Norge og Island – partnere i Arktis

(Skrevet sammen med utenriksminister Össur Skarphéðinsson)
Kronikken på islandsk

Island og Norge er begge arktiske nasjoner. Vår historie og kultur binder oss sammen. Vi har lange og sterke tradisjoner for samarbeid, bilateralt og i nordisk, europeisk og atlantisk sammenheng. Vi har felles strategiske interesser i utviklingen i nord – vår egen region. Når vi møtes i Akureyri og i Reykjavik denne uken er dette et sentralt tema.

Den internasjonale oppmerksomheten om Arktis har økt. Da den kalde krigen var over og stormaktenes strategiske fokus på regionen var borte, ble Arktis en utkant. Men de siste årene har bildet endret seg betraktelig. Det er mange ulike årsaker til dette. Klimaendringene er en av dem. I Arktis er de særlig tydelige, og konsekvensene potensielt spesielt store. Derfor er Arktis blitt et viktig område for å prøve å forstå disse endringene. Samtidig åpner klimaendringene for nye muligheter: Lettere tilgang til ressurser og nye seilingsruter er blant de mest interessante.

Arktisk råd en styrket aktør
Samarbeid i vår region skjer innenfor et velfungerende nettverk av ulike fora: Arktisk råd, som samler alle de åtte arktiske statene, Barentsrådet, Østersjørådet, EUs nordlige dimensjon der også Norge, Island og Russland deltar, og naturligvis det nordiske samarbeidet. Samarbeidet i Arktisk råd er de siste årene blitt betydelig styrket. Norge og Island har sammen arbeidet for at rådet skal videreutvikles og konsolideres som det sentrale forum for samarbeid mellom landene i den arktiske region. Ved ministermøtet i Nuuk i mai i år ble det tatt viktige beslutninger som peker framover og vil bidra til en slik styrking: Vi undertegnet en juridisk bindende avtale om søk og redning i de arktiske havområdene og vi var enige om å arbeide videre for å få på plass en avtale om oljevernberedskap. Dette er avgjørende avtaler for å sikre at havområdene er sikre for menneskene som ferdes, for aktiviteten som øker og at hensynet til miljøet blir ivaretatt. Det var også enighet om å opprette et fast sekretariat for Arktisk råd i Tromsø, Norge.  

I mange år var anonymitet Arktisk råds største utfordring. Nå er det nesten omvendt. Interessen utenfra, fra land som Kina, Japan, Italia og Sør-Korea og fra EU skal ivaretas. Det som skjer i Arktis har global interesse. Interesse utenfra i Arktis er legitimt og positivt. 

Flere land utenfor Arktis ønsker observatørstatus i Arktisk råd. Noen medlemsland har vært skeptiske til strømmen av slike søknader. Nå er medlemmene blitt enige om kriteriene for søkerne. Det er bra. Vi mener den økte interessen er en fordel, og viser den økte betydningen av Arktisk Råd. Mange av utfordringene i Arktis har kilder eller krever løsninger som ligger utenfor Arktis. Vi ønsker at Arktisk Råd forblir det ledende organ for arktiske spørsmål. Årsakene til forurensning i Arktis kommer gjerne fra andre deler av verden. Da må disse landene med for å finne løsninger. 

Godt samarbeid om arktiske spørsmål
Norge og Island arbeider allerede godt sammen på en rekke områder av stor betydning for våre felles interesser i nord. Det er utstrakt kontakt på alle nivåer – både mellom ulike fagmyndigheter og mellom forskningsmiljøene. I forlengelsen av de viktige beslutningene som ble tatt i Nuuk, har vi også diskutert mulighetene for ytterligere å styrke samarbeidet mellom våre to land. Konklusjonen er at vi nå vil etablere nye ordninger som skal bidra til å forsterke forskningssamarbeidet innen arktiske studier.  I dag undertegner vi en treårig avtale som skal sørge for at islandske og norske forskere og studenter i enda større grad kan utveksle kunnskap om spørsmål av felles interesse og av betydning for utviklingen i Arktis. I tillegg til styrkede utvekslingsordninger vil vi også etablere et eget gjesteprofessorat i arktiske studier ved Universitetet i Akureyri, som skal bære Fridtjof Nansens navn – Norges store polarfarer, forsker og humanist som vi i år feirer 150-års-minnet for.

Ved å stå sammen om å øke forståelsen av de utviklingstrekkene vi ser og hva de fører til, kan vi stå rustet til å møte både utfordringer og nye muligheter i våre felles nærområder.

• Kronikken på islandsk