Fremme av norsk næringsliv i utlandet

Norge er helt avhengig av å utnytte muligheter i utlandet. I en tid med stor politisk og økonomisk uro må bedriftene være forberedt på å møte uforutsette hendelser, men de må også være klare til å gripe uventede muligheter.

***

[Hvilke muligheter ser du for norske små og mellomstore bedrifter i utlandet?]

Hvis vi ser på norsk næringsstruktur, finner vi at de aller fleste norske foretak er små og mellomstore. At norsk økonomi går så godt, selv i usikre og ustabile tider internasjonalt, er en indikasjon på at mange norske små og mellomstore bedrifter lykkes i markedene ute. Dette fortjener anerkjennelse.

En konsekvens av globaliseringen er at «utlandet» er kommet nærmere og at verden blir mindre. I en verdensøkonomi med integrerte markeder er det gode muligheter for konkurransedyktige norske bedrifter i mange bransjer og sektorer, samtidig som vi møter utfordringer på hjemmemarkedet.

[Hva er de største utfordringene for at de skal lykkes?]

For å gjøre det bra i en knivskarp internasjonal konkurranse, trengs kunnskap, kompetanse og innovasjon. Det har vi vist at vi har i vårt næringsliv. Til tross for relativt høyt kostnadsnivå og utfordrende markedsforhold i en del markeder, har vi hevdet oss, takket være høy produktivitet og utvikling av gode, norske løsninger.

Nå opplever vi en ustabil tid, både politisk og økonomisk. Jeg tenker både på den arabiske våren og den labile økonomiske situasjonen i Europa og Nord-Amerika. Dessuten har vi i de senere årene fått erfare at ytre hendelser som vulkanutbrudd, pandemier, tsunamier og jordskjelv får store økonomiske konsekvenser.

For norske bedrifter blir det derfor stadig viktigere å kunne planlegge under usikkerhet. Det vil si å legge inn marginer og reserver og ha endrings og tilpasningsevne, slik at de kan møte uforutsette hendelser og raskt gripe fatt i nye muligheter.

Jeg innser at dette er en krevende øvelse, men de som behersker den vil kunne høste betydelige gevinster. Vi har mange små og mellomstore bedrifter, som ofte er lettere «å snu» enn de store. Dette er et godt utgangspunkt.

Samtidig vil jeg understreke betydningen av at norske bedrifter holder fast på grunnleggende verdier, som å føre en sosial dialog med sine ansatte og utøve samfunnsansvar.

[Hvordan kan norske små og mellomstore bedrifter bli bedre til å vinne kontrakter internasjonalt?]

Det viser seg at vi vinner en god del kontrakter allerede, og mange små og mellomstore bedrifter er konkurransedyktige i sine nisjer. Det må vi holde fast ved.

Det viktigste er at vi må være oss bevisst på å stadig utvikle oss, både teknisk og markedsmessig. Uten kontinuerlig innovasjon vil vi ikke kunne opprettholde vår posisjon som en av verdens mest konkurransedyktige økonomier på sikt.

Norske bedrifter kan også søke råd i et stort offentlig apparat. For egen del kan jeg vise til våre 106 utenriksstasjoner som har kunnskap om internasjonale markeder.

[Er de norske bedriftene gode til å sette seg inn i og forstå andre lands forretningskultur?]

Graden av forståelse for fremmede kulturer vil nok variere sterkt fra person til person og fra bedrift til bedrift. Jeg har inntrykk av at det særlig i større norske foretak er mye kunnskap om markeder og forretningskultur rundt i verden.

Mange norske bedrifter er godt etablert ute, og de betydelige norske utenlandsinvesteringer de siste tiårene har gjort at vi også bringer hjem kulturkunnskap til Norge. Dette er bra.

[Synes du at små og mellomstore norske bedrifter er gode nok til å orientere seg i markedene de vil inn i? Hva er eventuelt utfordringene?]

Her er det igjen vanskelig å skulle generalisere. Mange norske småbedrifter er gode og de har lykkes i visse markeder. Samtidig har vi mange eksempler på små og mellomstore bedrifter som har satset og ikke fått uttelling ute.

Én lærdom er vel at en god base hjemme er en forutsetning for suksess ute. Kapital, kompetanse og kunnskap må til for å lykkes, sammen med tilstrekkelig endrings- og tilpasningsevne.

[På hvilke nye områder internasjonalt har norsk kompetanse størst potensial?]

Internasjonalt hevder vi oss meget bra globalt innen energi, maritime næringer og som en av verdens største sjømateksportører. Det er ingen grunn til å tro at dette bildet vil endre seg vesentlig på kort sikt.

