Historisk arkiv

Fisk er med

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Utenriksdepartementet

Klassekampen, 16. september 2011

Bente Aasjord skriver i en kommentar i Klassekampen 13. september at regjeringas nordområdepolitikk er ribbet for fisk. Det er viktig og riktig at hun understreker betydningen av fiskerinæringen i nord, men påstanden om at fiskeri og havbruk er usynlig i regjeringas nordområdepolitikk kjenner vi oss imidlertid ikke igjen i, skriver utenriksminister Støre og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

Bente Aasjord skriver i en kommentar i Klassekampen 13. september at regjeringas nordområdepolitikk er ribbet for fisk. Det er viktig og riktig at hun understreker betydningen av fiskerinæringen i nord, men påstanden om at fiskeri og havbruk er usynlig i regjeringas nordområdepolitikk kjenner vi oss imidlertid ikke igjen i.

Allerede i regjeringas første nordområdestrategi sa vi at Norskehavet og Barentshavet skal være blant de best forvaltede havområder i verden. I Nye byggesteiner i Nord er fisk også sentralt. Utenriksministeren understreker betydningen av fiskeri og maritime ressurser i alle sine møter om nordområdene. Likevel kan ikke alt handle om fisk. Aasjord trekker fram utenriksministerens tale på Petro 2011 som fiskefri. Talen handlet mye om perspektiver for utvikling av petroleumsindustrien i nord, noe som var naturlig på en petroleumskonferanse.

I regjeringas nordområdepolitikk er fiskeri, havbruk og nye marine muligheter sentralt. Ikke minst har innsatsen mot det ulovlige overfisket i Barentshavet vært avgjørende for å gi lovlydige norske og russiske fiskere et inntektsgrunnlag. Den historiske avgrensingsavtalen mellom Norge og Russland understreker fiskerienes betydning i nord.

Samarbeidet med Russland står i skarp kontrast til den pågående uenigheten om fordelingen av makrellbestanden mellom Norge, EU, Færøyene og Island. Vi arbeider imidlertid hardt for å løse også denne uenigheten, noe som er nødvendig for et bærekraftig fiske også i framtida. Denne innsatsen illustrerer hvor viktig fiskeri er for Norge, ikke minst i nordområdene.

La oss også trekke fram at forskningsinstituttet Nofima er i ferd med å etablere et nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Tromsø, helt i tråd med regjeringas nordområdesatsing. Regjeringa har bidratt med 3,5 millioner kroner i 2011 til oppstarten. Anlegget skal utvikle industrikompetanse, forskning og undervisning, men også bidra til klyngeutvikling av ny biomarin prosessindustri fra ressurser i nordområdene. Kunnskapsmiljøet i Tromsø er også i verdenstoppen for anvendt forskning på torsk i oppdrett – i tråd med regjeringas nordområdepolitikk.

Derfor er det ikke tvil om at fisk er en viktig del av regjeringas nordområdepolitikk, men både den samfunnsmessige og den teknologiske utviklingen i fiskeri- og havbruksnæringen peker entydig i retning av at vi trenger flere bein å stå på. Derfor handler nordområdepolitikken om mer enn fisk. Den handler om kunnskap, samarbeid, infrastruktur, næringsutvikling, regionalt engasjement og en aktiv utenrikspolitikk. Vi må gripe fatt i mangfoldet av muligheter i nord. Det mener vi er en styrke for framtidas Nord-Norge.

Regjeringa jobber nå med to nye meldinger til Stortinget. Begge vil understreke betydningen og potensialet i marin sektor. I høst legger vi fram en melding om nordområdepolitikken. Vi har satt i gang et arbeid med en melding som skal bidra til å realisere regjeringas ambisjon om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Fisk er med.