Mangfoldig arbeidsliv

Kjære Hege Skjeie, takk for ditt brev til Arbeiderpartiets integreringsutvalg i DN sist lørdag. Det var spennende lesning. Jeg er glad for at du har tatt budskapet om at vi som samfunn blir rikere av mangfold og at målet om å bli verdens mest inkluderende samfunn gir oss alle noe å strekke oss mot.

I din lesning av rapportens innledning og de 99 punktene stopper du opp ved et av dem og deler med oss din undring. Det gjelder omtalen av forventningspresset mange unge med innvandrerbakgrunn føler hjemmefra om å velge høystatusyrker. Utvalget er for at ungdom velger utdanning for slike yrker, men mener det bør legges til rette for mer informasjon om ulike utdanningsveier og yrkesmuligheter.

Her stusser du, og la meg innrømme, det samme gjorde jeg da dette innspillet kom fra en av våre mange høringer. For hva er problemet? Er det ikke slik ungdom vi vil ha, minoritetsungdom som sikter mot toppen? Er det ikke slike klassereiser gamle Norge ønsker seg?

Jeg har tittet inn på lesesalene til de mest prestisjefylte fakultetene og merket meg alle med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og tenkt at dette går nok bra, for her kommer den nye generasjonen susende inn mot samfunnets viktigste poster.

Desto større inntrykk gjorde det å lytte til stemmer fra mange minoritetsmiljøer da vi hadde utdanning og yrkesvalg på dagsorden. Ingen snakket mot at andre og tredje generasjon velger de krevende og prestisjefylte studiene. Snarere merket jeg en stolthet over at det er slik, og at særlig mange jenter markerer seg og gjør det sterkt. Jeg har holdt innlegg på motivasjonsseminarer for ungdom med pakistansk bakgrunn i stappfull sal i Chateau Neuf, arrangert av studentene selv med ivrige foreldre ringside, og jeg har tenkt at dette er så bra at tilbudet burde gjelde alle.

Budskapet fra de unge var dette; veien til god integrering går gjennom likebehandling og rett og mulighet til å ta egne valg, frie valg. Fritt valg av ektefelle. Og fritt valg av studier og jobb, basert på evner, lyst og interesse.

Ingen slike valg tas i et vakuum, vi formes av omgivelsene, og familien er for mange den viktigste. Men utvalget ønsker at ungdom med innvandrerbakgrunn skal se åpninger til hele det norske utdanningsfeltet og arbeidsmarkedet, at de kan bryne egne ønsker og lyster mot en større bredde enn det som oppleses og vedtas i familiekretsen.

Derfor bør hele yrkeslivet oppleves som innen rekkevidde. Som journalister kan de sette dagsorden. Som historikere kan de formidle vår felles historie. Som barnevernsarbeidere kan de håndtere utfordringene i det mangfoldige Norge. Vi trenger mangfold blant norsklærere i skolen, som forskere i samfunnsvitenskapelige fag, som skuespillere på teater og tv. For å lykkes med dette må foreldre og ungdom føle seg tryggere på at det finnes muligheter på alle arenaer.

Vi ser lysende eksempler på utradisjonelle valg. Rima Iraki er nyhetsanker hos NRK Østlandssendingen. Sugharan Khan er politikvinne. Ved å gå foran viser disse vei for andre. I tillegg til legene, advokatene og ingeniørene. Vi sier ikke at vi vil ha mindre av det ene for å få mer av det andre. Vi sier ja takk begge deler! Takk for interessen Skjeie, og velkommen til å følge debatten på landsmøtet i april!