Å møtes i bøkene

Se rencontrer par les livres (cet article en française)

Historien forteller at det store biblioteket i Alexandria, grunnlagt omkring 280 f.Kr., hadde som formål å samle alt som var skrevet i verden. De mente alt! Alle karavaner og skip som ankom, ble bedt om å gi fra seg de bøker de hadde ombord. De ble så kopiert og oversatt før de ble levert tilbake igjen. På høyden kan biblioteket ha rommet 400 000 – 700 000 bokruller. Til sammenligning hadde Sorbonne-biblioteket 1.772 bind i 1338.  

Denne uken samles nordiske forfattere i Paris, hvor bokmessen Salon du Livre har valgt de nordiske land som hovedtema. Vi ser en trend med økt oppmerksomhet om de nordiske samfunn. I januar valgte internasjonale finans- og næringslivsledere Norden som fokus under World Economic Forum i Davos. Det nordiske vekker interesse.

Jeg husker fra mine studiedager i Paris at oversettelser av norsk litteratur var synlige i bokhandelen. Da handlet det stort sett om klassikerne. Nå har våre samtidsforfattere inntatt reolene. Om lag 40 forfattere fra Norden er offisielt invitert til hovedprogrammet i Salon du Livre. Elleve av dem er norske og ytterligere fem deltar i et tilleggsprogram. Disse 16 forfatterne fra Norge representerer alt fra krimlitteratur til bøker for barn. Alle setter de preg på det lesende Paris i en uke. Sammen etterlater de et fotavtrykk fra nord som vil vare i uker, måneder og år.

Frankfurt, London, Bologna, Göteborg, Paris: De store bokmessene har litt av den samme visjonen som biblioteket i Alexandria for godt over to tusen år siden: De favner hele verden.

Norske forfattere treffer nå en nerve hos lesere over hele kloden, som VG har vist i flere reportasjer. Jo Nesbøs Panserhjerte nådde til topps på bestselgerlistene i Storbritannia. Det er ingen selvfølge at bøker skrevet på et lite språk slår så kraftfullt igjennom. Det er fordi det skrives godt og fordi forfatterne har noe viktig å fortelle.

NORLA, Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, registrerte 265 oversettelser av norske bøker til fransk i perioden 2004-2010, kraftig økende hvert år. Et oppsiktsvekkende høyt tall.

Lars Saabye Christensen, Jon Fosse, Per Petterson, Hanne Ørstavik, Lise Myhre og mange flere er flaggskip for norsk skjønnlitteratur, dramatikk og tegneseriekunst. Nye stemmer melder seg også på. Og vi ser faglitteraturens gjennomslag. Gunnar Skirbekks og Nils Giljes filosofihistorie og Per Saugstads psykologihistorie er pensum ved russiske universiteter.

Kvaliteten avgjør. Men litteratur i utenriksfart har mange gode hjelpere. Vi i UD er stolte av et nært samarbeid med forlagene og NORLA. Dessuten skal vi hedre et solid knippe dedikerte oversettere. De er for mange de ukjente heltene i denne fortellingen. For Norge er de ambassadører. I fjor ble det registrert oversettelsesprosjekter fra norsk til 45 forskjellige språk – de store verdensspråkene, men også til de små, som til estisk, aserbajdsjansk og amharisk. Salon du Livre har også et solid samisk program. 

Gjennomslaget i utlandet har i første rekke en litterær egenverdi. Men dette handler også om biter i puslespillet som legges av det moderne Norge sett utenfra. 16 norske forfattere eksponeres ved denne bokmessen som i fjor samlet 200 000 lesere, 33 000 fra bokbransjen. Mediedekningen rommet 16 timer TV, 41 timer radio og 2400 avisartikler.

Til sist – om bøker, oversettelser og ytringsfrihet: Jeg leste nylig følgende påstand: Det oversettes mer fra arabisk til spansk i løpet av et år enn fra alle andre språk til arabisk. Om det bare er delvis riktig, sier det noe om hvilke stengsler mot den internasjonale strøm av fortellinger og ideer som de autoritære styresett leder til. Det burde være en marsjordre for forlagshus verden over dersom ytringsfrihetens kår nå bedres. Kampen for det frie ord driver frem samfunnsendringer, enten ordet formidles gjennom romaner, dramatikk, internett, sosiale medier eller på plakater løftet opp fra et torg i Tunis.

Fra Alexandria til Paris: Litteratur gir en bedre forståelse av den verden vi lever i, av de mennesker vi møter. ”Kan bøker forandre verden?”, spør Inge Eidsvåg i et essay ”Nei, det er mennesker som forandrer verden. Men mennesker leser noen ganger bøker som forandrer dem for livet”. Derfor er det så lett å forstå hvorfor litteratur som så sterkt bygger på fantasi, idérikdom og refleksjon, kan være truende for autoritære styresett.

Summen av alt dette gjør at vi prioriterer støtte til norske forfattere og kunstnere som vil ut over Norges språkgrenser. Siden 2005 har Regjeringen økt støtten til internasjonalt kultursamarbeid. For meg handler dette om å vise hvem vi er, om å delta i den globale samtalen med våre fortellinger. Det er ikke bare politiske argumenter eller økonomiske modeller som former verden. Litteratur – i likhet med musikk, teater, film – er en del av den store samtalen.

Dermed er møteplasser og bokmesser som Salon du Livre så viktige. Se derfor etter et skip fra Norge lastet med bøker som anløper Seinens bredder i Paris.

*****

Se rencontrer par les livres (cet article en française)