KPMG-konferansen 2011: ”Emerging Markets – Opportunities and Challenges”

Noen utvalgte hovedpunkter.

Hør hele Støres innlegg (opptak)
Opptak 1 - Opptak 2 

Hovedforedragsholder var den internasjonalt kjente redaktøren og forfatteren Fahreed Zakaria. I sitt innlegg la utenriksminister Jonas Gahr Støre blant annet vekt på:

• Når det er snakk om vekstmarkeder bør vi også se til nordområdene: store energi- og råvareressurser koblet med muligheter for redusert transportvei mot vekstmarkedene i Asia, noe som vil skape vekst. ”Det norske Nokia” er i nord, i grensenittet mellom energi, naturressurser og transportmuligheter.
  
  
• Den norske velferdsmodellen er så robust at befolkningens tillit og tilslutning til den vil forbli høy, selv med flere innvandrere i Norge.
  
  
• Det er en styrke for Norge med en åpen økonomi, og vi må ha et konkurransedyktig næringsliv. Derfor vil det også regulere seg selv; husk at kunnskapsmedarbeidere i Norge faktisk er ”billige”.
  
  
• Om 20 år vil vår viktigste verdiskapning fortsatt skje langs kysten, fra det vi har i havet og videreforedling av dette på land. I tillegg til olje og gass har vi andre betydelige eksisterende ressurser, som fiskerinæringen. Men dette er bare starten. Det er for eksempel 10 000 organismer på havbunnen, som kan være viktige ingredienser til både legemiddel- og næringsmiddelindustrien.
  
  
• Det er mange som mener vi bør intensivere forskningsinvesteringer innenfor enkeltstående områder. Jeg tror på en bred tilnærming og på samspillet mellom en bred tilnærming og næringsutviklernes egne initiativ. Oppdrettsnæringen er et godt eksempel på at dette virker.
  
  
• Norge har også lyktes godt ved verken å politisere energiressursene eller forvaltning av oljefondet.
  
  
• Verden er styrt etter en ”post – annen verdenskrig” – idé. Vi har gått fra å ha en ”bipolar” verden, via en ”unipolar” og ”multipolar” verden, til at vi nå har en ”null-polar” verden. Den største utfordringen er at vi ikke bl.a. har noen utvikling innenfor verdenshandelens struktur og organisering. WTO klarer ikke å få til konsensus globalt sett, fordi det nå er langt ”flere land som bestemmer”.