Kunnskap gir muligheter i nord

Det talte ord gjelder

Del 1: Innledning

Lysark: Tittelslide

• Takk til Jarle, og takk for invitasjonen hit til Tromsø og denne nasjonale opplæringskonferansen.
  
  
• Som alltid er det godt å være i Tromsø – som for meg – og ikke minst Universitetet i Tromsø – har vært et slags ankerfeste i mitt politiske arbeid etter at jeg snakket her om Regjeringens nordområdesatsing i november 2005 – og igjen ved flere anledninger.
  
  
• Egentlig kunne dette foredraget handlet om UiT – en ganske umulig og utenkelig idé før det fantes noe UIT – et universitet i Tromsø? Og hver dag etter ser vi betydningen av universitetet i byen, landsdelen, nasjonen – at kunnskap alltid lønner seg – vi har sett det til nå – og vi ser betydningen når vi ser fremover!
  
• Derfor er jeg glad for muligheten til å snakke om hvordan økt kunnskap gir nye muligheter i nord, om utdanningens plass i nordområdepolitikken og utdanning i et internasjonalt perspektiv.
   
• Nå er det snart høst – og jeg husker da det var det de kaller ”vår” i Tromsø – det vil si at det snødde og blåste – da vi satte i gang Nansen-Amundsen-året 2011 – det skjedde her – og Tromsø står fortsatt helt sentralt i markeringene.
  
  Da Fridtjof Nansen holdt en minnetale i NRK Radio for Roald Amundsen 24. oktober 1928, sa han om sin polfarerkollega at han ”har utvidet kjennskapet til vår jord”. Vitenskapsmannen Nansen visste hva han snakket om. Utvidet kjennskapet til vår jord. Det er også en fin overskrift for denne konferansen og denne forsamlingen. Kjennskap – kunnskap – om vår jord.
   
• Og vi kan legge til, ettersom vi har 2005 – 100 år etter 1905 bak oss, og vi ser konturene av 2014 – 200 år etter 1814 i horisonten – at polarforskning jo er en viktig del av norsk nasjonal identitet – preget av folk som Nansen og Amundsen, og mange flere kjente og mindre kjente, som satte de første norske fotavtrykkene, skisporene og stavtakene.
  
  
• Realiteten er jo denne: Norge er i dag en ledende nasjon innen polarforskning. Noe vi så på IPY – Lillestrøm, juni 2010, den kanskje største forskerkonferansen i Norge noen gang, samlet et par tusen forskere innenfor dette feltet.
  
  

Lysark: Bilde av Framsenteret

• La oss begynne med det nære – Tromsø slik byen presenterer seg i dag:
  
  
• Byen er et godt eksempel på internasjonaliseringen (og ”arktisifiseringen”) i høyere utdanning:
  
  
• Av de vel 9000 studentene på UiT (bachelor/master) er nesten 800 (ca 9 %) fra andre land. I tillegg: Omlag 25 % av doktorgradsstudentene (163) kommer fra utlandet. Imponerende – og et poeng jeg understreket da jeg argumenterte for at Arktisk Råds sekretariat skulle ligge her i byen – fakta som gjorde inntrykk på mine arktiske kolleger.
   
• Den årlige nordområdekonferansen ”Arctic Frontiers”, som i år hadde over 1000 deltakere, får forskere, studenter, næringslivsfolk og beslutningstakere fra hele verden til Tromsø. 
   
• Når Framsenteret etter planen står helt ferdig i 2013, vil om lag 500 forskere innenfor polarspørsmål, klima og miljø være samlet under samme tak i Tromsø! Det er ganske unikt. 
   
• Noen ganger spør folk meg; hva er resultatet av nordområdesatsingen, er det bare ord? Da er Framsenterets vekst og utvikling ett av flere eksempler som illustrerer det som bygges på den norske måten – stein på stein.
  
  
• Fra en sped begynnelse vil Framsenteret om kort tid huse til sammen 19 forskjellige institusjoner. Slikt blir det kunnskap og resultater av.