Om vi ser langt inn i fremtiden, er det sannsynlig at Norge vil hevde seg på områder vi ikke en gang tenker over eller vet om i dag. Den teknologiske utviklingen vil fortsette og nye teknologisprang vil komme. Vi vet at de fleste mulighetene vil finnes innen kunnskaps- og kapitalintensive næringer knyttet an til Norges naturlige fortrinn, men det å skulle forutsi hvilke konkrete produkter som vil kunne slå an – nei det vil jeg ikke begi meg inn på.

[Norske bedrifter i utlandet møter ofte utfordringer knyttet til etikk og samfunnsansvar. Hvordan synes du norske bedrifter takler disse utfordringene i dag?]

Mitt inntrykk er at mange norske bedrifter i utlandet tar utfordringene knyttet til etikk og samfunnsansvar med stort alvor. Vi har sett en utvikling de siste årene der samfunnsansvar har kommet høyere opp på dagsordenen og der særlig større bedrifter, norske og utenlandske, har økende bevissthet om dette. Vi merker ikke stor forskjell fra et år til neste, men sett i et tiårsperspektiv har det skjedd et kvantesprang. Som en del av dette er det internasjonale rammeverket for næringslivets samfunnsansvar blitt videreutviklet. Dette gjelder spesielt innen FN og OECD.

[På hvilke måter kan vi bli bedre?]

I samarbeid med andre jobber Utenriksdepartementet aktivt for å gjøre dette rammeverket enda bedre kjent. Målet er å få alle norske bedrifter til å integrere hensynet til samfunnsansvar

i sine forretningsstrategier og daglige drift, på alle nivåer. Dette gjør vi gjennom å ha store forventninger til at næringslivet utøver sitt samfunnsansvar. Jeg kan nevne at vi neste høst tar sikte på å arrangere en større, internasjonal konferanse om samfunnsansvar i Oslo i samarbeid med næringslivet og andre aktører.

[Regjeringen ønsker at Norge skal oppfattes som en ressursrik, engasjert og pålitelig samarbeidspartner. Omdømmeundersøkelsen som UD og Innovasjon Norge gjennomførte viser at dette ikke helt stemmer med hva man internasjonalt tenker om Norge. Hva kan gjøres for å skape ønsket omdømme?]

Et godt omdømme skapes ikke over natten. Det er et kontinuerlig arbeid. Dessuten: Et bestemt Norgesbilde er ikke noe vi kan vedta eller eksportere. Det er summen av våre handlinger i smått og stort. Vi skal være synlige og tydelige på de områdene hvor Norge har sentrale interesser. Vi må jobbe langsiktig, og vår kommunikasjon må være relevant og troverdig ute i markedene.

I dette arbeidet er næringslivet en viktig partner, sammen med utenriksstasjonene, Innovasjon Norge og andre norske aktører. Mitt poeng er at vårt omdømme i utlandet skapes av den totale norske aktiviteten ute.

[Hvilken rolle mener du utenrikstjenesten og Innovasjon Norge bør spille i å vinne markedsandeler internasjonalt?]

Våre utenriksstasjoner og Innovasjon Norges kontorer i utlandet representerer det viktigste offentlige tilbudet til norske bedrifter som ønsker å satse ute. Dette apparatet kan formidle kontakter, bidra med informasjon, kunnskap, etablere møteplasser og åpne noen dører som ellers i visse tilfeller kan være lukket.

Vi kan gi råd, være en strategisk samtalepartner og bidra til å profilere norsk næringsliv. Gjennom vanlig diplomatisk håndverk, gjennom å fremme og styrke et godt forhold til viktige samarbeidsland og gjennom å skape et positivt Norgesbilde, kan utenrikstjenesten bidra til å legge et grunnlag for at norske bedrifter kan lykkes.

[I din periode som utenriksminister, hva er du mest stolt av å ha fått til for å fremme norsk næringsliv i utlandet?]

Jeg er stolt over å kunne lede en profesjonell utenrikstjeneste med dyktige medarbeidere både i Oslo og i utlandet. Dette apparatet bistår norsk næringsliv ute i markedene hver eneste dag. I mange tilfeller gjør denne bistanden fra norske utenriksstasjoner en forskjell. Det er hundrevis av konkrete eksempler på denne type tilrettelegging og næringsfremme og derfor vanskelig å trekke frem enkeltpersoner eller enkelte foretak.

Mitt hovedbudskap er at vårt apparat ute er til for å brukes, også av næringslivet – og ikke minst for å skape innovasjon.