Høyreironi om godhet

Michael Tetzschner (H) fastslår i mandagens DN at bistandspengene brukes i det godes tjeneste. Det er et strålende utgangspunkt. Men hvorfor ironiserer folk på høyresiden alltid over "godhet"? 

Er det ikke opplagt at verden trenger mer og ikke mindre godhet? 

Godhet må måles i resultater, ikke hensikt. Tetzschner etterlyser da også resultater av bistanden. Igjen: Strålende! Dette opptar både regjeringen, det internasjonale bistandsmiljøet og ikke minst de fattige landene. Vi må både oppnå mer og synliggjøre bedre hva som oppnås. Hver krone skal brukes så effektivt som mulig. 

Bortsett fra dette synes Tetzschner å følge mindre med i bistandsdebatten enn gjennomsnittet. Jeg gjentar i alle debatter at målestokken på bistandens suksess er resultater, ikke gode intensjoner. For eksempel er Norge en internasjonal pådriver for systemer der bistandspenger betales i etterkant av leverte resultater. 

Målet på suksess er heller ikke hvor mye penger vi bruker, men at folk får bedre helse, mer og bedre utdannelse og et sterkere næringsliv. Det skal måles. Hvis vi fører riktig politikk, får vi selvsagt gjort mer når budsjettene vokser. Det er fint om Høyre også ville støtte dette.