Svar på interpellasjon om romfolket

Interpellasjon fra Lise Christoffersen (Ap) til utenriksministeren:
Situasjonen for romfolket i Norge og Europa: Romfolket har lenge vært på Europarådets dagsorden. I juni 2010 ble medlemslandene nok en gang bedt om å sikre romfolkets grunnleggende rettigheter. Kun uker etter bidro noen medlemsland til det stikk motsatte. Det medførte hastesak i Europarådets oktobersesjon og et eget toppmøte på ministernivå samme måned. Toppmøtet vedtok en erklæring om medlemsstatenes felles europeiske forpliktelse overfor romfolket, men understreket samtidig at de viktigste tiltakene for inkludering må gjennomføres nasjonalt, regionalt og lokalt. Norge sluttet seg til erklæringen. Representanter for romfolket i Norge framhever selv tre viktige forutsetninger for inkludering: Bolig, utdanning/arbeid og et samlingssted for å ta vare på egen kultur. Hvordan ser utenriksministeren for seg at vi kan styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå? 

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (hovedinnlegg):

President, 

La meg først takke representanten Christoffersen for denne muligheten til å gi en nærmere presentasjon av regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt for å styrke levekårene for rom. 

Representanten tar i sin interpellasjon utgangspunkt i den situasjonen som oppsto i Europa sommeren 2010 i forbindelse med utvisning av rom fra flere av Europarådets medlemsland, og den påfølgende innsatsen både på europeisk nivå og nasjonalt for å bedre roms levekår. Representanten viser videre til at roms egne representanter i Norge understreker at de tre viktigste forutsetningene for inkludering er bolig, utdanning og arbeid, samt et samlingssted hvor rom kan ta vare på sin egen kultur. 

President, 

Som jeg sa i spørretimen 13. oktober i fjor, på spørsmål fra representanten Olemic Thommessen, er jeg glad for at Europarådets generalsekretær i fjor høst tok initiativ til et høynivåmøte om rom og foreslo en felles handlingsplan mellom EU og Europarådet for å styrke integreringen av rom i Europa. Norge støttet fullt opp om Jaglands initiativ, noe jeg nylig gjentok i møte med ham.

Gjennom høynivåmøtet om rom 20. oktober ble innsats for flerkulturell sameksistens Europarådets varemerke i 2010. I et alt mer flerkulturelt Europa utmerker Europarådet seg med et mandat som stadig blir mer aktualisert og utfordrende.

Strasbourg-erklæringen om rom, som ble vedtatt under høynivåmøtet, har regjeringens fulle tilslutning. Den viser til at selv om primæransvaret for inkludering ligger hos nasjonalstatene, og selv om de viktigste tiltakene må gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, så har også Europarådet og andre europeiske samarbeids­organisasjoner en viktig rolle i å utvirke en pan-europeisk tilnærming.

President,

fra norsk side vil vi aktivt støtte opp om de tiltak som ble utpekt som innsatsområder for utbedring av situasjonen for rom i Strasbourg-erklæringen. Erklæringen fremhever tre hovedinnsatsområder:

For det første: ikke-diskriminering og beskyttelse av roms rettigheter, herunder kvinners og barns rettigheter og tilgang til rettsvesenet.

For det andre: sosial inkludering, der tilgang til utdanning, arbeidslivet, helsestell og boliger er viktig, samt videreutvikling av språk og kultur.

For det tredje fremheves det internasjonale samarbeidet, der både Europarådet, EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, er viktige.

Et håndfast resultat av høynivåmøtet er etableringen av et opplæringsinstitutt for 400 meglere, advokater og veiledere, samt et program for juridisk veiledning slik at rom bedre kan hevde sine rettigheter. For å realisere disse tiltakene besluttet Europarådet å tredoble ressursene til dette formålet fra og med i år.

Vi vil også i tiden framover ha oppmerksomheten rettet mot Europarådets arbeid på dette felt og bidra til at aktiviteter som det var enighet om på høynivåmøtet iverksettes.

Dette vil være et viktig punkt under Europarådets utenriksministermøte i Istanbul i mai under tyrkisk formannskap. Generalsekretæren vil fokusere på det flerkulturelle Europa, og hvordan fremme fortsatt fredelig sameksistens i et Europa der grunnleggende demokratiske verdier beskyttes og mennesker lever sammen i interkulturelle samfunn. Interkulturelle utfordringer vil stå sentralt. Likeledes en erkjennelse av at mange europeiske land i dag opplever en voksende religiøs radikalisering, og at interetniske spenninger ofte kommer til uttrykk gjennom voldshandlinger.

For å belyse disse spørsmålene har generalsekretæren oppnevnt en vismannsgruppe under ledelse av Joschka Fischer som vil fremme forslag til hvordan interkulturelle og interreligiøse motsetninger kan motvirkes. Til møtet vil det også foreligge en første fremdriftsrapport for oppfølgingen av Strasbourg- erklæringen. Møtet vil dermed være en prøvestein for fortsatt handlekraft i Europarådet.

