Nordområdesatsingen og det grensenære samarbeidet

Utenriksministerens innlegg var basert på følgende punktmanus

Sjekkes mot framføringen

 

Innledning

·       Takk for invitasjonen, glad for å kunne delta på Kirkeneskonferansen – og også Barents Spektakel. En årlig politisk og kulturell begivenhet og en god arena for alle som vil være med på å fremme politisk, økonomisk og kulturell, mellomfolkelig utvikling i nord.

·       Kirkenes og Sør-Varanger har i kraft av sin geografisk strategiske plassering til alle tider stått sentralt i norsk politikk i nord.

Barentssamarbeidet

·       Kirkenes er på mange måter det moderne Barentssamarbeidets vugge. Kirkeneserklæringen 1993. Idag: Barents Spektakel, norsk og internasjonalt Barentssekretariat, og et Barentsinstitutt til å fremme samarbeidet, informere om det og vise dets relevans – for å nevne noen sentrale.  

·       Å møte russere på gaten i Kirkenes og nordmenn på gaten i Murmansk er i dag noe helt selvfølgelig og naturlig. Det var det ikke for 20 eller 25 år siden. Det har egentlig skjedd en stille og gradvis revolusjon siden Kirkenes-erklæringen ble undertegnet for 18 år siden. Når situasjonen er normalisert og ting fungerer normalt, legger man som regel ikke merke til det.

·       La oss være stolte av hva vi har fått til så langt, i tillegg til ambisiøse for fremtiden. For Barentssamarbeidet blir omfattet med stadig større interesse i utlandet, og særlig i områder der flere land har felles grense.

·       Noe av det første jeg gjorde da jeg ble utenriksminister i 2005 var å delta på ministermøtet i Barentsrådet i Harstad. Siden har jeg hatt gleden av å delta på de etterfølgende ministermøter i Rovaniemi og Murmansk. Det neste ministermøtet blir holdt i Kiruna 14. oktober i år. Da tar Norge over etter Sverige som formann på nasjonalt nivå. På regionalt nivå vil Norrbotten ta over etter Troms.

·       Jeg vil gi honnør til Troms og Pia Svensgaard for godt arbeid under formannsperioden. Vi er ikke redde for å gjenta oss selv når vi fremhever den viktige utenrikspolitiske rolle det regionale nivå spiller i Barentssamarbeidet. Dette er en styrke, og har i stor grad bidratt til gode resultater, til å skape kunnskap og tillit. For det er nettopp de regionale aktører som i første rekke har fått til det gode samarbeidet i Barentsregionen vi har i dag.

·       Vi ser positivt på samarbeidsavtaler mellom kommuner i Norge og Russland, og mellom fylker i Norge og Russland. Det er et vitnemål om lokalt engasjement, om samarbeid til felles nytte.  

·       Også på nasjonalt nivå vil vi sette kreftene inn for å gjøre vår neste formannsperiode resultatorientert. Under vårt formannskap vil vi da også kunne feire tjueårsjubileumet for Barentssamarbeidet, 11.januar 2013. Det fortjener en god markering!

·       De gode mellomfolkelige kontakter er på plass. Det er et aktivum for fremtidig utvikling. Kanskje den viktigste driveren i samarbeidet i en tidlig fase: folk-til-folk, kultursamarbeidet. Vi har høstet erfaringer, knyttet kontakter. Krevende arbeid, men bærer forhåpentligvis stadig større frukter.

·       Fremover bør utviklingen i Barentsregionen fremfor alt være næringspreget. Det dreier seg om næringsutvikling, handel og infrastruktur. Regionen er usedvanlig rik på ressurser og råvarer. Det vil sette sitt merke på fremtiden.

·       Men regionen skal ikke bare være leverandør av råvareressurser, den er også rik på menneskelige ressurser, på kunnskap. Barentsregionen er det tettest befolkede området i Arktis. Og all utvikling innen mineralutvinning, økt skipsfart, nye seilingsleder, og transport generelt vil ha ringvirkninger for folk som bor og arbeider i Barentsregionen. Det er store perspektiver for bl.a havneutbygging. Og dette angår ikke bare Norge og Russland, her er det en vinn-vinn situasjon også for Finland og Sverige.