Lysark: ”Opp-ned-kartet” over nordområdene

• For meg er Tromsø også en hovedstad – en arktisk hovedstad. Som nevnt: I mai 2011 besluttet utenriksministrene i de fem nordiske land og Russland, USA og Canada å legge det permanente sekretariatet i Arktisk råd i Tromsø.
   
• Et resultat av at byen har en internasjonal posisjon som et kunnskapssentrum for miljø, klima og polarspørsmål. Det var dette som var det tungtveiende argumentet for at sekretariatet ble lagt nettopp hit.
   
• Som dere vet: Alle nye grep og nye overordnede linjer i Regjeringens nordområdepolitikk er – siden 2005 – først blitt presentert her i Tromsø.
  
  
• Tromsø har alltid vært viktig i vårt nordområdeutsyn. Men det er det arktiske løftet de siste årene som virkelig har definert byen som en pol i den norske nordområdesatsingen.
   
• Men: En tysk professor ved Humboldt-universitetet sa en gang at han trodde ”the High North” var Schleswig-Holstein... Det hjelper ikke alltid å være professor.

*****

• La meg trekke gjennom noen grunnleggende – og for noen av dere velkjente (men Regjeringen ønsker å være gjenkjennelig!) – ord om Regjeringens nordområdesatsning.
   
• Dere kommer fra ulike deler av landet. Dere er med og former fremtidens utdanningspolitikk. Jeg har ofte sagt det, vil gjenta: Kunnskap er navet i Regjeringens nordområdesatsning.
   
• Fordi: Vi må ha bred kompetanse om nord, for nord og i nord for at Norge skal lede an, internasjonalt, i bærekraftig forvaltning og utvikling av nordområdene.
   
• Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for god forvaltning. Eksempel: Polarforsking har en nøkkelrolle i håndteringen av polare utfordringer og deres globale virkninger (klima f.eks.). 
   
• Kunnskap er også viktig for å kunne oppdatere våre ”mentale kart”. Så enkelt, så stort, så viktig som det. 
   
• De veivalg vi tar i forhold til grunnskoleopplæringen, videregående, høyskole og på universitetsutdanning, er avgjørende for om vi klarer ambisjonen om å være den ledende kunnskapsnasjonen i nord. 
   
• Jeg tenkte på dette da jeg møtte elever ved Hammerfest videregående skole for et par år siden; når de ser bort til Snøhvit og mulighetene for jobb på og omkring det anlegget – så ser de jo på en kunnskapssatsing – det er kunnskapen som har gjort dette prosjektet mulig – oljen og gassen som ”Norges Nokia”!
   
• Forskning, utdanning og kompetanseutvikling er med andre ord grunnpilarer i norsk nordområdepolitikk, og det foregår nå et stort løft i nord:
   
•  Noen flere eksempler: 

              o   Etableringen av ICE-senteret (Senter for is, klima og økosystemer) under Norsk Polarinstitutt (2009).
              o   FRAM-senteret i Tromsø for klima- og miljøforskning (2010), som jegnevnte.
              o   Nordområdesenteret i Bodø (2007) – svært viktig for å videreutvikle kompetansebasert samarbeid med Russland.
               o   Reiselivsutdanning og forskning ved Høyskolen i Finnmark i Alta. 
               o   Og sterkt kompetansemiljø i Narvik for kunnskap om infrastruktur og operasjoner i kaldt klima – noe som er av stor nytte for industrien. 

• Men Regjeringens fokus på nordområdene er ikke bare en regional satsing eller en ”plan for Nord-Norge” og av betydning kun for Nordland, Troms og Finnmark. Nei, det er et nasjonalt løft hvor vi må mobilisere de fremste kunnskaps- og forskningsmiljøene – samt næringsliv og andre – som vi har i hele landet – Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø, osv.
   
