Den internasjonale situasjonen – noen aktuelle spørsmål

Noen momenter som Støre baserte sitt innlegg på: 

• Takk for invitasjonen, spennende forum å innlede til debatt i, kjent for solid, bredt og progressivt samfunnsengasjement. Sist uke for meg: Russland/ Kaliningrad, Vilnius. Det ”nye” Europa. Oslo Ap. Senere i dag interpellasjon Hviterussland. Jeg skal si noen ord om:

Afghanistan

Nord-Afrika/Midtøsten. Norge/Israel

EØS

Og eventuelt avslutningsvis, om: Innvandring og integrering

Tema: Afghanistan 

• Viktig: bred enighet om norsk Afghanistan politikk, viktig ikke minst for dem som tjenestegjør der. Minner om hovedmålsetningen: fortsatt å hindre at al Qaeda på nytt får et fristed i Afghanistan.
• Nå i 2011: Naturlig å gjøre opp status etter 10-års innsats i Afghanistan.
• Kan ofte være lett å fokusere på de målene vi ikke har nådd. Den afghanske regjeringen og det internasjonale samfunn har imidlertid oppnådd mye. Situasjonen i dag fundamentalt endret siden Talibans diktatur.
• Stikkord: Skole, helse, utdanning, kvinners rettigheter. Kraftig økonomisk vekst. Stadig større utbredelse av uavhengige medier.
• Men: selvsagt langt igjen. Må ha realistiske ambisjoner. Vil ta tid å stabilisere Afghanistan sikkerhetsmessig. Vil ta tid å levere utvikling.
• Regjeringen besluttet årlig sivil innsats på NOK 750 millioner 2008-2012: rettes inn mot afghanske programmer og målsettinger, kanalisering gjennom myndighetenes institusjoner og budsjetter.
• Økende andel norsk bistand via Verdensbankens flergiverfond og FN. Følgende av manglende IMF-avtale.
• Situasjonen i Afghanistan kan endres raskt. Vi må ha beredskap for å endre eller tilpasse planer.
• Må også innse at det landet vi en dag skal hente våre militære styrker hjem fra, vil være annerledes enn ”idealsamfunnet”. Afghanistan vil fortsatt være et land med sikkerhets- og utviklingsproblemer i lang tid fremover.
• Målet er at afghanerne selv skal ta ansvaret. Vårt oppdrag er å bidra til å sette de i stand til å klare denne oppgaven.
• Oppbyggingen av afghanske sikkerhetsstyrker sentralt. Kvalitet må bedres, mindre frafall, øke antallet bæredyktige på sikt.
• Innretningen på den norske militære innsatsen i (2011 og) 2012: Tas sikte på videreføring, med fokus på støtte til afghanske sikkerhetsstyrker i Faryab. Økt vekt på kapasitets- og kompetansebygging.
• Positive trekk ved utviklingen i Faryab: rask oppbygging av den afghanske hæren.
• Isaf har lykkes i å stanse Talibans fremgang i sør og reversert den i Kandahar og Helmand. Men: fremgangen skjør.
• Vellykket overføring av sikkerhetsansvar til afghanske styrker – transisjon – er nå en hovedprioritet. Den militære innsatsen vil gradvis legges om til opplæring, trening og rådgivning/mentorering. Viktig å komme i gang med prosessen for å ansvarliggjøre afghanerne.
• Kapasitetsbygging og ansvarsoverføring viktig også for å legge forholdene til rette for fremtidig tilbaketrekking av de internasjonale styrkene.
• Målsetting om å sluttføre overføringen av sikkerhetsansvaret innen utgangen av 2014.
• Transisjonen vil bli vanskelig. Viktig at NATO/ISAF opptrer koordinert og i henhold til en felles plan. At prosessen er kriteriebasert for å sikre troverdighet og bærekraftighet.
• Forsoning nøkkelen til fred i Afghanistan. Vil innebære smertefulle kompromisser. Krevende å løse utfordringer knyttet til respekt for grunnloven, menneskerettigheter, likestilling. 
• Karzai ønsker forhandlinger. Må være en nasjonalt forankret prosess. Vil ta tid. Støttes av internasjonale samfunn.
• Militære virkemidler fortsatt viktigst for USA. Vil forhandle ut fra styrke.
• Politisk løsning i Afghanistan forutsetter støtte hos naboland. Pakistan viktig for både militært felttog og forsoningsløsning.
• Afghanistan har behov for forsikringer om at vi har et langsiktig perspektiv. Slike forsikringer er samtidig kilde til uro både hos Pakistan og Iran.