·       Det er selvsagt mange utfordringer. Miljøutfordringene er store og alvorlige. Arbeidet med å eliminere de såkalte ”hot spots” må gå videre. De høyeste miljøvernstandarder må legges til grunn ved næringsutvikling, og tradisjonelle næringsveier må sikres.

·       Urfolk har en viktig stemme det må lyttes til. Satsningen på enøk og alternativ energi blir stadig større. Det er en positiv utvikling. Samarbeid mellom universiteter og høyskoler i regionen utvikles, og vi har en aktiv utveksling av studenter og forskere. Kultursamarbeidet blomstrer, noe ikke minst Barents Spektakel viser.

·       Vi har nå begynt å arbeide på et program for det norske formannskapet i Barentsrådet. Vi ønsker å involvere alle gode krefter, alle kreative Barentsaktører, i utarbeidelsen av dette. Vi håper på en god og fremtidsrettet dialog med dere alle, slik at vi kan legge fram et slagferdig formannskapsprogram med synlige og gode prosjekter til høsten.  

 

Til grunn for satsingen siden 2005: De tre driverne for nordområdesatsingen, 1) Russland, 2) klima, og 3) ressurser/økonomisk aktivitet:

 

1. driver: Samarbeidet med Russland

·       I tidligere tider var kontakten mellom folkeslagene ikke nevneverdig hindret av grenser og politiske skillelinjer. Den første grenseavtalen mellom Russland (Novgorod) og Norge daterer seg til 1326 og sier at ”vi overlater til Gud og den norske kongen å trekke grensen slik det tykkes ham og hans samvittighet” En forholdsvis åpen tilnærming, vil jeg si, den gang fra vårt store grannefolk. Riktignok hadde avtalen bare en gyldighetstid på ti år, men den var en viktig etappe på veien mot å skape ordnede forhold for handel og samkvem mellom nordmenn og russere i nord.

·       I moderne tid vil vi nok likevel foretrekke at grensene er klarere enn de var i middelalderen. 2010 var et grenseløst vellykket grenseår! Vi kan kanskje også si at 2010 var et ”Russlandsår”, spesielt her i grenseregionen. Vi har nå et momentum som vi skal benytte til å ta samarbeidet videre. Vi har en felles interesse med Russland i å skape økonomisk vekst i nordområdene. Viktige utfordringer som miljø og ressursforvaltning, kan bare løses i samarbeid med Russland.

·       Norges politiske forhold til Russland er nå bedre en noensinne. Men forholdet er heller ikke ukomplisert. Stormakten Russland deler landegrense med 14 land, og det kan være en utfordring for Norge å fange Russlands oppmerksomhet om problemstillinger i vår grenseregion. Selvmordsaksjonen på Domodedovoflyplassen i Moskva forrige mandag var en fryktelig påminnelse om terrortrusselen som det russiske folk lever med. De politiske forskjellene er også store. Russlands vei mot europeisk integrasjon og demokrati er til tider uforutsigbar. Det kreves dermed større innsats av oss for å utvikle samarbeidsformer med Russland som kan gi oss det samme ukompliserte forholdet som vi har til våre to andre naboer, Sverige og Finland.

·       Få, om noen, har så rik og variert erfaring fra praktisk samarbeid med Russland som våre tre nordligste fylker. Konferansen her i Kirkenes i går og i dag viser dette med all mulig tydelighet. Nettopp Sør-Varanger og Kirkenes-miljøet representerer en unik kompetanse som også kommer andre miljøer til gode. Det er spennende å se hvordan for eksempel Finnmark og petroleumskompetansen i Stavanger spiller på lag for å få til nye samarbeidsrelasjoner med Murmansk. Denne aksen fra det sørvestlige Norge til det nordvestlige Russland via Kirkenes synes jeg illustrerer veldig godt hvordan vi bør tenke.

·       Det er viktig at vi alle spiller på lag, både i nord og sør, og trekker i samme retning. Nordområdesatsingen er en nasjonal satsing. Dersom kompetansemiljøer fra andre deler av landet bidrar i nord, er det positivt. Slik kan vi gjøre hverandre gode.   