• Nordområdesatsingen er omfattende og går på tvers av departementer. Nordområdene er og vil fortsette å være Regjeringens viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken. Dette følger vi opp på budsjettene (for 2011 er det bevilget 1,2 milliarder kroner til nordområdetiltak, en økning på 15 % fra året før).
   
• Nordområdesatsingen er ikke bare en satsing for neste budsjettår. Det er et generasjonsprosjekt. Vi må tenke langsiktig. Derfor må vi se på to hovedspørsmål: 

               o   (1) Basert på de utviklingstrekk vi ser i nordområdene: Hvordan vil disse områdene utvikle seg i et 20, 30 eller 40-årsperspektiv?
               o   (2) Hvilke typer kunnskap og kompetanse vil etterspørres i framtiden, som følge av utviklingen i nord?

• For å si noe om fremtiden, må vi gå nærmere inn i de endringsprosessene vi ser i nord i dag:
   
• Det er som jeg ofte har påpekt særlig tre ”drivere” for utviklingen av nordområdepolitikken.
  
• Jeg har definert tre; klima, ressurser og Russland.
   
• 1) For det første: Det er viktig med kunnskap om konsekvensene av klimaendringene. Påvirker både miljø og samfunnsutvikling i nord. Klimaendringer gir både store, krevende utfordringer og muligheter.
  
  
• 2) For det andre utløser det store omfanget av ressurser i nord — bl.a. olje, gass, fisk, mineraler, fornybar energi — et kompetansebehov. For å realisere potensialet trengs mennesker og kloke hoder. Vi trenger arbeidskraft med kunnskap om ny teknologi og nye næringsveier.
   
• Kunnskap vil dessuten være nøkkelen for kunne utnytte disse ressursene innenfor forsvarlige rammer og begrense det økologiske fotavtrykket ved økonomisk aktivitet i et sårbart miljø. 
   
• 3) For det tredje: Vi lever i en tid med internasjonalisering og økende mobilitet. Nye kontaktflater oppstår på tvers av landegrenser. Selv om mye er i endring, ligger også noen ting fast: Geografi. Russland er vår nabo i øst
   
• Men det norsk-russiske forholdet står ikke stille: Det er i en dynamisk utvikling. En bevisst satsing på språk og Russlandskompetanse vil også bidra positivt til næringssamarbeid i nord. Som jeg nevnte: Kunnskap er viktig for å oppdatere våre ”mentale kart”.

*****

Del 2: Endringsprosessene

(1) Klima.

Lysark: Bilde som viser klimaendring og issmelting 

• La meg gå nærmere inn i de endringsprosessene, som allerede finner sted rundt oss og som trolig vil bli enda viktigere fremover. Helt sentralt: klimaendringene. Og jeg vil berøre dette tema ganske kort fordi Jan Gunnar Winther og andre har gått nærmere inn på dette.
  
• Klimaendringene er raskere og mer synlige i Arktis enn kanskje noe annet sted på kloden. Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 årene.
  
  
• Den siste Swipa-rapporten (Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic) som ble offentliggjort i mai 2011, viser at de siste seks årene har vært de varmeste som noen gang er målt i Arktis.
  
  
• Sannsynligvis vil smeltingen gå så fort at Arktis er tilnærmet isfritt om sommeren innen 30 eller 40 år.
  
  
• Arealet på havisen i Arktis ble i perioden 1979 – 2006 redusert med gjennomsnittlig 45 000 kvadratkilometer hvert år.
  
• Issmeltingen i Arktis påvirker økosystemene, miljøet og tradisjonelle livsformer dramatisk, men gjør også økt næringsaktivitet mulig og åpner gradvis nye seilingsruter. 
   
• Det må være kunnskap, bl.a. om dette som jeg nå har nevnt, som må påvirke vår policy og vår linje i klimaforhandlingene.

 *****

• La meg nevne noen prosjekter:
   
• Ett er: Geopolitikk Nord – et internasjonalt norskledet forskningsprosjekt hvor fremtredende norske og utenlandske institusjoner samarbeider. Analyserer internasjonale relasjoner i nordområdene i lys av klimaendringer og økende økonomisk aktivitet.
   