Tema: Nord-Afrika/Midtøsten
Regionale utvikling

• Uoversiktlig situasjon, krevende å trekke linjene i dag, men det synes klart at 2011 vil bli stående som et historisk vannskille for hele regionen. Endringenes betydning stor for hele den arabiske verdens politiske og økonomiske utvikling.
• Hvor langt vil dominoeffekten strekke seg? Hvor raskt vil utviklingen spre seg til andre land – og hvordan?
• Noen likhetstrekk: Misnøye med autoritært styresett, ønske om (større) politisk medbestemmelse og grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.
• I tillegg: misnøye med fordeling av økonomiske goder, utbredt korrupsjon, misnøye med utsiktene til anstendig og inntektsgivende arbeid.
• Store forskjeller mellom landene: Sammensetningen av sivilsamfunnet og politiske grupperinger varierer, så vel som strukturen i det politiske system og i landenes konstitusjoner. Store forskjeller i graden av ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og andre rettigheter.
• Avholdelse av valg i Egypt og Tunisia i 2011: innebærer meget korte tidsfrister. Enighet om konstitusjon og valgsystem, samt organiseringen av nye partier, er prosesser som normalt tar lang tid.
• Viktig at de valg som avholdes skaper legitimitet for de nye regimer. Demokratisering og rettighetsarbeid blir en viktig del av støtten til disse landene i tiden som kommer.
• Samtidig: landene har store fattigdoms- og korrupsjonsproblemer. Økonomisk utvikling, bekjempe korrupsjon, vekst og velstand: forutsetning for fremgang og stabilitet.
• Som i 1989? Likhet: sterkt ønske om medbestemmelse og respekt for grunnleggende rettigheter og friheter. Forskjell: fravær av en klar modell for hva slags samfunn opposisjonen ønsker seg.
• Betydelig folkelig entusiasme, store forventninger til økt demokratisering og politiske friheter. Norge: Som giverland og støttespiller må vi støtte prosessene, men samtidig: erkjenne at endringene må være forankret hos befolkningen selv.
• Man ser allerede positive endringer i andre arabiske land. Sittende regimer har tatt grep for å åpne opp for mer demokrati og respekt for menneskerettigheter.

Libya

• Svært alvorlig situasjon, brutalitet, klare brudd på menneskerettighetene.
• Internasjonale samfunn må stå samlet om å kreve slutt på volden og overgrepene mot befolkningen.
• Harde kamper mellom opprørerne og Gadaffi-lojalistene. Ingen umiddelbare utsikter til en snarlig stans. Flere ledende offiserer og politikere gått over til opprørernes side og etablert et nasjonalt råd i Benghazi.
• Mulig opprettelse av en flyforbudssone? Norge: et flyforbud må være forankret i et vedtak fra FNs Sikkerhetsråd.
• ICC har besluttet å etterforske Gadaffi, hans innerste sirkel og noen av hans sønner, mistenkt for å ha begått forbrytelser mot menneskeheten.
• Antallet døde er (9. mars) over 2000 (Libya Human Rights League hevder 6000). Ca 218.000 mennesker har pr 7. mars forlatt Libya til Tunisia (112.000), Egypt (98.000), Algerie og Niger.
• Norge forbereder bidrag på NOK 50 millioner til humanitær bistand til Libya. Har også sluttet oss til FNs innføring av sanksjoner, MR-rådets eksklusjon av Libya, og EU-uttalelse som fordømmer libyske myndigheters overgrep.

Konsekvenser av den regionale utviklingen

• Makthaverne i alle land vil måtte være forberedt på å ta hensyn til folkeviljen i langt større grad enn før.
• Men de politiske omveltningene (i Tunisia og Egypt) betyr ikke nødvendigvis at veien nå ligger åpen for en snarlig overgang til demokrati og sivilt folkestyre.
• Egypt et tyngdepunkt i regionen, med sin folkemengde, historie og religiøse og kulturelle påvirkningskraft. Utviklingen vil være meget viktig for de andre landene i regionen.

