Kvinnevold mindre alvorlig?

Overgrep og vold utøvd mot kvinner blir ofte ansett som kulturelt betinget eller som private anliggender. Som noe mindre alvorlig enn andre typer lovbrudd.

Til og med krigsforbrytelser hvor kvinner er de typiske ofrene, som voldtekt i væpnede konflikter, er gjennom tidene forbigått, glemt og ansett som uheldige konsekvenser av krigen.

Når voldtekter og vold mot kvinner får gå ustraffet og uoppgjort etter en konflikt vil overgrepene fortsette. Det var særlig kvinnene som følte seg utrygge i Liberia etter at den mangeårige borgerkrigen var over. Og med god grunn. Lenge etter krigens slutt er voldtekt fortsatt det lovbruddet som blir oftest anmeldt. Volden mot kvinner som var så utbredt under konflikten fortsatte etter at våpnene var lagt ned. Det var ingen fred for mange av kvinnene i Liberia. Seksualisert vold hadde ikke bare vært en systematisk del av krigføringen, den var også et resultat av sammenbrudd av normer og brutalisering av samfunnet.

Aggresjonen og volden mot kvinner fortsatte både i og utenfor hjemmene. Jeg møtte den nye presidenten, Ellen Johnson Sirleaf, rett etter at hun hadde tiltrådt i 2005 og spurte hva slags støtte hun trengte. Hun svarte at hun ville ha mer politi for å skape trygghet for befolkningen. Hun så at hvis ikke kvinnene hadde trygghet og tilgang til rettsvesenet ville hun ikke klare å bygge et samfunn med fred og sikkerhet for alle. Norge har i flere år støttet Liberias president i dette arbeidet. Det er avgjørende at hun lykkes. Det står om enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter og hele landets fredelige og økonomiske utvikling. 

Konflikter og kriser forsterker ofte diskriminering og vold mot kvinner. Fra Afghanistan til Myanmar, fra Kenya til Haiti har jeg selv sett hvordan kvinner blir rammet uforholdsmessig hardt. Ikke først og fremst som direkte ofre for konflikten, men som ofre for de indirekte effektene av lovløshet og konflikt. Av mangel på mat og rent vann og tilgang til helsetjenester. Av økende vold og overgrep.

Jenter og kvinner, både i krig og fredstid, er mange steder spesielt utsatt for hivsmitte. I Afrika sør for Sahara har unge jenter mer enn dobbelt så stor risiko som gutter for å bli smittet.  Det varsles om en økning i antall hivsmittede i de østlige delene av DR Kongo, et land hvor om lag 70 prosent av befolkningen ikke har tilgang til et helsevesen. Og hvor det ufattelig høye antallet voldtekter fortsetter å øke. I tillegg til manglende behandling, har kvinner få muligheter til å beskytte seg mot smitte i utgangspunktet. Når de er blitt smittet utsettes de ofte for diskriminering og vold på grunn av sin hivstatus. Det å bekjempe vold må med andre ord være en del av vårt arbeid mot hiv og aids.

For å bekjempe vold mot kvinner må vi jobbe med menn og gutter. Vi må være med å endre holdninger og oppfatninger av hva det vil si å være en mann. Samtidig må lovbrudd etterforskes og straffes. Vold mot kvinner må behandles med samme grad av alvor som andre forbrytelser.