Mulighetenes samfunn

Vi skal møte et mangfoldig Norge med trygghet og forankring. Vi skal stille krav og gi muligheter. Vi skal drive integrering for samhold.

1945: Trygve Lie fra Furuset i Oslo utnevnes til FNs første generalsekretær. I det året hadde verden 50 stater. Norske skoleelever lærte at Norge var en enhetlig befolkning i én stat. 2011: På Furuset står det en statue av Trygve Lie.  

Denne bydelen bærer ansiktet av en de mest omfattende globale samfunnsendringer de siste tiårene; internasjonal migrasjon. I Alna bydel bor det i dag mennesker med bakgrunn fra 148 land. 

Tydeligere kan vi ikke tegne bildet av den viktigste forandringen det norske samfunnet gjennomlever i vår tid. Norge er mangfoldig. Endringene har skjedd på få tiår. Alle land berøres av denne utviklingen. En utvikling som krever en konsekvent innvandringspolitikk og en aktiv integreringspolitikk.  

Plikter og rettigheter
Innstillingen fra Arbeiderpartiets integreringsutvalg som legges frem i dag slår fast at integreringspolitikk vil være en hovedoppgave i samfunnsbyggingen i årene fremover. Vår ambisjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn, et vinnerlag i globaliseringens tidsalder. Vi ser på mangfoldet som en styrke. Den norske befolkningen har i dag en kunnskaps- og erfaringsbase som kan bli avgjørende for fremtidig verdiskapning og for sikring av velferdssamfunnet. 

Vi understreker at en forutsetning for å lykkes er en tydeliggjøring av bærebjelken i den sosialdemokratiske samfunnskontrakten - at alle mennesker har plikter og rettigheter. 

Det å stille krav til mennesker, er å ha respekt for mennesker. Derfor er det viktig å tydeliggjøre de krav vi setter til alle mennesker som bor i Norge, uansett bakgrunn. Men samtidig skal alle som bor i Norge har reelle muligheter til å innfri kravene og utnytte mulighetene ved deltagelse i samfunnet gjennom utdanning, opplæring, arbeid og å være en del av et levende sivilt samfunn. 

Tydelig samfunnsfundament
Når samfunnet blir mer mangfoldig, må samfunnet være tydelig på sitt samfunnsfundament. Vi mener det sterke norske samfunnsfundamentet bygger på demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Dette fundamentets muligheter og forpliktelser gjelder for alle, uavhengig av etnisitet, religion eller politisk og kulturell tilhørighet. Det er her vi finner verdigrunnlaget for integreringspolitikken og den samfunnskontrakten som gir alle plikter og rettigheter. 

En viktig oppgave for demokratisk politikk er å utvikle og vedta lover og regler som både har en trygg verdiforankring og som svarer på det moderne samfunnets behov. Dette gjelder også i integreringspolitikken, fra lovverket som regulerer innvandring, lover som forbyr tvangsekteskap til regelverket som regulerer rett til velferdsgoder og som forbyr diskriminering og forskjellsbehandling.

Men like viktig er politikkens rolle som normgiver. Vi ønsker en tydeligere politisk markering av hvilke normer som gjelder for moderne liv og virke i et mangfoldig Norge. Det er mange ting som er forbudt ved lov, men som likevel praktiseres i Norge. Vi skal derfor være tydelig i å påpeke brudd med de normer og regler som springer ut av et mer mangfoldig Norge.

Norsk som nøkkel
En rød tråd i vårt forslag er en kraftfull oppgradering av opplæring i norsk. Å kunne norsk er en inngangsbillett til samfunnet. Vi vil styrke norskopplæringen i introduksjonsprogrammene, i skolen og i arbeidslivet. Det skal ikke bare være en rett å lære seg norsk, men også en plikt.

Å begynne tidlig er viktig. Derfor vil vi innføre språkkartlegging ved fireårskontroll med pliktig språkstøtte om barnet har dårlig beherskelse av norsk. På skolen skal fellesspråket være norsk og klassene skal legge til rette for dette.

Særskilt norskopplæring skal styrkes og opplæring ved hjelp av morsmål skal kun bygge opp under norskopplæringen.

Akseptere annerledeshet
Gode ferdigheter i norsk er en forutsetning for frihet og like muligheter. Det som kjennetegner en vellykket integrering er at innvandrere som kommer til Norge lærer seg norsk, kommer i jobb, blir selvforsørget og deltar aktivt i samfunnslivet.

Innenfor vårt samfunnsfundament setter vi ytrings- og religionsfrihet høyt. I et moderne og mangfoldig Norge må vi alle lære å akseptere annerledeshet. Den enkelte har rett til å utøve sine ytringer og sin identitet innenfor de rammene samfunnet setter.

Derfor skal også terskelen for å lovregulere innbyggernes klesplagg være høy. Hovedregelen skal være at man kan gå kledd som en vil.

Derfor vil vi ikke forby bruk av religiøse symboler i skolen. Men hver skole og arbeidsplass må kunne sette regler for hva slags klesplagg som hindrer vanlig virke.

Vi mener at både politi og domstol må være fri for religiøse plagg eller symboler.

Religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerett. Norge har en samfunnsinnretning og kultur som respekterer religionens plass i mange menneskers liv. Men de som vil utøve denne rettigheten må forholde seg til det rammeverket som vårt samfunn setter.

Ingen religion eller kultur kan stå over norske lover og vår demokratiske rettsstat som sikrer individets rett og frihet.

Enkelte har beskrevet forslaget til nytt integreringspolitisk program som «raust, men tøft».

Vi skal være rause i et mangfoldig Norge. Men vi skal stille krav til hverandre. Det må til for å bygge samfunnet på hver enkelts plikter og rettigheter.