• Et annet: UD har nylig besluttet (ja, dette er en liten nyhet) å bevilge 15 millioner kroner over tre år til Forskningsrådet for forskning innenfor tema knyttet til Asia og nordområdene.
   
• For det tredje: UD har i 2011 inngått en ny femårig avtale med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) – avtalen har en økonomisk ramme på 45 millioner kroner over fem år – som skal bidra til å styrke norsk-russisk kunnskapssamarbeid innen prioriterte områder som energi, petroleum, bærekraftig ressursutnyttelse, næringsutvikling, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.
   
• For det fjerde: UD planlegger også å inngå en avtale med Forskningsrådet der målet vil være å generere kunnskap om den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i Russland for å styrke russlandskompetansen i Norge.

 Lysark: ”Kart + MV Nordic Barents langs nordlig sjørute”

(2) Ressurser og nye transportårer.

• Denne nordlige sjøruten kan bli en av de viktigste transportårene i verden. Forskere ved Det Norske Veritas beregner at rundt 8 prosent av container-handelen mellom Asia og Europa vil gå gjennom Arktis i 2030. Ventes å stige til 10 prosent i 2050. (For Kina representerer denne sjøveien en nordvestlig sjørute).
  
  
• I september i fjor seilte skipet MV Nordic Barents denne ”snarveien” fra Kirkenes til Kina. 40 000 tonn jernmalm fra gruvene i Syd-Varanger ble fraktet og ledsaget av en isbryter frem til Beringstredet. Brukte 22,5 dag på hele seilasen. Sparte inn 17,5 dag.
  
  
• Strekningen Yokohama-Hamburg er anslagsvis 40 % kortere via den nordlige seilingsruten enn via Suez-kanalen, og bunkersforbruket er beregnet å være omlag 20 % lavere.
   
• I år regner man med 10 – 15 transitter gjennom den nordlige sjørute. De fleste er russiske skip. I disse dager forlater Vladimir Tikhonov på 160 000 tonn farvannet utenfor Honningsvåg, hvor den har ligget for omlasting, for å gå til Thailand i Asia med gasskondensat. Dette er det største skipet hittil som går gjennom den nordlige sjørute!
   
• Men: Bruk av nordlig sjørute forblir sesongavhengig. Mange utfordringer med skipsfart i Arktis: hensynet til sjøsikkerhet, miljø, klimautslipp, beredskap, etc.
  
• Russland legger stor vekt på å fremme denne sjøruten. I forrige uke fikk representanter for de åtte medlemslandene i Arktisk Råd anledning til ved selvsyn å oppleve den russiske nordkysten ombord i en russisk atomisbryter.
   
• Regjeringen er pådriver for utvikling av internasjonale regler, kunnskap og bransjestandarder som bidrar til redusert risiko ved maritim virksomhet i arktiske strøk. 
   
• Nasjonale tiltak – som utvikling av nytt informasjons- og overvåkingssystem for de nordlige havområdene gjennom BarentsWatch, er svært viktig.
  
  
• Vi har verdens femte største skipsflåte og er blant de sterke industrielle miljøer innenfor skipsfart. Derfor er det gledelig at den maritime næringen nå rapporterer om rekordhøye søknadstall på sine utdanningstilbud (etter at tallene kom fra Samordnet opptak: 1266 primærsøkere på 747 plasser på landsbasis). 

Lysark: Bilde fra mineralnæringen.

• Kombinasjonen mellom en voksende mineralnæring og transport via nordlig sjørute til markedene i Asia er – som nevnt – veldig interessant.
   
• Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har anslått at Norge kan ha mineraler til en verdi av totalt 1500 milliarder kroner. Størst potensial i nord. 
  
• Derfor har Regjeringen satt av opptil 105 millioner over de neste fire årene til å kartlegge disse mineralressursene nærmere i våre tre nordligste fylker.
   
