Historisk arkiv

Norden og omverdenen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Nordisk Råds 63. sesjon 2011, København 2. november 2011

Sjekkes mot fremføringen

Innlegg
Vår formann blant utenriksministrene, den finske utenriksministeren, som er en veteran, sa i dag tidlig at han aldri hadde opplevd at samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk i Norden var mer substansielt enn nå. Det er ord vi skal legge oss på sinne.

Det er også verdt å huske at det bare er 20 år siden man hadde den første redegjørelsen om utenrikspolitikk og forsvarspolitikk i denne sal. Før det var det et tabu. Det vi nå registrerer, er at vi har substans i samarbeidet om de sikkerhets- og utenrikspolitiske spørsmålene. Stoltenberg-rapporten trekker opp 13 områder, og utenriksministrene er i ferd med å gjennomføre ett for ett.

I dag er vi blitt enige om et nordisk nettverk for digital sikkerhet. Det er en viktig del av moderne sikkerhetspolitikk som tidligere ikke har vært vurdert av utenriksministrene. Nå er det det.

Vi har gått konkret videre i det som også parlamentarikerne har vært opptatt av, nemlig en tettere ambassadesamordning, samarbeid mellom utenrikstjenestene, med veldig konkret oppfølging, noe vi skal vi diskutere på vårt neste møte blant nordiske utenriksministere, og som finner sted ikke i Norden, men i Berlin, som en markering av en felles nordisk ambisjon.

Vi opplever tettere samarbeid i Norden på de områdene der det er naturlig, som i FN og FNs særorganer. Det er positivt.

Mitt poeng her er at Norden nå har funnet sin rolle, der vi både kan ha medlemmer av EU og medlemmer av Nato og et voksende rom for en felles nordisk markering på utenriks- og sikkerhetspolitikkens område, ikke minst i vår region, hvor jeg opplever at det regionale samarbeidet i Nordisk Råd, Østersjøsamarbeidet, Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk samarbeid er pionerer innen regionalt samarbeid i Europa, som flere ønsker å se til.

Her har vi altså en stor mulighet, og jeg mener det er viktig å få til et godt samspill mellom parlamentarikere og regjeringer for å ta dette videre, særlig med et Europa som nå er i krise, og om jeg må få lov til å si det, som et ikke-medlem av EU, med en europeisk utenrikspolitisk stemme som fortsatt er svak, og som ikke lever opp til det potensialet den burde ha på den internasjonale scene. Da må Norden kjenne sin besøkelsestid, og det er vi i ferd med å gjøre. 

Replikk
Når det gjelder Palestina, opplever jeg at mellom de nordiske utenriksministere er det enighet om hovedlinjene om en tostatsløsning, at palestinerne har rett til en egen stat.

Når det gjelder sekvensen i tilnærmingen til FN, har vi også hatt en felles tilnærming, som går på at palestinerne burde ha gått til generalforsamlingen først for å få en bred vurdering der. Palestinerne valgte et annet løp da de gikk til Sikkerhetsrådet.

Når det gjelder sekvensen, tror jeg også at det å gå til særorganisasjonene, før man har fått avklart i New York, er et valg som palestinerne står inne for, ikke nødvendigvis vårt råd. Når de først valgte som de gjorde, og når Europa viste tegn til at man ikke klarte å være samlet, var den norske holdningen: Vi stemmer for det vi er for og mot det vi er mot. Vi er for at palestinerne kan beskytte sin kulturarv via Unesco. Derfor stemte vi, med et stort flertall i verden og et flertall i Europa for.

Når det gjelder amerikanske tiltak mot Unesco, er ikke de mot loven. Det vil få konsekvenser for amerikansk stemmerett etter noe tid. Men vi er sterkt kritiske til at man har en mekanisme som straffer land og organisasjoner fordi de inntar holdninger som man ikke måtte like. På samme måte har de nordiske utenriksministere i dag, selv om vi hadde ulik stemmegivning for Unesco, sterkt kritisert den israelske regjering for å konfiskere palestinske skatteinntekter og øke nybyggingsaktiviteten som en reaksjon på Unesco.

Når det gjelder Libya, er det riktig at de nordiske landene ikke inntok samme posisjon, og det var heller ikke en tett nordisk konsultering før det vedtaket. Fra norsk side var det vel slik at vi langt på vei reagerte parallelt med våre Nato-allierte i Danmark.

***

For alle de øvrige innlegg i debatten - se Nordisk Råds nettsider.