God butikk å ta vare på naturen

Naturens verdi: De smarte bedriftene er de som klarer å ta vare på naturen og på den måten også tar vare på egne forretningsmuligheter. 

Vanligvis måler vi hvor rikt et land er etter hvor mye penger som kommer inn i statskassa hvert år. Men rikdom handler om mye mer enn det som kan måles i kroner og øre. Det handler om en velfungerende natur som er grunnlaget for alt livet på jorda. Men hvor mye koster ren luft og rent vann? For mange er naturen uvurderlig. For næringslivet har det derimot vært vanskelig å sette en pris på de varene den gir oss. Men vi ser nå en endring. Flere bedrifter ser at det å ta vare på naturen betyr å ta vare på egne forretningsmuligheter. 

FN har gjennomført et globalt forskningsprosjekt som viser oss den økonomiske verdien av økosystemtjenester og naturmangfold. Det setter kostnadene ved å ødelegge natur opp mot verdien i å ta vare på den. Grunnideen er enkel: det koster å ødelegge natur. Mangroveskogene i SørThailand er et godt eksempel på dette. For en tid tilbake ble skogen hugget ned for å gi plass til rekefarmer. Nettoinntektene ble 7.000 kr per hektar i året. Men forretningene gikk dårlig, og hele prosjektet druknet etter fem år. I ettertid ble det beregnet at verdien av skogene for samfunnet ville være 70.000 kr per hektar i året, om vi tar med inntekter fra fiske og tømmer og beskyttelse av kysten mot uvær og flom. Det tragiske er at en tredjedel av mangroveskogene i dag anses som borte. Kostnadene blir synlige først i etterkant. 

Daglig utryddes mellom ti og hundre dyre og plantearter verden over. Dette er dramatiske tall. Noen forskere snakker om at vi er inne i en masseutryddelse av arter like stor som da dinosaurene forsvant for sekstifem millioner år siden. 

I tillegg forbruker vi naturressurser med høy hastighet. Vårt globale fotavtrykk har doblet seg de siste førti årene, og mange økosystemer er brutt ned som følge av menneskers påvirkning. Og presset på verdens natur vil øke. Ta for eksempel biene. Bier er svært viktige for landbruket. 

Om lag 30 prosent av verdens jordbruksproduksjon er avhengig av pollinering av bier. I kroner og ører betyr det at bienes tjenester er verdt 190 milliarder dollar årlig. Og bier er i dag en av mange arter det blir færre av på jorda. 

Mange av verdens største bedrifter innser nå at dagens forbruksmønster ikke er bærekraftig og disse bedriftene sier selv de må være en del av løsningen. En undersøkelse utført av PricewaterhouseCoopers viser at hver tredje toppleder i private bedrifter er bekymret for tapet av «naturkapitalen » og hvilke følger dette vil ha for deres bedrifter. Flere bedrifter innser nå at de er direkte avhengig av naturen. For noen måneder siden inngikk det multinasjonale selskapet Dow Chemicals en fem års avtale med miljøorganisasjonen Nature Conservancy verdt ti millioner dollar. Miljøorganisasjonen skal hjelpe selskapet med å synliggjøre verdien av natur i deres regnskaper slik at hensynet til natur blir vurdert når bedriften tar viktige beslutninger. Dow ønsker å gå i bresjen og vise at naturbeskyttelse gir forretningsmuligheter. 

En mangfoldig natur er helt nødvendig for en stor mengde av den verdiskapingen som skjer i Norge. I år er det sjuende år på rad at det settes ny eksportrekord i sjømatnær ingen. Over 150 land importerer sjømat fra Norge. Hva står på spill når fiskebestander belastes til tålegrensen eller overfiskes? Samlet eksportverdi i fjor var på nesten 54 milliarder kroner og mange tusen vil stå i fare for å miste arbeidsplassene sine. Fiskeribedriftene har en egeninteresse i å bidra til et bærekraftig fiske, fordi det bidrar til å sikre deres egen eksistens. 

Et annet eksempel på verdien av naturmangfold, er innenfor utvikling av medisiner. Ifølge beregninger fra FN stammer opp mot halvparten av farmasøytiske produkter fra genetiske ressurser. Det er et marked som anslås til 640 milliarder US dollar. I 1969 oppdaget sveitsiske forskere en sopp på Hardangervidda. Denne soppen brukte de til å utvikle medisinen Cyklosporin, som er helt essensiell under nyretransplantasjon. Det sveitsiske selskapet som lager denne medisinen, tjener milliarder av kroner årlig på grunn av denne lille soppen. 

Investorer har en tilsvarende egeninteresse i å identifisere bedrifter som minimerer egen risiko og utnytter forretningsmuligheter forbundet med redusert naturmangfold. FN anslår verdens befolkning til å være ni milliarder i 2050. Med dagens forbruksmønster vil vi da trenge naturressurser tilsvarende 2,3 jordkloder ifølge rapporten «Vision2050 » fra World Business Council for Sustainable Developement. Dette vil dramatisk påvirke prisen på viktige innsatsfaktorer, og bedrifter vil ha et konkurransefortrinn dersom de utvikler produkter som krever mindre råvarer (for eksempel metall eller trevirke), eller som gir kunden et lavere ressursforbruk (for eksempel lavt energi eller vannforbruk). Disse selskapene kan da også potensielt gi større avkastning til eierne. Storebrand forvalter over 400 milliarder kroner. For å kunne gi best mulig avkastning til kundene, gjør Storebrand i tillegg til ordinære investeringsvurderinger bl.a. en vurdering av hvilke selskaper som bidrar mest – og minst - til bevaring av naturkapitalen. 

Vi har bak oss FNs naturmangfoldår. På det store ministermøtet i Nagoya i Japan i oktober ble det vedtatt nye mål for hvordan verdens dyr og planter skal sikres. Disse målene skal følges opp her hjemme. Det krever et godt samarbeid mellom blant annet landbruk, industri og de som bygger hus, hytter og veier. Vi har et felles ansvar - både offentlig som privat. Selv om tjenestene som naturen leverer i de fleste tilfeller fremdeles er gratis og vanskelige å måle, er det viktig at vi ikke tar disse for gitt. Det å ta vare på naturmangfoldet kan ofte stille oss overfor vanskelige valg. Vi må alle tenke ut nye og kreative løsninger, særlig fordi vi blir stadig flere her på jorda. De smarte bedriftene er de som klarer å forene slike løsninger med strategien for deres kjernevirksomhet og gjennom det skape grunnlag for økt vekst og lønnsomhet.