·       Avtalen om grenseboerbevis er et viktig skritt for å fjerne barrierer i grenseområdet. Sammen med Norges gode visumordninger for folk i Nordvest-Russland stiller den nye avtalen oss også overfor nye utfordringer. Når avtalen trer i kraft, vil nordmenn og russere i grenseområdet kunne søke om forenklet grensepassering.

·       Vi må forvente økt trafikk over grensen. I fjor registrerte vi 140.000 grensepasseringer, og særlig i helgene er det lang ventetid på Storskog grensestasjon. Dette må vi gjøre noe med. Regjeringen har derfor gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for ny grensestasjon på Storskog. Når dette forprosjektet er ferdig, vil vi ha grunnlag for å beslutte om det skal investeres i ny grensestasjon. I påvente av dette har vi satt ned en arbeidsgruppe ledet av politimester Skulstad, som innen 15. mars skal foreslå strakstiltak på Storskog for å avhjelpe situasjonen på kort sikt. Vi vet også at det på russisk side arbeides med planer om å forbedre infrastrukturen på sin side av grensen. 

·       Jeg mottok nylig et brev fra Arve Tannvik og Kirkenes Næringshage om det grenseoverskridende næringssamarbeidet med Russland. Mye fungerer bra, og det er gledelig, men tollklareringsprosedyrene på russisk side er fortsatt en flaskehals.

·       En av betingelsene for at vi skal kunne videreutvikle samarbeidet, er at rammevilkårene tillater det. Derfor tok jeg initiativ til felleserklæringen om styrking av det grensenære samarbeid. Jeg er opptatt av at vi nå, etter enighet om delelinje og grenseboerbevis, utnytter den positive atmosfæren til å sette nye mål for det norsk-russiske samarbeidet i nord.

·       Felleserklæringen følges nå opp med et arbeidsprogram for tiden framover. Fra norsk side har vi bl.a. lagt inn målsettinger for lettelser i systemet for å få arbeidstillatelse begge veier, effektivisering av grensepasseringen og effektivisering av tollprosedyrene. Andre temaer som er viktige for å videreutvikle samarbeidet i nord, er infrastruktur og kunnskapsutvikling. Også på disse feltene har vi klare målsettinger. Og ikke minst vil vi arbeide for å få tillatelse til å utføre alle varegrupper, også sjømat, over Storskog.

·       Kirkenes Næringshage peker i sitt brev også på utfordringer i forhold til norsk regelverk når det gjelder å rekruttere og holde på russisk arbeidskraft over tid. Vi arbeider hele tiden med å gjøre rammevilkårene så gode som mulig for arbeidsinnvandring. Samtidig må vi være oppmerksomme på at Norge har internasjonale forpliktelser som påvirker disse prosessene.

·       Visumavtalen av 2008 har gjort det lettere for mange å få visum mellom Norge og Russland. Jeg er klar over at ikke alle utfordringer løses av denne. I visumspørsmål vil vi også i tiden fremover samarbeide med EU, som har satt i gang en prosess for gradvise lettelser av visumkrav med Russland. Her har vi fortsatt flere utfordringer. Men vi ønsker å oppmuntre samarbeidet over grensen, og deler visjonen om en visumfri grense i en ikke altfor fjern framtid.

·       Det vil være av stor betydning at russiske myndigheter følger opp avtalene med konkrete tiltak lik det vi gjør på norsk side. Utviklingen i samarbeidet mellom våre to land forutsetter resiprositet. Vi gir nå lettelser i for eksempel visumspørsmål; med Pomorvisumet kan russere nå få visum til Norge uten invitasjon. Det gjelder fortsatt ikke andre veien. Dette bør russiske myndigheter prioritere å endre på, slik at dynamikken i regionen kan videreutvikles.

·       Vil også nevne den 3. ”milepælen” i 2010 i forholdet til Russland: gjenåpning av konsulat i Arkhangelsk, etter at det ble stengt under Stalin i 1938. Normaltilstanden for å si det slik, er gjenopprettet. Og fra i dag av kan konsulatet også ta i mot visumsøknader, slik at befolkningen i Arkhangelsk slipper å reise helt til Murmansk for å søke visum til Norge.

 

2. driver: Klimaendringer

·       De globale klimaendringene er ekstra synlige i Arktis. I nord ser vi følgene av klimaendringene først og fremst gjennom reduksjonen av havisutbredelsen i Arktis, nedsmelting av isbreer og oppvarming av permafrosten.

