likestilling og kvinners rettigheter ikke er en vestlig ide, men at det i alle land finnes kvinner som arbeider for fred og demokrati. Også i land hvor vi har lett for å tro at kvinner er undertrykte og ufrie. 

Og som mange har påpekt: Det at prisen både går til statsoverhode og til grasrotaktivister – og til en ung kvinne fra Midtøsten sender viktige signaler om hva dette handler om.

- Og ikke minst inspirasjon til kvinner som nå både er premissleverandører og må fortsette med å være det i revolusjonene vi nå har sett –og kommer til å se.

Men –vi må ikke hvile på laurbærene, og tro at vi nå har fått gjennombruddet internasjonalt som gjør at kampen kommer til å bli lettere. For vi vet at dette er en sak som det konstant må trykkes på. Hver eneste dag.

La meg bruke Libya som eksempel. Vi har fortsatt en lang vei å gå. Dere vil ikke tro hvor mye norske diplomater måtte jobbe for at kvinner i det hele tatt skulle nevnes på det internasjonale libya-møtet som var i forbindelse med GF i New York i høst.

Nå skjedde dette før fredsprisen, men jeg vet ikke om situasjonen ville vært en annen hvis møtet hadde vært holdt nå. Det er jo så sensitivt... 

Regjeringens oppfølging av disse resolusjonene
I januar i år lanserte vi et strategisk rammeverk for oppfølgingen av resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet. I desember legger vi frem den første fremdriftsrapporten.

Førsteutkastet på denne aktivitetsrapporten har dere allerede fått. Jeg har ikke tenkt til å bruke mye tid på hva som står der, for det kan dere lese selv. Men bare noen få kommentarer.

Jeg mener rapporten klart viser at Norge er en forkjemper for kvinner, fred og sikkerhet internasjonalt, både ovenfor FN, NATO og i forholdet til andre stater.

Den viser også at Norge er en viktig bidragsyter til frivillige organisasjoner og andre som jobber med kunnskapsutvikling og med å gjennomføre resolusjonene på bakken. 

Men kanskje aller viktigst: Rapporten gir også et ærlig bilde på skjevheter og mangler i den norske innsatsen.

Jeg ser frem til å høre deres syn, både på det vi har gjort, våre prioriteringer, men kanskje mest av alt: Hvordan kan vi bli bedre?

Det bringer meg til neste punkt. 

Prioriteringer for 2012
Dette kommer ikke til å være en uttømmende liste, men her er noen hovedpunkter/hovedområder som kommer til å være viktig for oss.

• Komme i inngrep med aktuelle prosesser knyttet til konflikt- og postkonfliktsituasjoner, humanitære kriser og overgangsprosesser, for å fremme kvinners rettigheter og deltakelse.

Særlig aktuelle land vil være Afghanistan, Sudan, Libya og de øvrige landene i den arabiske våren, hvor det blir viktig å finne fram til en konstruktiv form på den norske innsatsen.

Vi jobber nå i UD med det som skal være våre politiske prioriteringer i disse landene fremover. Kvinner kommer til å være et av satsingsområdene, men dette må selvsagt spisses –og utvikles også i nært samarbeid med kvinner selv i disse landene.

• Kvinners stilling i DR Kongo vil fortsette å være et land Norge fokuserer på. Arbeidet mot seksualisert vold skal vi fortsette å prioritere, men viktig å også støtte opp om kvinners deltakelse og et bredere 1325-perspektiv.
• Arbeide mot en mer reell integrering av 1325-perspektivet i sikkerhetspolitiske sammenhenger, og unngå at 1325 kun omtales i ufarlige og parallelle spor. F.eks. viktig å sikre gode 1325-referanser når mandatet til FNs operasjon i Libya skal fornyes i Sikkerhetsrådet. 
• Vi ønsker å styrke dialogen med nye og mer utradisjonelle partnere blant FNs medlemsstater, for å unngå at SR 1325 blir ansett som en vestlig agenda. Tyrkia, Brasil, Indonesia, India og Sør-Afrika er mulige land Norge kan ha tettere dialog med om SR 1325.
• Konkretisere og videreutvikle 1325-arbeidet i fredsprosesser og forhandlinger og ta videre skritt gjennom praktiske tiltak som kan øke antallet kvinnelige meklere og styrke kjønnsperspektivet.