• Den økte etterspørselen etter mineraler og sjeldne jordarter, særlig fra Kina, kan gi en ny vår for bergverksindustrien. Geografisk plassering og kystlinje gir en viktig fordel. Innebærer at også svenske og finske mineraler kan transporteres via Norge til markedene. F.eks. Narvik havn.
  
  
• Regjeringen ønsker å bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlaget i hele verdikjeden tilknyttet mineralbransjen — fra leting, via prosessering, videreforedling, produksjon og frem til miljøutfordringer tilknyttet produksjon, deponering og naturinngrep.
  
  

Lysark: Oversiktskart over energiressurser

• Det internasjonale energibyrået (IEA, World Energy Outlook 2010) anslår at verdens energibehov i 2035 vil øke med 36 % i forhold til dagens nivå.
  
  
• Vi vet at Arktis er rikt på olje og gass. Anslår at over 22 % av verdens uoppdagede petroleumsressurser finnes i dette området – 30 % av gassen og 13 % av oljen.
  
  
• De store funnene på Skrugard-feltet i Barentshavet gir grunn til optimisme. Avklaringen av delelinjen med Russland gir nye muligheter. Petroleumsindustrien ser nordover.
  
  
• Samtidig: olje- og gassutvinning i Arktis er utfordrende! Sårbart miljø. Vanskelig tilgjengelige felt. Dette innebærer betydelige investeringer.
  
• Regjeringen har som ambisjon å være best på oljevernberedskap.
   
• Og vi skal være best på kunnskap om olje- og gassutvinning i nord.
  
  
• Eksempel og en liten nyhet: Med støtte fra bl.a. UD (med om lag 1,8 millioner kroner over tre år), vil Universitetet i Stavanger sammen med Gubkin-universitetet i Moskva tilby en felles mastergrad som skal dekke et økende behov innen offshoreindustrien for spesialisert kompetanse innenfor feltutvikling i arktiske/kalde strøk.
  
  
• Dette et godt bilde på hvordan vi gjennom nordområdesatsingen både trekker på de miljøer med spisskompetanse (som i Rogaland) på nasjonalt plan, og samtidig stimulerer til internasjonalt samarbeid for å løse felles utfordringer.
  
  
• Innenfor petroleumsnæringen er det et stort behov for tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og særlig med kompetanse innen realfag og geologi. Et godt samarbeid mellom myndigheter, industri og utdanningsinstitusjoner er viktig i årene fremover for at Barentshavet og Nord-Norge skal utvikles til en ny petroleumsprovins.
  
  

*****

Lysark: Bilde av fisk

• Fra olje og gass til fisk: Fra ikke-fornybar til fornybar ressurs – og kunnskap er like viktig for utnyttelsen av begge deler. Noen ord her om marin bioprospektering:
  
  
• I de store havområdene som Norge forvalter, er det trolig mer enn 10 000 arter som er lite undersøkt.
  
  
• Det er grunn til å tro at flere av disse marine organismene har unike egenskaper som kan utnyttes og danne grunnlag for ulike produkter og prosesser, innenfor en rekke næringsområder som blant annet, medisin, prosessindustri, mat, fôr, biobrensel og kosmetikk.
  
  
• Det er visstnok slik at et særskilt enzym i torskens lever har en ”kilopris” i nær sagt millioner eller milliarder.
  
  
• Regjeringen bruker over 50 millioner til å støtte denne forskningen. Altså: Ny kunnskap som kan legge grunnlaget for fremtidig verdiskapning.
  
  
• Det er betydelig økt fokus på marin bioprospektering – både på infrastruktur, forskning og næringsutvikling – ikke minst her i Tromsø-regionen. Eksempler i denne sammenheng:
  
  
  
• Det femårige forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitet i Umeå innenfor marine enzymer.
  
• Igangsetting av prosjektet for etablering av nettverk for marine biobanker som ledes av Marbank.
  