·       Noen fakta: Arealet på havisen i Arktis ble i perioden 1979 – 2006 redusert med gjennomsnittlig 45 000 kvadratkilometer pr år. I 2007 var minimumsutbredelsen av sommeris i Arktis den laveste siden satelittmålingene startet i 1979, og det har aldri vært registrert mindre is på vinterstid i Polhavet enn nå i år. I tillegg er havisen blitt tynnere – andelen flerårsis blir stadig mindre. I følge Norsk Polarinstituttkan hele Polhavet kan være isfritt om sommeren i 2030 dersom denne utviklingen fortsetter.

·       I september 2010 var isforholdene slik at både Den nordlige sjørute/Nordøstpassajen og Nordvestpassasjen var seilbare. Russeren Daniel Gavrilov med havseileren ”Peter I” og vår egen Børge Ousland med trimaranen ”Northern Passage” demonstrerte det i fjor sommer da de seilte rundt hele Polhavet – som de første i løpet av én sommersesong. Her fra Kirkenes la den første kommersielle skipslast med 41 000 tonn jernmalmkonsentrat fra A/S Syd-Varanger ut lørdag 4. september. Etter 22 og et halvt døgns problemfri seilas ankom skipet Lianyungang i Kina, og sparte med det 17,5 døgns reisetid i forhold til den vanlige ruten gjennom Suez-kanalen. Og som vi alle vet – tid er penger. Dette leder meg over til 3. driver: Økonomisk aktivitet, ressurser.

 

3. driver: Ressurser/transport

·       Når det blir mindre is i Arktis, åpner det seg nye kommersielle muligheter. For neste seilingssesong har allerede 15 skip meldt seg interessert i transitt gjennom den nordlige sjørute. Med den utviklingen vi ser mht isutbredelse, er det grunn til å tro at antallet transitter vil øke jevnt i årene fremover, selv om det nok vil ta noe tid ennå før det kommersielle omfanget blir virkelig stort.  

·       En seilas fra Yokohama til Rotterdam er omlag 40 % kortere enn ruten gjennom Suez, så innsparingspotensialet er betydelig. Med den spente situasjonen rundt Suezkanalen vi ser idag blir ikke dette scenarioet mindre aktuelt. [Dessuten er det ingen pirater langs Russlands nordlige kyster, så denne ruten har i tillegg en sikkerhetsgevinst!]

·       Dette er også en norsk mulighet: jeg nevnte M/V Nordic Barents i fjor, fra Kirkenes til Kina med jernmalm. Fra gruven her, som er gjenåpnet. Illustrasjon på mulighetene i dette området.

·       Gjenåpningen av gruven har skapt 350 arbeidsplasser. Hvis alt går etter planen, vil gruveselskapet Nussir sette i gang utvinning av kobber i Kvalsund. Her er det mulighet for kanskje like mange jobber som i A/S Syd-Varanger. Dette viser potensialet som ligger i mineralnæringen i årene framover.

 ·       Men man står også overfor utfordringer når det gjelder sjøsikkerheten. Søk- og redningstjenesten i disse farvannene er dårlig utbygd. Det samme gjelder oljevernberedskapen. Her er det store oppgaver som må løses for å få på plass en trygg seilingsrute. Under Arktisk Råd forhandles det nå om en rettslig bindende søk- og redningsavtale for Polhavet. Norge har også tatt initiativ til en gjennomgang av Polarkoden – regelverket for arktisk skipsfart – i IMO med sikte på å gjøre det rettslig bindende.

 ·       Behovet for havnefasiliteter og logistikk vil øke i takt med skipstrafikken. Her ligger Kirkenes strategisk plassert både for å tilby sine tjenester og for å inngå partnerskap med de viktigste havnene i Nordvest-Russland. Fra myndighetenes side vil vi gjøre det vi kan for å bistå, men de viktigste grepene må tas av næringen selv.

