Kristne og muslimer i Egypt

Konflikter mellom religiøse grupper kan være dyptgripende, men fellesskapet fra Tahrir-plassen bærer bud om håp. Også Norge kan bidra til å styrke dialogen mellom kristne og muslimer i Egypt.

 

*****

 

KrFs leder Dagfinn Høybråten uttrykker bekymring i et innlegg i Vårt Land 14/3 for situasjonen for Egypts koptiske kristne. Det er en bekymring jeg deler. Denne gruppen ble hardt rammet ved inngangen til 2011 da kristne, samlet til midnattsmesse i en koptisk kirke i Alexandria, var målet for en terroraksjon og over 20 ble drept. Jeg fordømte dette angrepet på det kraftigste. Siden har vi sett flere sammenstøt mellom kristne og muslimer. Dette er uakseptabelt og jeg beklager sterkt alle tap av menneskeliv i slike voldelige hendelser.

Høybråten skriver at jeg mener bekymringen for de koptiske kristne er gjort til skamme gjennom hendelsene i Egypt den siste måneden, som ledet til en diktators fall. Det er nok en tolkning som tar min mening litt ut av sin sammenheng.

Det jeg siktet til i mitt svar på hans spørsmål fra Stortinget, var at vi snarere enn økt spenning generelt mellom religiøse grupper nå ser tegn til forsoning og fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer i Egypt. Demonstrasjonene på Tahrir-plassen for noen få uker siden samlet egyptere i et felles krav om demokrati, frihet og menneskerettigheter. Både muslimer og kristne sto bak dette kravet. Mubarak og hans regime hevdet overfor omverdenen at det var ”ham eller kaos" som var alternativene i Egypt, og at om ikke hans regime beholdt makten ville religiøse ekstremister ta hans plass. Det er denne situasjonsbeskrivelsen som er blitt gjort til skamme. Men det betyr ikke at vi skal slutte å følge nøye med på religiøse minoriteters situasjon i landet.

Det er ingen tvil om at Egypt står overfor store utfordringer i kampen mot sekterisk vold. Under Mubaraks tid har identitetskonflikter mellom religiøse grupper utviklet seg relativt fritt. Disse lar seg ikke løse med enkle grep eller ved sikkerhetstiltak alene.

Jeg vil nevne at vår ambassade i Kairo er blant dem som de siste månedene har vært i kontakt med flere organisasjoner og enkeltaktører som arbeider for å styrke dialogen mellom kristne og muslimer i landet. For flere av disse er kampen for felles borgerrettigheter og likhet for loven helt sentral.

Viktige reformer er igangsatt i Egypt og demokratiske strukturer og prosesser vokser frem. Dette arbeidet vil fortsette i flere år fremover. Den egyptiske befolkningens vilje til å stå frem og engasjere seg er imidlertid imponerende. Da jeg var i Kairo nylig traff jeg noen representanter for den unge generasjonen. De er visjonære og proaktive. De har et klart bilde av et land der grunnleggende menneskerettigheter for alle respekteres, uavhengig av politisk, sosial eller religiøs tilhørighet. De organiserer seg i nettverk der mer ressurssterke unge går ut i Kairos fattigere bydeler og informerer om rettigheter og politiske prosesser, slik at alle er mer forberedt til å delta i de folkeavstemninger og valg som skal finne sted i tiden fremover.

Utfordringene ved å etablere et samfunn som er trygt for alle, inkludert religiøse minoriteter, vil være mange og store for Egypt, et land med nesten 80 millioner innbyggere. Men vi har sett at det egyptiske folk ønsker forandring og demokrati, og vi vet at kravet om rettigheter og respekt for minoriteter står høyt på demokratiaktivistenes agenda. I dette arbeidet er også Norge klar til å bidra dersom egypterne ønsker det.