• Realisering av Barents BioCenter i Forskningsparken i Tromsø med samlokaliseringsfasiliteter og utleie av laboratorieutstyr innen marin bioteknologi.
  
  
• 7.000 nye kvadratmeter lokaler til bioteknologisk næringsvirksomhet gjennom den nye Industri-Bioparken Tromsø ved Kaldfjorden.
  
  
• Og gjennomføring av BIOPROSP2011 som er en internasjonal konferanse om marin bioprospektering, som avholdes i Tromsø annet hvert år.

Lysark: Bilde av Thorvald Stoltenberg som blir æresdoktor ved Arkhangelsk universitet og grafikk eller oversikt over russiske studenter i Norge de siste årene

(3) Forholdet til Russland. Studentutveksling: Kunnskap på tvers av grensene

• Den tredje ”driveren” for utformingen av vår politikk i nord er forholdet til vår store nabo i øst, Russland.
  
  
• På bildet drar dere kanskje kjensel på en nokså moden student, Thorvald Stoltenberg, ”Barentssamarbeidets far”, som også ble kåret til æresdoktor ved Arkhangelsk universitetet i mars 2011. Stikkordet mitt er egentlig:
  
  
• Barentssamarbeidet - ganske kort: Flere fylkeskommuner så dette ”mulighetsvinduet” som åpnet seg mot slutten av den kalde krigen: ”Glasnost”, Sovjet ble til Russland. Finnmark fylkeskommune var forut for sin tid og undertegnet den første samarbeidsavtalen med Murmansk oblast allerede i 1988. 
  
  
• Derfor var det naturlig at Barentssamarbeidet fikk et regionalt preg med fylkeskommuner som selvstendige aktører, samtidig som Barentssamarbeidet også fikk et mellomstatlig nivå. Mye spennende, praktisk og konkret politikk utvikles nettopp på det fylkeskommunale plan, fra folk til folk.      
  
  
• Samtidig med at Thorvald Stoltenberg ble kåret til doktor i Arkhangelsk – som også er et av de universitetene det satses på i Russland; det har høy standard – ble et reisestipend for russiske studenter til Norge lansert. 10 stipender à 10 000 kr. Et lite stipend, riktignok, men som føyer seg inn i en lang rekke andre ordninger for studenter som vil krysse grenser i nordområdene.

Lysark: Kart over nordområdene, det ”blå/grønne”, eller over Norge-Russland

• Kan også nevne: UD har bl.a. et eget stipendprogram for studenter fra Russland, USA og Canada som vil studere ved én av åtte universiteter og høgskoler i Nord-Norge. Stipendet forvaltes av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Siden 2007 har 141 studenter fått dette. De fleste var russere (86), USA hadde 31, Canada 23.
  
  
• Og merk dere dette: Forrige semester var 1219 russiske statsborgere registrerte ved norske læresteder. Tallet er faktisk tredoblet siden 2003(!). Våren 2011 var 369 (av denne totalen på 1219) studenter med russisk statsborgerskap registrert ved programmer med fjernundervisning som viktig element: 200 ved Høgskolen i Finnmark (Bachelor of Northern Studies), 169 ved Universitetet i Nordland (Bachelor i Nordområdestudier). Slikt setter spor over tid! Det er mange former for samarbeid over landegrensene i nord. Universitetet i Tromsø har lenge arbeidet nært med søsterinstitusjoner i blant annet Russland og Sverige.
  
  
• Bioteknologi/bioprospektering, jus og farmasi er valgt ut som de områdene hvor samarbeidet kan ha størst merverdi i første omgang. Dette handler om felles forskningsprosjekter, student- og forskerutveksling, samt fagseminarer og konferanser.
  
  
• Russere er altså i dag den største gruppen av utenlandske studenter i Norge. Hvem hadde trodd det, for 20-30 år siden?
  
  
• Men: Utfordringen: å få norske studenter til å ta utdanning i Russland. Der har vi et stykke vei å gå. Det er 145 registrerte norske studenter i Russland.
  