Midtøsten

• Utviklingen i regionen har bidratt til å endre de eksterne rammevilkårene for fredsprosessen mellom palestinere og Israel: De interne forholdene i arabiske land overskygger det palestinske folks sak og fredsprosessen.
• Mer enn noensinne er det viktig å skape fremgang langs forhandlingssporet. Kun en forhandlet løsning kan skape grunnlag for varig fred og opprettelsen av en palestinsk stat.
• Viktig å fortsette implementeringen av statsbyggingsagendaen til PA.
• Fortsatt økonomisk vekst i hele det palestinske området er også et sentralt mål for AHLC. Anslag vekst i BNP er 7-8 % for 2010.
• Dette vil kreve samarbeid lokalt mellom PA, Israel og giverne for å støtte økonomisk utvikling med vekt på privat sektor, fjerne hindre for videre vekst i form av restriksjon på transport, import og eksport, adgang til C-områdene og fortsette reformarbeidet som legger rammevilkårene til rette på palestinsk side. Statsbyggingsprosjektet skal etter planen sluttføres i august 2011. Opprettholde kraftig momentum i statsbyggingen: kan skape best mulig klima for forhandlingene.

Tema: Boikott av Israel? (Jfr. fagforbundets politikk på dette området)

• Regjeringen anser ikke boikott som et egnet virkemiddel overfor Israel.
• Norsk lovgivning: åpner for bruk av økonomiske sanksjoner i tilfeller hvor det er bred internasjonal enighet om slike tiltak.
• For tiden ikke aktuelt med noen multilateral boikott, verken fra EUs side eller i FNs sikkerhetsråd.
• Viktig at vi bruker alle midler til å opprettholde fortsatt dialog med partene i konflikten, og gjennom dette å påvirke partene til å respektere folkerettens regler, inngåtte avtaler og relevante FN-resolusjoner.
• Norges handel med Israel og Det palestinske området: Handelen med Israel regulert av Eftas frihandelsavtale. Efta har en tilsvarende frihandelsavtale med PLO, som gjelder Det palestinske området.
• Efta-landene gjort det klart overfor Israel at bosettingene ikke faller innunder det territorium som avtalen med Israel dekker. Avtalen med Israel gjelder bare det territoriet som var under israelsk kontroll før 1967. EUs assosiasjonsavtale med Israel forstås tilsvarende av EU. Derfor: Handel med bosettinger faller utenfor det avtaleverket Norge/Efta og EU har med Israel.
• Omfanget av handelen med Israel beskjedent, om lag NOK 1,1 mrd. totalt i 2009 (dette er lavest i Europa om man setter handelsvolumet sammen med BNP per capita).
• Bosettingene og private selskapers medansvar: Norges syn på bosettingene på Vestbredden godt kjent. Bosettingene er etablert i strid med folkeretten. Dette er også det folkerettlig alminnelige aksepterte standpunktet. Stadfestet blant annet i Den internasjonale domstolen i Haags rådgivende uttalelse fra 2004.
• Folkerettens regler om okkupasjon inneholder forpliktelser for en okkupasjonsmakt til å ivareta lokalbefolkningens interesser. Men for private selskapers virksomhet i bosettingene kan ikke prinsipielt utelukkes at slik virksomhet i visse situasjoner kan anses som medvirkning til folkerettsbrudd.
• Statens Pensjonsfond – Utland trakk seg i 2009 og 2010 ut av tre israelske selskaper etter tilrådninger fra Etikkrådet: Elbit Systems, Africa-Israel Investments og Danya Cebus. (Elbit Systems ble utelukket fra SPU på grunn av dets medvirkning til Israels bygging av separasjonsbarrieren på Vestbredden. Africa-Israel Investments og Danya Cebus ble utelukket på grunn av deres virksomhet knyttet til bygging av israelske bosettinger på Vestbredden).
• Norske bedrifter påvirker samfunnsutviklingen der de opererer. De har dermed et ansvar, enten det er en offisiell boikott eller ikke. Regjeringens fokus på næringslivets samfunnsansvar handler om å tydeliggjøre hva dette ansvaret består i, og hvordan det best kan ivaretas. (St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi).
• Akademisk og kulturell boikott: Ville virke mot sin hensikt, ved å vanskeliggjøre de anstrengelser som gjøres for å få partene til å vende tilbake til forhandlingsbordet.
• Ville føre til økt akademisk isolasjon. Dersom det er misnøye med et lands politikk, burde dette lede til at man trenger mer kontakt, ikke mindre. Bare ved å møte sine meningsmotstandere kan få fremgang mot enighet.
• Ville virke urettferdig diskriminerende mot forskere og kunstnere med israelsk bakgrunn, som vil bli rammet, uavhengig av deres forhold til den politisk linje man ønsker å markere motstand mot.