·       Det er gledelig å se at det er tatt flere initiativer for å styrke den maritime næringen i nord. Rapporten Shipping in Arctic Waters, utarbeidet av Ocean Futures, er blitt et referanseverk for arktisk skipsfart. Centre for High North Logistics er i ferd med å etablere seg i Kirkenes, og vil i nært samarbeid med Barentssekretariatet og Barentsinstituttet tilby oppdatert kunnskap om transport og logistikk i arktiske farvann. Maritimt Forum Nord har tatt initiativet til å opprette en Arktisk Maritim Klynge som har som målsetting å gjøre den maritime næringen i nord mer konkurransedyktig og dermed bidra til økt verdiskaping.

·       Det er positivt at det kommer slike initiativer. For meg er det viktig å understreke at vi må se disse i sammenheng. Det er viktig at de samordnes og samarbeider. Og det er avgjørende å trekke på nasjonal kompetanse der den finnes. Hele nasjonen må trekke sammen slik at vi får konkurransefortrinn i utviklingen av arktisk skipsfart i tiden som kommer.

·       Petroleumsvirksomhet er et annet viktig område som byr på muligheter for økt næringsvirksomhet. Snøhvitfeltet er i full drift med verdens første – og hittil eneste – LNG-anlegg i Arktis. Goliatfeltet bygges nå ut, og operatøren ENI Norge søker i disse dager etter lærlinger. Dette gir en god mulighet for ungdom, ikke minst her i Finnmark, til å kvalifisere seg for spennende jobber innenfor denne viktige næringen. Og det er gledelig å se at Nord-Norges eget oljeselskap, North Energy, også bygger opp et kompetansemiljø i Alta.

·       Vi vet at Arktis er rikt på olje og gass. Det anslås at over 22 % av verdens uoppdagede petroleumsressurser finnes i dette området – 30 % av gassen og 13 % av oljen. Det meste av dette er i Russland, men også på norsk side av den nå avklarte delelinjen kan det finnes nye ressurser.

·       Med Norges 40-årige historie fra olje- og gassvirksomhet off-shore har vi den erfaring og ekspertise som trengs for å delta i ressursutvinningen i det arktiske området, og sikre at dette skjer på en sikker og bærekraftig måte. 

·       Vi må huske dette: Grensen i seg selv skaper ikke verdier. Det gjør vi gjennom kontinuerlig arbeid og innsats. Men grensen skaper forutsigbare og stabile rammevilkår – viktige forutsetninger for verdiskapning!

·       Delelinjeavtalen ligger som kjent nå i Stortinget og Dumaen for ratifisering, og vi regner med at denne prosessen snart vil være fullført slik at den kan tre i kraft.  Avtalen er av stor betydning ikke bare fordi den har avklart grenselinjens gang til havs, men også fordi den er en avtale om samarbeid mellom Norge og Russland.

·       Avtalen innebærer videreføring av det gode samarbeidet som vi har når det gjelder fiskeriforvaltning i Barentshavet.

·       Norge og Russland er også enige om å samarbeide om utvinning av eventuelle grenseoverskridende felt i det nye området. De såkalte unitiseringsbestemmelsene i avtalen fastsetter detaljerte regler for dette, etter modell av det samarbeidet vi har på grensekryssende felt i Nordsjøen. Dersom man finner slike felt, vil det åpne for nye dimensjoner i det norsk-russiske samarbeidet.

·       Det er derfor viktig at vi ivaretar vår posisjon som en troverdig og konkurransedyktig partner. Vi vet at norsk offshoreteknologi er på verdenstoppen. Gazproms valg av Statoil som én av partnerne for utviklingen av Stockmanfeltet er en klar illustrasjon på det.

·       La meg i denne sammenheng også nevne at Norge og Russland siden 2007 har hatt et samarbeidsprosjekt om å harmonisere helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder for olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Prosjektet ledes av Det norske Veritas og Gazprom, og alle de tunge industrielle aktørene i Barentshavet deltar. Sammen med DnV tenker vi nå på hvordan vi kan ta disse erfaringene med oss også til andre arktiske land hvor det drives eller planlegges petroleumsvirksomhet.

 

Muligheter for næringslivet i nord

·       I følge det britiske tidsskriftet ”Monocle” er Barentsregionen nå regnet som et av de fem mest lovende områder i verden for næringsvirkomhet. Begrunnelsen for dette er de forhold jeg allerede har vært innom: økt skipstrafikk, potensialet for nye petroleumsressurser og sist men ikke minst delelinjeavtalen mellom Norge og Russland.