Oslo Forum er en viktig arena hvor Norge kan påvirke sentrale meklere, og det sterke 1325-fokuset i 2011 vil bli videreført i 2012. FNs Avdeling for politiske saker (DPA) og Flyktninghjelpen, som administrerer FNs beredskapsstyrke for fredsmeklere, vil være sentrale partnere i dette arbeidet.

• Det er fortsatt behov for utdanning og opplæring for å sikre aksept og forståelse for et kjønnsperspektiv, særlig i forsvaret. Arbeidet er i gang, og vi jobber ikke minst med å påvirke Nato. Et sterkere nordisk samarbeid vil bedre den norske opplæringen. Departementet vil, i samarbeid med FD, vurdere et seminar om opplæring, hvor nordiske partnere og eksperter inviteres, i løpet av 2012.
• I samarbeid med ambassadene vil departementet identifisere og støtte opp om flere kvinner som jobber lokalt for å fremme fred. Ambassadene kan styrke kvinners og sivilt samfunns muligheter for å bli konsultert i arbeid knyttet opp mot fredsbygging og være med å legge til rette for kvinners formelle deltakelse i overgangsprosesser, og utnytte disse mulighetsvinduene.
• Norge bør fortsette arbeidet med å påvirke de store pengesummene, særlig fond og programmer til sårbare stater og humanitære kriser, slik at de blir mer kjønnssensitive. FNs utvikling av kjønnsmarkører er et konkret tiltak som Norge vil støtte opp om.
• Arbeidet mot seksualisert vold i konflikt må fortsatt gis prioritet. DR Kongo er i en særstilling, men vi skal også fokusere på Colombia, Haiti, Nepal, Sudan, Libya, Myanmar og andre konfliktområder. Tiltak mot straffefrihet vil fortsatt ha sterkt fokus, og departementet er i dialog med UN Action og US State Department om et initiativ rettet mot å forebygge bruk av voldtekt som et våpen i krig. Opplæring av sikkerhetsstyrker og etterlevelse av internasjonal humanitærrett vil her stå sentralt.
• Norge har støttet FNs nye retningslinjer for å bekjempe seksualisert vold i våpenhvileavtaler og fredsavtaler, et hittil sterkt forsømt tema hvor straffefrihet og amnestier har vært utbredt. Retningslinjene lanseres i februar.
• I postkonfliktsituasjoner er det viktig å støtte opp om reform av sikkerhetssektoren. Vi støtter flere prosjekter for å styrke kjønnsperspektivet i dette arbeidet, blant annet for å sikre kvinners tilgang til rettssystemet. Norsk politi gjør en viktig innsats bl.a. i Haiti og Liberia for å beskytte kvinner mot seksualisert og kjønnsbasert vold.
• Norge skal følge opp FNs anbefalinger om styrket rapportering. Det er en utfordring å spore pengene som gis til 1325-relaterte prosjekter, og det er behov for styrket opplæring i bruk av gender-markører i tilskuddsforvaltningen i UD.
• Vi fortsetter å styrke våre utestasjoners innsats, og stadig flere av våre ambassadører har en høy profil og et aktivt engasjement for 1325. De er med å identifisere kvinnelige aktører og gi dem en plattform opp mot myndighetene (f.eks. Sudan, Sør-Sudan, Nepal, Afghanistan).

Det var noen av våre planer. Som dere hører tenker vi på en ganske bred front, fra konkrete initiativ på bakken, gjennom opplæring og støtte, via bilateralt samarbeid, og samarbeid med land som kan bidra til positiv utvikling, helt til det internasjonale arbeidet og arbeidet i internasjonale organisasjoner.

Dette arbeidet er krevende. Tar tid. Vi må ta høyde for det. Men samtidig: Vet ikke om noen av dere var på Fokus-debatten da Bachelet var her: This is not rocket science. Vi vet hva som må gjøres. I grunn bare å gjøre det.

Derfor trenger vi sånne møter som dette –hvor vi kan nettopp få de innspillene på hvordan vi kan bidra til å flytte fjellet videre...

Referat fra samarbeidsmøtet (i pdf)