Tema: Norge/EØS. Noen aktuelle eller omstridte direktiver av relevans for forbundet

Norge/EØS

• EØS-avtalen, solid ramme for Norges forhold til Europa, avtalen har sine svakheter, men ivaretar grunn­leggende norske interesser på en god måte.
• EØS-avtalen og tilgrensende avtaler: det mest omfattende internasjonale avtaleverket Norge har inngått. Den har vært avgjørende for å sikre norske interesser og knytte norsk næringsliv til EUs indre marked. Styrket handel og økonomiske forbindelser mellom Norge og EU-landene. Det indre marked. Felles regler og like konkurransevilkår for fritt varebytte, fri bevegelighet for kapital, tjenester og arbeidskraft.
• Fremheve miljøsamarbeidet.
• Husk: EØS-avtalen gir mindre innflytelse på politikkutviklingen i EU enn et medlemskap. Ikke anledning til å delta i EUs beslutningsprosess – gi innspill. Regjeringen arbeider kontinuerlig for å styrke norske myndigheters muligheter i å utnytte påvirknings­kanalene.
• Styrkeforholdet mellom EU og EØS/Efta-landene er et annet i dag enn da avtalen ble inngått. Mer krevende å hevde norske interesser. Norske myndigheter har iverksatt tiltak for å møte denne utfordringen.

Noen konkrete saker: Energi/klima

• EUs klima- og energipolitikk i sterk utvikling, betydelig økt fokus på effektive tiltak mot CO2-utslipp, herunder Kvotedirektivet, og utbygging av fornybar energi.
• Fornybar (vind, sol): Teknologiske framskritt gjør at ambisiøse målsettinger er mer realistiske enn det man tidligere trodde.
• Pris- og/eller leveringsusikkerhet ved fossile brennstoff (særlig gass) styrker fornybar energis konkurransekraft.
• Fornybardirektivet en del av klima- og energipakken: EU fremmer klimapolitikk og energiforsyningssikkerhet samtidig. Større egenproduksjon av fornybar energi gjør EU mindre avhengig av import og reduserer CO2-utslippene.
• Norge støtter denne politikken. Vi vil innlemme fornybardirektivet i EØS-avtalen, så snart praktiske løsninger som ivaretar vår spesielle situasjon (høy fornybarandel) er funnet. Fo­rnybardirektivet er en forutsetning for å realisere det grønne sertifikatmarkedet med Sverige.
• Norges stilling som betydelig petroleumseksportør gjør det naturlig med et nært samarbeid med EU. Også vår fornybare energi (vann, vind) kan bli av stor betydning.
• EU står foran nye strategiske beslutninger. Norsk gass kan ha en betydelig rolle. Vi har en veletablert energidialog med EU. Gjensidige interesser.
• Stor oppmerksomhet om offshore sikkerhet (Deepwater-ulykken, Gulfen). Også Europa­kommisjonen vurderer hvordan man kan unngå liknende ulykker i fremtiden (offentlig høring, tiltak og lovforslag). Norge i nær kontakt med Kommisjonen.

Direktiv som berører arbeidsmiljøet

• EUs vikarbyrådirektiv. (Regler om inn- og utleie av arbeidskraft og om lønns- og arbeids­vilkårene til vikarer som blir leid ut fra vikarbyrå. Direktivet fastsetter et likebehandlings­prinsipp).
• Regjeringen skal våren 2011 ta stilling til om vikarbyrådirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. I høringsrunden høsten 2010 fremholdt organisasjonene på arbeidsgiversiden at reglene om innleie av arbeidskraft må liberaliseres som følge av direktivet. Regjeringens syn er at de norske reglene om dette kan opprettholdes.
• Utsendingsdirektivet skal sikre utsendte arbeidstakere i Norge sentrale lønns- og arbeids­vilkår og samtidig trygge rettferdig konkurranse mellom utenlandske og innenlandske arbeids­takere. EU-domstolens tolkning av direktivet utfordrer norske regler som motvirker sosial dumping.
• Eftas overvåkingsorgan: åpnet sak mot Norge med påstand om at forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med utsendingsdirektivet. Norge vil ikke rette seg etter ESA i denne saken, og er beredt til å ta saken til Efta-domstolen om nødvendig.
• Norge har overfor Esa argumentert for at forskriften gjennomfører utsendingsdirektivet korrekt og at EUs anskaffelsesregelverk åpner for å ta sosiale hensyn. Etter regjeringens syn må det være adgang til å ha regler som krever at det offentlige går foran som rollemodell.
• Arbeidstidsdirektivet er i Norge implementert i arbeidsmiljøloven. Har medført en ytterligere styrking av norske arbeidstakeres vern og rettigheter gjennom flere innstramninger i det norske regelverket, blant annet når det gjelder retten til hvile.
• Det er uenighet i EU om en del av bestemmelsene i direktivet, og flere land har vanskeligheter med å gjennomføre direktivet slik det er tolket av EU-domstolen. Derfor pågår det nå en revisjonsprosess i EU. Det er gjennomført to konsultasjonsrunder med arbeidslivets parter på europeisk nivå for å høre deres mening om hva som bør gjøres.
• Som medlemmer i de europeiske organisasjonene har norske organisasjoner viktige påvirkningsmuligheter her.