·       Med andre ord løftes de tre driverne i vår nordområdepolitikk også fram av internasjonale analytikere og observatører.

·       Greier vi så å omsette dette til økt næringsvirksomhet i nord? I sin oppsummering av næringslivsåret 2010 skriver regiondirektør Marit Helene Pedersen i avisen Finnmarken at ”Finnmark går godt”. Det er en gledelig melding. Finnmark har landets høyeste eksportvekst for annet år på rad, og det er særlig sjømat, kondensat fra Melkøya og mineraler fra bl.a. Sør-Varanger som er forklaringen.

·       Ett av tiltakene i nordområdene jeg spesielt vil trekke fram, er kartlegging av mineralressursene i landsdelen. Regjeringen har satt av 105 millioner kroner over en fireårsperiode for kartlegging av malm- og mineralressursene i Norge, med hovedfokus på nord. Prisen på mineraler er på vei opp. Bare i Sør-Varanger, Rana, Kvalsund og Brønnøy finnes det dokumenterte forekomster til en verdi på over 260 milliarder kroner.

·       Dette er en lovende utvikling. For Nord-Norge gir nærheten til store fiskeressurser, olje- og gass, mineralressurser og ikke minst nærheten til Russland store fortrinn. Mulighetene ligger der, og det er opp til næringslivet og investorer å utnytte dem.

·       Norske bedrifter i Nordvest-Russland er slett ikke bare avhengig av utviklingen innen olje og gass. Bank, bemanning, el-produksjon, handel, hotelldrift er i dag lønnsomme investeringer. Grenseoverskridende turisme byr på spennende muligheter. Dette avhenger av at rammevilkårene er gode nok.

·       Myndighetene på begge sider av grensen har et ansvar for å legge til rette. Hvis våre russiske partnere virkelig ønsker utenlandske investeringer og eiere i grenseområdet, må signalene og rammevilkårene være klare.  Dersom Russland forbyr utenlandsk eierskap i bortimot hele Murmansk og Arkhangelsk fylker, er det et signal om det motsatte. Slike spørsmål må vi kunne drøfte åpent som gode partnere.

·       De siste fire – fem årene har vi tatt viktige steg for å sette denne visjonen ut i livet. Nordområdene er satt på den internasjonale dagsorden på en helt annen måte enn før, og Norge er anerkjent som en ledende og kompetent nasjon på dette feltet. Vi samarbeider tett med de andre arktiske stater både internasjonalt i Arktisk Råd og regionalt i Barentssamarbeidet.

 

Regjeringens nordområdesatsing: Nærvær, aktivitet, kunnskap

·       For regjeringen er nordområdene fortsatt den viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken. Dette følger vi opp på budsjettene – for 2011 er det bevilget 1,2 milliarder kroner til nordområdetiltak, en økning på 15 % fra året før.

·       ”Nye byggesteiner i nord” – det er vårt langtidsprogram. Byggesteinene settes ut en for en. Vi er godt i gang med å gjennomføre tiltakene – pr. i dag er 80 % av prosjektene omtalt i rapporten satt i gang. Vi arbeider målrettet for å realisere alle disse tiltakene.

·       Vi har sagt om vår nordområdesatsing at den skal være tuftet på nærvær, aktivitet og kunnskap.

·       Kunnskap er helt grunnleggende for å utvikle nordområdepolitikken videre. Kunnskap om klimaendringene og de utfordringer og muligheter som følger av disse. Kunnskap om ny teknologi og nye næringsveier. Og også kunnskap om våre nabofolk. Kunnskap skaper grunnlag for nye investeringer, ny verdiskaping og nye sysselsetting.

·       Kunnskap og kompetanse går på tvers av grensene. Russere er i dag den største gruppen av utenlandske studenter i Norge – med totalt 1035 studenter. Utfordringen er å få norske studenter til å ta utdanning i Russland. Der har vi et stykke vei å gå – 145 nordmenn studerer i Russland. Det bør være en strategisk satsing å øke dette antallet slik at vi får flere nordmenn med erfaring og kompetanse fra Russland. Det vil være positivt også for næringssamarbeidet. Utenriksdepartementet har besluttet å inngå en ny rammeavtale med Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) for å bidra til økt utdanningsutveksling mellom Norge og Russland, og vi vil også inngå en ny rammeavtale med Forskningsrådet om forskningssamarbeid med Russland.