  
• Jeg har sammen med kollega Tora Aasland hatt møter med de viktigste russlandsmiljøene i Norge, særlig forskere. Vi har begge et tydelig fokus på hvordan vi kan øke interessen for å studere i Russland.
  
  
• En avtale ble undertegnet i april 2010 mellom Norge ved Kunnskapsdepartementet og Russland om samarbeid innen høyere utdanning. Forhåpentligvis et bidrag til å få flere nordmenn med erfaring og kompetanse fra Russland.
  
  
• Dette er positivt også for næringssamarbeidet. Mitt mantra: Kunnskap gir muligheter.  

Lysark: Delelinjekartet

• Ja, mye skjer i forholdet Norge-Russland:
  
• Delelinjen – det viktigste utestående spørsmålet i det bilaterale forholdet i 40 år, en avgjørende milepæl nådd.
• Samtidig: inngått en avtale om grenseboerbevis som vil knytte naboer i grenseområdet tettere sammen. Et ledd i et langsiktig arbeid for fri ferdsel, integrasjon og mobilitet i arbeidsmarkedet.
  
• Kort sagt: målet er at grensen med Russland en gang skal kunne fungere som grensene våre med Finland og Sverige.
  
• Om lag 130 norske bedrifter har i dag virksomhet i Russland. Kontaktflatene vil trolig bare øke i fremtiden.

****

Del 3: Avslutning

Lysark: Tittelslide

• Norge og Nord-Norge går godt.
   
• Men la oss ikke glemme alvoret i vår tid: det globale (USA) og det europeiske bildet er helt annerledes, og også vi påvirkes av det. Finanskrise, økonomisk krise (budsjett, gjeld), sosial krise (uro, opptøyer), politisk krise, svekket tillit til det politiske systemet, store ungdomskull i deler av Europa uten arbeid, sosial marginalisering... Et meget alvorlig bilde.
   
• I lys av dette bildet går Nord-Norge godt. I følge det halvårige konjunkturbarometeret (utarbeides i samarbeid forskningsinstitusjonene Norut, Nordlandsforskning og Nofima, med Norut Tromsø som leder arbeidet) for Nord-Norge, fra mai 2011, har eksporten fra Nord-Norge økt med hele 38 prosent i forhold til samme periode året før, mot 8 prosent for resten av landet.
   
• Det er allerede mange muligheter i nord.  For å utnytte mulighetene fullt ut i nord trengs ikke bare mer kunnskap. Vi trenger mer arbeidskraft: 
   
• Nord-Norge var i 2010 den regionen som hadde størst mangel på arbeidskraft, i følge NAVs Bedriftsundersøkelse. Knapphet på arbeidskraft hemmer i dag utviklingen av mange lokalsamfunn i Nord-Norge.
   
• Avslutningsvis: Vil jeg peke på at Nordområdeutvalget (Regjeringens rådgivende utvalg om verdiskaping og næringsutvikling i nordområdene) har foreslått at kunnskap om nordområdene bør inn i læreplanene for grunnskole og videregående skole. Det gjelder historie og det gjelder samfunnsfag.
   
• På videregående nivå har utvalget spilt inn at fagutdanningene bør tilpasses den nye utviklingen i nord. Både innen bergverk og innen energisektoren vil fagarbeidere etterspørres. Disse sektorene må prioriteres i forhold til fagutdanning, mener utvalget.
  
  
• Det er ikke min oppgave som utenriksminister å gå inn i spørsmål om læreplaner, men det vil være interessant å høre innspill fra dere om hva vi fra Regjeringens side kan og bør gjøre for å realisere det store potensialet for næringsutvikling i nordområdene.
  
  
• Fordi: Kunnskap har vært og er viktig i nord, se bare rundt oss her i Tromsø. Investeringer i kunnskap og utdanning lønner seg. På samme måte som erfaringer – parallelt med ”boklig” lærdom – er viktig.
  
  
• Takk for oppmerksomheten!