Forbrukerrettighets-/Innskuddsgarantidirektivet. Utfordringer med fullharmonisering:

• Kommisjonens forslag til et forbrukerrettighetsdirektiv skapt mye debatt. Målsetningen: skal bli lettere og tryggere for forbrukerne å handle på tvers av landegrensene i EØS-området, og dermed også enklere for bedriftene å tilby varene sine i hele EØS-markedet.
• Vårt utgangspunkt: at et slikt direktiv ikke skal svekke forbrukerrettighetene samlet sett. Regjeringen arbeidet aktivt for å ivareta norske forbrukeres interesser. Kommisjonens forslag var basert på fullharmonisering, mens Norge ønsker minimums­harmonisering.
• Vi ser nå at både Rådet og Europaparlamentet foretar store endringer i direktivet sammenholdt med Kommisjonens opprinnelige forslag. Rådet og Europa­parlamentet har svært ulike syn på hvor omfattende et forbrukerrettighetsdirektiv skal være. Ennå usikkert hva som blir utfallet av saken. Både Rådets og EPs standpunkter ivaretar flere av de prioriterte stand­punktene Norge jobber aktivt for.
• EU vedtok innskuddsgarantidirektivet som ett tiltak i kjølvannet av finanskrisen. Det medfører full­harmonisering av innskuddsdekningen på 100.000 euro (NOK 800.000). Den norske innskudds­garantien dekker innskudd på inntil NOK 2 mill. per kunde per bank. Norske myndigheter har bedt om en tilpasnings­tekst så vi kan opprettholde en innskuddsdekning på NOK 2 mill. Kommisjonen stiller seg avvisende til dette og påberoper seg hensynet til konkurranse­vridning.
• En vanskelig sak, men vi er i en god dialog med EU. Vi argumenterer for at høyere beløps­grenser i Norge ikke vil føre til konkurransevridning i det indre marked. Vår ordning går tilbake til 1996, og EUs beløpsgrenser har hele tiden vært lavere. Finansministeren har tatt saken opp både med Kommisjonen, med sine kolleger i EU, og Europaparlamentet.
• For tidlig å diskutere hvordan vi skal forholde oss om vi ikke skulle komme til enighet om en videreføring av dagens norske innskuddsgarantiordning under direktivet.
• Datalagringsdirektivet: en del av lovverket for EUs indre marked som Norge er tilknyttet via EØS-avtalen. Regulerer vilkårene for operatørene i telemarkedet ved at det innføres en plikt til å lagre trafikkdata ved bruk av telekommunikasjon.
• Samtidig peker direktivet ut over EØS-avtalens rammer. Formålet å gi politi- og påtale­myndighet mulighet til å nytte slike data i etterforskningen av alvorlige kriminelle handlinger.
• Omfattende arbeid utført. Direktivet overlater til nasjonale myndigheter å fastsette vilkårene for adgangen til trafikkdata. Stiller oss overfor den utfordring å foreta en avveining mellom ulike, men likeverdige, hensyn. Politiets behov – og den enkeltes rett til uforstyrret kommunikasjon.  Avveininger.
• Debatten pågår. Vi som ønsker å ta direktivet inn i EØS-avtalen og gjøre det til norsk lov, er ikke bare opptatt av kriminalitetsbekjempelse. Er også opptatt av at menneskerettighetsdimensjonen ivaretas. Saken nå til behandling i Stortinget.
• Postdirektivet: har vært gjenstand for omfattende utredninger. Det er avdekket at følgene av å innføre direktivet vil bli begrensede, både for samfunnet og de posttilsatte. Ingen konklusjon er foreløpig trukket i spørsmålet om å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Avrunding/avslutning/åpne for spørsmål.