President,

Når det gjelder nasjonale tiltak, vil jeg vise til at regjeringen i juni 2009 presenterte en handlingsplan for å bedre levekårene for de rundt 700 norske rom, som i all hovedsak er i Oslo-området.

I planen inngår blant annet videreutvikling av voksenopplæring spesielt rettet mot norske rom, et tiltak som har vært drevet av Oslo kommune siden januar 2007 ved Skullerud voksenopplæringssenter.

I 2009 ble det ved senteret etablert en veiledningstjeneste som skal bidra til at rom gis reelle muligheter til å benytte etablerte velferdsordninger innen for eksempel utdanning, sysselsetting, helse og bolig.

Både voksenopplæringen og veiledningstjenesten opplever stor pågang fra rom, og tilbudet ble i 2010 utvidet med både flere ansatte og flere oppgaver knyttet til regjeringens Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo.

Veiledningstjenesten har i kontakt med offentlig forvaltning og førstelinjetjenesten erfart at kunnskapen om rom generelt sett er liten. For at offentlige etater og virksomheter skal kunne møte rom på en god måte, er det avgjørende at offentlige etater og virksomheter har nødvendig kompetanse og kunnskap om roms kultur.

Senteret ble høsten 2010 tildelt nye midler og skal i tiden framover blant annet jobbe for å gjøre roms levesett og kultur kjent i statlige og kommunale virksomheter.

Vi opplever at tilliten mellom rom og norske myndigheter styrkes gjennom disse tiltakene, og at innsatsen som er gjort de siste årene bidrar til en positiv utvikling for norske rom. For eksempel markerte norske rom den 8. april i fjor for første gang den internasjonale romdagen gjennom et åpent arrangement ved Kulturhistorisk museum. Samråd mellom rom og norske myndigheter ble etablert samme dag. I det første samrådsmøtet ble det enighet om at tema for neste møte skal være bolig. Lederen for en av romorganisasjonene holdt også innlegg ved minnesmarkeringen for Holocaust den 27. januar.

De som har deltatt i voksenopplæring ved senteret i Oslo uttrykker at de har godt utbytte av undervisningen, og vi må håpe og tro at disse eksemplene er tegn på at en endring er i gang, der rom i større grad deltar aktivt i saker som angår dem.

Det jobbes kontinuerlig, i tett samarbeid med rom, med å bedre integreringen av rom i alle deler av samfunnet. Rom må selv aktivt delta i denne prosessen og ønske å være en del av det norske samfunnet.

Regjeringen har også trappet opp de midlene som avsettes til dette formålet, og bevilget i statsbudsjettet for 2011 5,6 millioner kroner til tiltak for norske rom.

Informasjon til storsamfunnet om roms rettigheter som nasjonal minoritet, og om deres levesett og kultur som del av den norske kulturarven, er viktige elementer i antidiskrimineringsarbeidet. En tilskuddspost i budsjettet - Tilskudd til nasjonale minoriteter - ble opprettet i 1999, der målet blant annet er å bidra til at de nasjonale minoritetene sikres effektiv deltakelse. Det gis også midler til prosjekter som har som formål å bidra til organisasjonsutvikling blant rom, og til informasjon om rom til resten av samfunnet.

President,

Som jeg har vært inne på må vi tilnærme oss situasjonen for rom både på europeisk nivå og lokalt. I mange europeiske land har man jobbet lenge for å bedre levekårene for rom, noen med mer hell enn andre. Rom er sannsynligvis den mest stigmatiserte gruppen i Europa i dag. Den norske romgruppen er relativt liten i europeisk målestokk, og det er nyttig for norske myndigheter å se til andre land og lære av erfaringer som er gjort ellers i Europa.

Vi har forpliktet oss til å ivareta roms rettigheter gjennom både internasjonale konvensjoner og Strasbourg-erklæringen. Et viktig moment i erklæringen er nettopp at tiltak skal utvikles i tett samarbeid med rom selv og med aktiv deltakelse fra dem.

Forsøk med å benytte seg av såkalte meglere, det vil si personer med rombakgrunn som veiledere mellom rom og storsamfunnet, er allerede satt i gang her i Norge. Regjeringen har stor tro på at dette er et riktig tiltak. Rom i Norge er ikke en homogen gruppe, og ved å spille på de ressursene som finnes i miljøet, og samtidig dra veksler på internasjonale erfaringer, håper jeg vi vil se en positiv utvikling for norske rom i årene framover.

I tråd med Strasbourg-erklæringen vil vi sikre at nasjonale, regionale og lokale tiltak går hånd i hånd med innsatsen på europeisk nivå. Regjeringens handlingsplan ivaretar dette på en god måte.

På norsk side vil vi fortsette å trekke på erfaringer fra andre land for vår egen oppfølging, og bidra til å videreutvikle en pan-europeisk tilnærming.