·       Iflg Forskningsrådets statistikk: Totalt ca 2,7 milliarder kroner ble satt av til ulike forskningsprogrammer i og om nordområdene i 2009 [siste år med tilgjengelig statistikk].

·       Dette er en betydelig satsing. Men investering i kunnskap er noe av det viktigste vi kan gjøre. Dette er nødvendig ikke bare for å øke forskernes kunnskaper, men for å anvende ny innsikt til for å bygge opp kompetanse og legge til rette for et innovativt næringsliv. Satsingen på marin bioprospektering er et godt eksempel på at forskning kan føre til ny næringsvirksomhet. Næringsutvikling og kunnskapsbygging henger tett sammen.

·       Det er knyttet en rekke bånd mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Jeg bivånet selv undertegningen av samarbeidsavtaler mellom Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland med Det føderale universitet i Arkhangelsk i september i fjor. Jeg mener det også er viktig å trekke næringslivet med i et langsiktig samarbeid for å høyne kvalifikasjonene og skape større fleksibilitet i arbeidsmarkedet i regionen.

 

Politikkutvikling – ny Stortingsmelding i vår

·       Nordområdesatsingen er uttrykk for en langsiktig, strategisk politikk. I nordområdene ligger noen av Norges mest sentrale interesser. Ingen andre land har en så stor andel av sin befolkning nord for polarsirkelen. Vi rår over betydelige ressurser både i havområdene i nord og på land, og vi har en lang tradisjon for og et ansvar i å forvalte disse på en bærekraftig måte. Nordområdepolitikken må forholde seg til nye utviklingstrekk, og må derfor være dynamisk og fremtidsrettet.

·       Vi ser nå et behov for å summere opp de viktigste utviklingstrekkene i nordområdene de siste årene, og stake opp kursen framover. Nye utfordringer krever ny politikkutforming. Dette vil vi gjøre i en stortingsmelding som vil bli oversendt Stortinget før sommerferien. Her vil vi analysere utviklingen i nordområdene og Arktis ut fra et utenrikspolitisk perspektiv. Sammen med revidert forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet og Petroleumsmeldingen, som også kommer i løpet av våren, vil UDs stortingsmelding utgjøre et samlet grunnlag for vår nordområdepolitikk i årene framover.

·       I arbeidet med meldingen er det viktig for oss å ha en god dialog med de regionale aktører i nord. Jeg har mottatt et spennende innspill om de regionale perspektiver, ført i pennen av Barentssekretariatet, som vi hadde anledning til å drøfte nærmere over frokost i dag morges. Dette tar vi med oss videre i prosessen.

·       Nordområdeutvalget er en sentral dialogpartner for oss både i forhold til stortingsmeldingen og i nordområdepolitikken generelt. Utvalget løfter i sine innspill fram en rekke sentrale problemstillinger bl.a. innen næringsutvikling, transport og logistikk, ressursutnyttelse og ikke minst kunnskap og kompetanse.  

 

Avslutning

·       Barents Spektakel og Kirkeneskonferansen dreier seg nettopp om dette: å skape en arena for formidling av kunnskap og mellomfolkelig forståelse. Her skal Norge ligge i forkant.

·       I Barentsregionen er vi kommet langt i å bygge ned gamle stengsler, både fysiske og mentale. Men vi har fortsatt en vei å gå for å utnytte bedre potensialet for næringssamarbeid over grensene. For å få til dette må vi trekke sammen, både regionalt og nasjonalt. Fra politisk side kan jeg love at vi vil arbeide målrettet med våre russiske kolleger for å legge rammevilkårene best mulig til rette for å styrke det grenseregionale samarbeidet, også for næringslivet.  

·       Min visjon er at grensen mellom Norge og Russland en gang i fremtiden skal være like åpen som grensen mellom Norge og Sverige. Vi er ikke der ennå, og for å komme dit, må vi arbeide langsiktig og tålmodig. Ved felles innsats – næringsliv, kulturliv, lokale, regionale og sentrale myndigheter – kan vi nærme oss dette målet skritt for skritt.