Integrering 2.0

Venstresiden må ikke gi fra seg initiativet i integreringsdebatten. Frp vil tilbake til monokulturen fra 1960-tallet. Vi ser mangfoldet som en mulighet i det 21. århundret.

En av de største utfordringene for den politiske venstresiden er at så mye av integreringspolitikken debatteres på Frps premisser. Her råder en grunnleggende negativ vinkling og mistenkeliggjøring. Vi vil bryte dette mønsteret. Aps integreringsutvalg løfter ambisjonen om å gjøre Norge til verdens mest inkluderende samfunn, et vinnerlag i globaliseringens tidsalder.

Vi ser på mangfoldet som en styrke og en mulighet. Utvalgets innstilling leverer et sterkt ideologisk forsvar for en aktiv integreringspolitikk forankret i sosialdemokratiske verdier om alle menneskers likeverd og like muligheter.

Mangfoldet er en ressurs. Vi understreker at en forutsetning for å lykkes, er å heve fram bærebjelken i den sosialdemokratiske samfunnskontrakten – at alle mennesker har plikter og rettigheter. Å nyte godt av rettigheter forutsetter også en oppfyllelse av plikter. Det er å vise manglende respekt for medmennesker å ikke ha forventninger til dem.

Zunera Zaib forteller til VG 18. februar at hun og venninnene har opplevd at folk har lave forventninger til dem, bare fordi de ikke ser urnorske ut. Da er vi på ville veier. Zaid skal møtes med forventninger som alle andre mennesker i Norge. Politikkens oppgave er å bidra til at alle har reelle muligheter til å innfri kravene og utnytte mulighetene til samfunnsdeltakelse gjennom utdanning, arbeid og deltakelse i kultur, idrett og annen frivillighet. Da må fellesskapet stille opp, føle ansvar og legge til rette. Det handler om politiske valg. Og her ser vi tydelig skille på partiene.

Frp stiller krav, gjerne særkrav til innvandrere, men vil ikke gi folk verktøyene til å utvikle sine muligheter. Vi vet av all erfaring at den enkelte utvikler seg som del av et fellesskap som stiller opp. Det er ikke alle som har økonomiske og sosiale forutsetninger, heller ikke språklige, for å utnytte mulighetene i vårt samfunn.

Derfor er det fellesskapets plikt – og mulighet – å gi folk det grunnlag de trenger for å utvikle seg med sine forutsetninger. Vi stiller for eksempel krav om å lære norsk, men samtidig dobler vi tilbudet om norskopplæring. God integreringspolitikk berører alle, minoriteter som majoriteter. Tiltak som gratis kjernetid i barnehage må gjelde for alle, forslaget om språklig fireårskontroll må gjelde for alle og krav om gjensidig anerkjennelse og respekt må gjelde for alle.

«Det er viktig å være sammen med folk fra mange miljøer, snakke bra norsk og ikke bare være sammen med folk fra sin egen minoritet», sier Asad Jonas til VG. Ja, norskopplæring er nøkkelen til god integrering. Derfor er den røde tråden i utvalgets innstilling en kraftfull oppgradering av opplæring i norsk.

Vi vil styrke norskopplæringen i introduksjonsprogrammene, i skolen og i arbeidslivet. Det skal ikke bare være en rett å lære seg norsk, men også en plikt. Gode ferdigheter i norsk er en forutsetning for frihet og like muligheter – til arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnslivet.

Det er debatt om mange av utvalgets 99 forslag. Jeg mener innstillingens politiske innledning er vel så viktig. Vi lanserer en sosialdemokratisk plattform for norsk integreringspolitikk. Vi understreker at når samfunnet blir mer mangfoldig, må samfunnet være tydelig på sitt samfunnsfundament. Hos oss handler det om demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Dette fundamentets muligheter og forpliktelser gjelder for alle, uavhengig av etnisitet, religion eller politisk og kulturell tilhørighet.

På dette fundamentet kan et moderne og mangfoldig Norge være trygt på å akseptere annerledeshet. Den enkelte har rett til å utøve sine ytringer og sin identitet innenfor de rammene samfunnet setter. Derfor skal for eksempel terskelen for å lovregulere innbyggernes klesplagg være høy.

En viktig oppgave for demokratisk politikk er å utvikle og vedta lover og regler. Men like viktig er politikkens rolle som normgiver. Vi ønsker en tydeligere politisk markering av hvilke normer som gjelder for moderne liv og virke i et mangfoldig Norge. Tvangsekteskap er forbudt, men det skjer. Diskriminering er ikke lov, men det forekommer. Begge fenomener må bekjempes gjennom klar tale, sterke eksempler og uredd fokus.

Jeg er stolt av å tilhøre en venstreside som vektlegger likeverd og solidaritet. Men jeg mener at den norske venstresiden må bli klarere på hva som kreves for utvikling av den enkeltes muligheter. Vår politikk skal svare på utfordringer folk møter i hverdagen. Vi må være konsekvente, stille krav og behandle alle med respekt. Bare slik kan vi videreutvikle samholdet i Norge og sikre at alle blir inkludert.